MINSTEKRAV: Når problemet med uønsket seksuell oppmerksomhet først er så framtredende som det er, bør minstekravet være gode varslingsrutiner og en verdig oppfølging, skriver innleggsforfatteren. Bildet er et illustrasjonsfoto tatt i en annen sammenheng.

STUDENTROPET

Uønsket seksuell oppmerksomhet

Det er mange aspekter som må drøftes og holdninger som må endres for å redusere uønsket seksuell oppmerksomhet.

Publisert

Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens holdning.

Som ny student på Politihøgskolen ble man møtt med plakater hengende på skolen om å «være modig», å «vise respekt» og å «si ifra» om uønsket atferd.

I løpet av oppstartsuka i august hadde vi egne timer satt av til å snakke om hvordan man kan si ifra dersom man opplever uønsket seksuell oppmerksomhet, og hvordan man skal være gode medstudenter.

Dette ga en opplevelse av at skolen er en trygg arena med høy takhøyde for å varsle, og en nulltoleranse for slik atferd.

Da er det skummelt å forberede seg på et år i praksis og et videre yrkesliv i etaten, når undersøkelser og statistikk tyder på at denne tryggheten ikke nødvendigvis er å finne utenfor skolen. Selv forbundsleder i Politiets Fellesforbund, Unn Alma Skatvold, har gått ut med et vedtak som anbefaler medlemmer om å avstå fra å varsle. Ikke fordi man ønsker at folk tier, men fordi den psykiske og fysiske belastningen for den som varsler blir for stor.

Det kan tyde på at studenter og ansatte ikke nødvendigvis er redde for å si ifra, men at oppfølgingen man får etter å ha varslet ikke strekker til.

Da råder frykten for å ikke bli trodd, å bli utestengt i det sosiale miljøet, og i verste fall måtte bytte jobb på grunn av utfallet av varslingen.

Da råder frykten for å ikke bli trodd, å bli utestengt i det sosiale miljøet, og i verste fall måtte bytte jobb på grunn av utfallet av varslingen.

Dette ser man også i arbeidsmiljøundersøkelsen som ble gjennomført i mars i år.

Der opplyser 30 prosent av de som har meldt ifra om uønsket seksuell oppmerksomhet at denne varslingen i liten eller svært liten grad blir fulgt opp på en ordentlig måte.

Her er det også forskjell på kjønnene, og ser man bare på menn, øker tallet til 41 prosent. Dette er triste tall når det i samme undersøkelse vises til at «medarbeidere som opplever å ha fått god oppfølging etter å ha sagt ifra om uønsket seksuell oppmerksomhet opplever i stor grad at atferden opphører».

At de ansatte føler seg trygge og ivaretatt på jobb bør være en av de viktigste prioritetene på en arbeidsplass.

Som en ny student og en framtidig jobbsøker, håper jeg på en endring i dette. At de ansatte føler seg trygge og ivaretatt på jobb bør være en av de viktigste prioritetene på en arbeidsplass. Det er godt å se at det blir gjort undersøkelser og at ulike grupper innad i politiet jobber for en endring på dette området, men det er fortsatt en lang vei å gå og en stor debatt å ta.

Det er mange aspekter som må drøftes og holdninger som må endres for å redusere uønsket seksuell oppmerksomhet. Men når problemet først er så framtredende som det er, bør minstekravet være gode varslingsruter og en verdig oppfølging.

Powered by Labrador CMS