Sklisokk anno 2022

Er du generasjonen som husker den gode, gamle sklisokken? Den vi brukte på turninga, som kom i alle farger og mønstre? Jeg minnes den godt, og var på 1980-tallet veldig stolt over å ha en silkemyk og smidig sak på foten med bunnsolid grep. På den tiden var den eid av alle jeg kjente – kanskje ikke så rart, da det var det eneste lovlige fotplagget i gymsalen på skolen.

Nesten 40 år senere er den «på en måte» tilbake. Man skulle nesten tro ingeniørene i Salomon var i samme turnklasse som meg, og hadde tatt med seg de to viktigste egenskapene fra sklisokken inn i en nymotens støvel. Altså Speed Assault 2.

I denne testen valgte jeg bort en høy modell med tungt og slitesterkt preg, og en annen modell med middels ankelhøyde og et mer taktisk og robust utseende. Jeg syntes det var interessant å prøve en modell hvor spesifikasjonene skulle matches opp mot sommerhalvåret, og hvor man etter endt dag eller tur ikke skulle få den såkalte «slalåmstøvel-opplevelsen».

Det er mye bra med denne skoen, og noe er ikke fullt så bra. Bortsett fra vinterhalvåret med snø, slaps og is, har den fått prøvd seg på alle andre fronter.

Hva er bra med Speed Assault 2? Definitivt de to egenskapene jeg innledet med, som gjenskapte minnet av sklisokken. Den er superlett med sine 320 gram, og har materiale som står i stil. Det føles rett og slett som man tar på seg en smidig sokk, og selv etter mange timer kommer ikke suget etter å måtte ta den av for å avlaste tottelottene.

Jeg var likevel spent på hva slags odør jeg ville slippe løs når jeg tok skoen av meg. Her antar jeg det meget tekniske materialet med mye pusting har kommet til sin rett. Null lukt – all den tid man kan si det om aktiv bruk av sko og støvler.

Skoens grep. Fenomenalt! Dette var noe av det jeg var mest skeptisk til før testing. I mange år har jeg slitt med dårlige ankler, og har av den grunn bitt på robuste sko med høyt feste og grep. Denne lettvekteren av en sko, som på ingen måte er robust, har likevel et underlag og grep som er likt og tidvis bedre enn mange andre jeg har brukt. Dette har vist seg både i fjell og på asfalt, på tørt og vått føre.

Apropos vått føre. Dette er ikke en gummistøvel. Den blir våt raskere enn mange andre kjente merker vi er vant med. Den er derimot rask til å tørke seg selv. Nok en gang tilegner jeg det egenskapene i materialet.

Dette er heller ingen sko for dem som er redd for å bli tråkket på tærne. De gode egenskapene i materiale og vekt, går på bekostning av nettopp dette. Den har riktignok forsterket tupp, men ikke på nivå med vernesko.

Som nevnt er ikke skoen testet i kulde. Jeg er ikke positiv til at den skal kunne holde meg varm under ett visst nivå. Men det er heller ikke intensjonen.

Skoen har en såkalt «quicklace», eller hurtigsnøring på norsk. Når man tar dem på seg, er prosessen effektiv og grei, og man putter restene av lissa ned i ei lita lomme foran på flaffen etter å ha strammet låsen med et tannhjul. Denne låsen har jeg opplevd gjentatte ganger går opp etter kort tid, og jeg må gjenta prosessen mange ganger i løpet av 8-10 timer.

Rent teknisk er Speed Assault basert på teknologien til Salomons terrengløpesko. Intensjonen er å være lette, raske og ha godt grep, samt pustende materiale. Og det er nettopp det jeg ønsket å teste.

De som synes den er noe liten og enkel, og mangler den robuste kvaliteten som man trenger på jakt og fiske og vinterstid, må nok se seg om etter noe annet. Men de som leter etter det skoens intensjon tilbyr, samt ønsker noe meget godt på foten i varme måneder: Go for it!

Les flere tester her.