Problematisk rekrutteringsstunt

Da Politihøgskolen (PHS) la ut et Instagram-innlegg om sitt nye rekrutteringsstunt, der Martine Lunde får prøve seg som politi var nok tanken at dette skulle være et positivt innslag. Imidlertid var det innen kort tid flere studenter som i kommentarfeltet viste sin frustrasjon med skolens prioriteringer og seriens timing. Den første kritiske kommentaren fikk raskt over 400 «likes», flere studenter meldte seg på, og innen dagen var omme var hendelsen omtalt i Nettavisen.

Selv om dette må ha kommet overraskende på PHS er jeg som student ikke overrasket. Denne saken har mange nivåer, og når skolen forklarer reaksjonene med at timingen kunne vært bedre og at studentene er frustrert over lite fysisk undervisning, er det en forenkling av situasjonen.

Først og fremst er dette et symptom på hvor frustrerte studentene er over skolens koronahåndtering, og hvor lite de føler seg sett av skolen. Hvis PHS i større grad hadde kommunisert skikkelig med studentene, hatt fingeren på pulsen og møtt studentenes behov, hadde kanskje disse reaksjonene vært unngått.

LES OGSÅ: Politistudenter provosert av TV 2-serie

Smittevernreglene studentene har forholdt seg til har vært strenge, og uten noen unntak. En student med samboer og spedbarn liggende på intensiven opplevde å ikke få unntak fra isolasjon på leir for å besøke dem, mens Lunde og TV-crewet fikk det. De har visstnok måttet avgi daglige koronatester, men det har ikke studentene fått vite. Det er uansett forståelig at studentene reagerer på denne forskjellsbehandlingen gitt situasjonen de står i. Når det ikke blir gitt unntak for studenter med helt spesielle behov, oppleves det ikke greit at man ruller ut den røde løperen for Lunde.

I tillegg opplever studenter som føler de ikke får nok praktisk trening og undervisning før de går ut i praksis, at en influenser møtes med åpne armer. Alle har forståelse for nødvendigheten av smitteverntiltak og at dette ikke er noe PHS kan velge om den vil forholde seg til. Samtidig har skolen gjennom pandemien i liten grad vist studentene at de er i forkant, og at det jobbes hardt for å få gjennomført så mye praktisk undervisning som mulig. Dette gjør skolens prioriteringer med rette provoserende.

Uavhengig av pandemien er det forståelig at det stilles spørsmål om hvor gjennomtenkt denne TV-serien er fra skolens side. PHS sier at dette var noe de fikk tilbud om, og ikke noe de har initiert selv. Det er derfor ikke en del av en gjennomtenkt strategi, men snarere en PR-jippo de har kastet seg på.

En kan spørre seg om dette programmet har en hensiktsmessig profil med tanke på rekruttering. Martine Lunde fremstår som en sympatisk person. Allikevel har hun en «influenserprofil» som mange studenter og betjenter ikke kjenner seg igjen i, og som mange føler ikke er egnet for å representere dem eller studiet.

Skolen kommer med flere argumenter både for tidspunkt og metode. Det argumenteres for at man ikke kan stanse all rekrutteringsaktivitet selv om det er pandemi.

Dette er et forståelig standpunkt, men som mange studenter påpeker har PHS jevnt høye søkertall, og i år har det vært det høyeste siden 2018 med 4284 søkere på 400 studieplasser. Var dette virkelig tiden for dette stuntet?

I noen av svarene til skolen sies det at de sikter seg inn mot en ung målgruppe. Samtidig møtes kritikk av at programmet tilsynelatende viser frem spesialistutdanning langt unna normal grunnutdanning, med at tanken er å rekruttere flere kvinner til spesialistutdanningene. At dette programmet skal rekruttere til spesialistutdanning virker pussig. Målgruppen for videreutdanning er først og fremst de som allerede jobber i politiet, og denne gruppen vil trolig ikke påvirkes nevneverdig av en influenser som får prøve å rappellere fra helikopter.

PHS skal ha for at de har svart flittig på Instagram, også der brukere har kommet med kritikk. Kanskje bør studentene benytte seg av denne kanalen i fremtiden også.

LES OGSÅ: Debatten rundt TV2-serie: Når ble «likes» viktigere enn tillit, omdømme og respekt?