Samiske barn går under radaren: Barnehusene har trolig feiltolket loven

– Jeg er hundre prosent sikker på at samiske barn blir avhørt på andre barnehus i landet, men fordi de ikke har nok bevissthet får de det ikke med seg. Da blir de behandlet som norske barn. Det er det det handler om.

Det forteller leder ved statens barnehus i Tromsø, Are Evang.

Han er bekymret for at de samiske barna som avhøres ved barnehusene i Norge går under radaren.

Politiforum har spurt alle barnehusene i Norge om de i løpet av de tre siste årene har hatt samiske barn inne til avhør. Kun barnehuset i Tromsø og Bodø svarer klart ja.

I Bodø har avhørene av barn med samisk bakgrunn spesielt vært tilknyttet Tysfjordsaken.

Selv om det de siste tre årene har vært avhørt samiske barn i Bodø, er antallet usikkert, da det ikke er noen rutiner for å registrere barns samiske tilknytning.

Den eneste statistikken barnehuset i Bodø fører vedrørende kulturell eller etnisk bakgrunn, er om barna eller foreldrene har bakgrunn fra andre land enn Norge, ifølge psykologstudent Gjermund Aressønn Haakenstad.

Barnehuset i Oslo opplyser derimot at de i løpet av 14 år ikke har registrert ett eneste avhør av samiske barn.

De fleste barnehusene sier de ikke kan huske å ha avhørt samiske barn i det hele tatt.

Før barn skal inn til avhør på barnehusene, samler politiet inn opplysninger i saken.

Nettopp da er det kritisk at det oppdages om barnet er samisk, og eventuelt har et annet morsmål enn norsk, forteller Evang.

Om det er behov for tolk må denne nemlig skaffes tidlig. I tillegg må man få tak i samisk avhører.

– Her på barnehuset i Tromsø har vi gode rutiner, men det hjelper ikke. Rutinene må starte tidligere i politiarbeidet. Hvis vi oppdager at et barn er samisk når det kommer til barnehuset for avhør, er det for sent, sier han.

Det er vanskelig å tallfeste antall barn med samisk tilknytning som kanskje ikke har blitt fanget opp.

Evang anslår at det er snakk om mellom fem og femten samiske barn som avhøres på barnehuset i Tromsø i løpet av et år.

Noen år tilbake var det under fem i året. Fordi samiske barn kan snakke norsk og ofte har norske navn, frykter lederen ved barnehuset mørketall.

– Vi vet noe om forekomsten av vold i samiske samfunn, som er høyere enn blant etniske nordmenn. Så det burde vært flere samiske barn i avhør enn det vi klarer å få med oss, sier Evang.

Oppdages ikke

Det finnes ingen komplett statistikk over hvor mange samer som bor i Norge. De sikreste tallene er Sametingets valgmanntall.

For å melde seg inn i manntallet må man oppfatte seg selv som same, enten ha samisk som hjemmespråk, ha samisk slekt eller være barn av en person som står eller har stått oppført i manntallet.

Ifølge Sametinget var over 20.000 personer innskrevet i 2021. Tromsø, Kautokeino og Alta er de kommunene med flest innbyggere registrert i samemanntallet, ifølge en oversikt fra 2019.

Rita Thomassen er spesialrådgiver med nasjonalt samisk ansvar ved barnehuset i Tromsø; et ansvar dette barnehuset har hatt siden 2012. Innholdet i Thomassens stilling måtte Evang lete for å finne fram da Politiforum besøkte barnehuset.

– Det er veldig lite spesifisert. Så innholdet i stillingen har vi skapt selv, sier han.

Et viktig ansvar i stillingen er å kunne rådføre de andre barnehusene i landet ved saker der samiske barn skal avhøres.

Men Thomassen, som selv er same, kan kun huske ett eneste bistandsspørsmål mens hun har vært i stillingen.

Evang sier han ikke kan huske en eneste sak der de har bistått med samisk kompetanse.

Dette til tross for at de har hatt møter med alle barnehusene og fortalt om tilbudet som finnes.

Selv tror Thomassen at ingen har bedt om bistand fordi det ikke oppdages samiske barn i avhør rundt om i landet.

– Det er forskjellige måter å oppdage det på. Enten om barnet har et samisk navn, eller er fra indre Finnmark eller et område der det snakkes samisk. Da er det ofte etterforskeren som undersøker og eventuelt tar kontakt med foreldre eller trygghetsperson for å høre hva slags språk barnet snakker som førstespråk, sier hun.

Thomassen er opptatt av å gi et likeverdig tilbud til alle barn.

Da må man også få muligheten til å snakke sitt «følelsesspråk», som hun kaller det. Inne på kontoret hennes sitter to dukker i kofte.

De fungerer som samiske gjenkjennelsesmarkører rundt om i barnehuset. Ikke sjeldent har de vært en samtaleåpner.

– Jeg har flere barn som har spurt meg spørsmål direkte: «Er du same?». Når jeg svarer «ja», får jeg til svar at «det er jeg også». Slik kan vi også oppdage hverandre. Da møtes vi på et annet nivå. De møter liksom noen hjemmefra. Det er vanskelig å beskrive, men vi får da en nærmere kontakt. Vi møter hverandre med en innenifra-forståelse, sier hun.

Sjansen for å bli behandlet som same øker ved at barnet eller foreldrene har samisk navn, kommer fra et samisk geografisk område, om foreldre sier ifra, eller går på en samisk skole eller avdeling.

Mange samiske barn snakker norsk, kanskje bedre enn samisk, blandt annet på grunn av den sterke førte fornorskningpolitikken, forteller Thomassen.

Heldigvis, understreker hun, øker bevisstheten. Samtidig mener hun det er for få ansatte i politiet som snakker samisk og selv har samisk bakgrunn, noe også Politidirektoratet anerkjenner i en handlingsplan for å øke mangfoldet i etaten.

Evang synes det er viktig å si at han ikke opplever noen motstand mot å prioritere det samiske i politiarbeidet. Det er ikke manglende vilje det står på, men kunnskap, mener han.

– Det kan være kjempeflinke folk, men hvis man ikke har rutiner og er bevisst risikerer man å ikke få det med seg. Vi må helt i de ytterste leddene, i hvert fall på etterforskernivå. Det er de som skal nøste i sakene og planlegge avhør, sier Evang.

Registreres ikke

Barnehusene har ikke noe eget system for å registrere antall samiske barn som har vært til avhør.

Det finnes heller ikke noen rutiner for å spørre barnet om de har et annet språk enn norsk som de ønsker å bruke under avhøret, dersom det ikke har dukket opp opplysninger om dette under forberedelsen av avhøret.

Evang forteller at grunnen til at de ikke har registrert eller spurt direkte om etnisitet, er at de har tolket loven til at dette ikke er lov å spørre om.

Datatilsynet mener imidlertid at barnehusene trolig har tolket lovverket feil. Retten til personvern må balanseres mot andre rettigheter, som retten til å få ivaretatt sin kultur og språk som urfolk, mener juridisk fagdirektør Susanne Lie.

– Datatilsynet mener man har mulighet til å registrere at et barn er samisk, og at man også kan ha en plikt til å gjøre dette for å ivareta deres rettigheter. Det blir veldig vanskelig å ivareta barns samiske språk og kultur hvis ingen vet at de er samiske, sier Lie.

Hennes inntrykk er at barnehusene trolig kan ha praktisert lovverket for strengt og at personvernhensyn er tillagt for stor vekt.

– Det er veldig uheldig, og det kan få konsekvenser for hva slags opplysninger barnehuset formidler videre til for eksempel barnevernet. Som minoritet har man rett på å få ivaretatt sitt språk og sin kultur, sier hun.

Personvernregelverket er ganske komplekst, men er tydelig på at det krever rettslig grunnlag for all behandling av personopplysninger, inkludert etnisk bakgrunn.

Utgangspunktet er at det er forbudt å behandle opplysninger som handler om folks etnisitet.

– Men det er flere unntak, og mange av disse er relevante for offentlig sektor. Spesielt gjelder dette tjenester som skal ivareta viktige samfunnsinteresser, som helse- og sosialtjenester. For offentlig sektor generelt er det tillatt med utstrakt behandling av personopplysninger for å yte gode tjenester, presiserer Lie.

– Hva kan konsekvensene bli for barna i tilrettelagte avhør om man ikke registrerer dette?

– Barnehuset har en koordinerende funksjon, og da kan det være viktig at man får med seg at et barn er samisk. Dette kan være opplagt hvis det er behov for tolk, men hvis barnet og familien snakker norsk blir man kanskje ikke fanget opp om man ikke får spørsmålet om etnisitet. Mange samiske barn er kanskje mer komfortable med å forklare seg på samisk enn norsk, og dette er spesielt viktig sett den sårbare situasjonen de befinner seg i, svarer hun.

Fagdirektøren foreslår at barnehusene nå gjennomgår sine rutiner om hvordan de forholder seg til samiske barns rett til å få ivaretatt språk og kultur.

Uten at Lie vil gå inn på lovverket som politiet må forholde seg til konkret, legger hun til at menneskerettighetene gjelder uansett samfunnsområde, også for politiet.

– Hvis man er en minoritet, skal man kunne velge om man vil bli behandlet som en minoritet eller ikke, det valget skal du få. Men hvis ingen løfter temaet om man er samisk eller ikke, mister man denne muligheten. Det kan gi ganske uheldige utslag, sier hun.

Anmeldes ikke

Flere undersøkelser og forskningsprosjekter har belyst at folk fra den samiske befolkningen er mer utsatt for vold og overgrep enn ikke-samer.

Helse- og levekårsstudien «Saminor 2» avdekket at personer med samisk bakgrunn, og særlig samiske kvinner, opplyser at de er mer utsatt for seksuelle overgrep og vold enn personer uten samisk bakgrunn i samme geografiske område.

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) har pekt på at tette relasjoner og avhengighet innad i samiske familier og slekter medvirker til at vold i nære relasjoner ikke kommer frem i lyset og blir anmeldt.

Det kan gjøre at de som har ansvar for å hjelpe erfarer at samiske familier og lokalmiljøer «ordner opp innad», og at vanskelige ting i familien blir belagt med taushet.

Det er denne kunnskapen som får Rita Thomassen og Are Evang i Tromsø til å stille spørsmål ved hvorfor det ikke er registrert flere samiske tilrettelagte avhør i Norge.

Thomassen sier det er få voldssaker, men flest seksuelle overgrepssaker der samiske barn er til avhør.

− Vi erfarer flest tilrettelagte avhør av samiske jenter i seksuelle overgrep-saker der den mistenkte er utenfor den samiske familien. En kan undres over hvorfor ikke vi har flere samiske voldssaker der mistenkte er en i familien?, spør hun.

Rådgiveren peker på flere mulige årsakssammenhenger i det samiske samfunnet som påvirker antall samiske tilrettelagte avhør.

Taushet rundt tema, ønske om å klare seg selv og ikke bry andre, og følelsen av skam og avmakt preger ennå samisk befolkning, mener hun.

Kollektivismen og den gjensidige avhengigheten til hverandre står sterkt i samisk storfamilie, spesielt i reindriften.

− I tillegg ser vi at vi har en vei å gå for å øke tilliten til hjelpetjenestene. Derfor er det viktig at likeverdige tjenester blir satt på dagsorden, sier hun.

I en rapport fra 2018, skriver Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) at ulike språk- og kulturforskjeller kan representere en barriere for den samiske voldsutsatte i møtet med hjelpeapparatet, noe som kan gjøre det vanskeligere å få hjelp.

NKVTS mener på sin side at samiske voldsutsatte har behov for et språk og kultursensitivt hjelpetilbud.

I NKVTS-rapporten «Om du tør å spørre, tør folk å svare», opplyste deltakerne at temaet vold og overgrep holdes tettere til brystet og innad i familien i samiske samfunn, og særlig i små lokalmiljøer hvor «alle kjenner alle».

Deltakerne mente risikoen for å oppløse familiebånd og destabilisere samarbeid mellom slekter, gjør at voldsutsatte ikke melder fra til utenforstående.

Frykten for å måtte bryte opp fra fellesskapet og miste både familien sin og dermed sin samiske identitet, gjør at overgrepet blir holdt skjult.

Anne Siv Åvitsland, som har det faglige ansvaret for barnehusene i Politidirektoratet (POD), sier det er flere forhold som kan påvirke antall avhør av barn per år.

Det kan være forhold både innenfor og utenfor politiets kontroll.

− Antall gjennomførte tilrettelagte avhør av samiske barn sett i forhold til antall gjennomførte tilrettelagte avhør av barn for øvrig, kan synes å være lavt. Etableringen av barnehuset i Finnmark er ventet å gi en effekt på antall tilrettelagte avhør av samiske barn i fremtiden, sier hun.

Åvitsland viser til at det i handlingsplanen for å styrke politiets arbeid innen mangfold, også har fokus på samisk urbefolkning.

− Vil dere se på om barnehusene bør registrere etnisitet?

− Dersom det viser seg at loven gir adgang til å registrere etnisitet vil POD vurdere om det skal innføres registrering.

Are Evang forteller de har tolket regelverket slik at opplysninger om samisk bakgrunn er særlig sensitive personopplysninger, og derfor ulovlig å registrere.

Men etter at de deltok på et seminar om temaet i regi av Sametinget, har de forstått at de sannsynligvis har tolket regelverket for strengt.

Spørsmålet er nå spilt inn til Politidirektoratet, der det er til juridisk vurdering.

− Dersom det viser seg at vi har lov til å registrere samisk tilhørighet, tror jeg det vil gi oss bedre oversikt og bedre verktøy til å gi likeverdig og tilpasset tilbud til samiske barn, sier han.

– Ikke et samisk barnehus

Om få år vil et splitter nytt barnehus være på plass i Finnmark politidistrikt.

Dette barnehuset skal overta det nasjonale ansvaret for å ivareta og følge opp de samiske barna som skal avhøres.

Hva dette ansvaret innebærer, er imidlertid ikke nedskrevet noe sted, ifølge Åvitsland i POD. Men ansvaret, sier hun, innebærer å gi råd og veiledning til andre barnehus om samisk språk og kulturforståelse, dersom de skal tilrettelegge for avhør av samiske barn.

Det er også tenkt at barnehuset i Tromsø vil kunne bistå med avhør ved behov.

Prosjektlederen for det nye barnehuset i Finnmark, Siri Ulverud, sier det blir opp til de ansatte på det nye barnehuset å videreutvikle det nasjonale ansvaret for de samiske barna.

– Vi kan ikke begynne å overta noe slikt før noen er ansatt. Jeg kan ikke overta det som prosjektleder, det må lederen og de ansatte få ta ved et senere tidspunkt, sier hun.

– Hva innebærer det at dere skal overta det nasjonale samiske ansvaret?

– Det er et godt spørsmål. Tromsø, som har det i dag, vet bedre hva det innebærer. Men det finnes ingen instruks om hva ansvaret innebærer. Dette er en unik mulighet for oss til å få lov å overta og implementere den jobben Tromsø har gjort, og så må vi fortsette å videreutvikle det, sier Ulverud.

Bestillingen fra Justis- og beredskapsdepartementet om det nye barnehuset var imidlertid tydelig: Barnehuset skal ligge i det samiske kjerneområdet.

Prosjektleder Ulverud sier planen er å åpne barnehuset i januar 2024.

Etter at Sametinget ba om en konsultasjon med regjeringen, er imidlertid arbeidet forsinket, ettersom Staten ifølge sameloven har en plikt til å konsultere Sametinget om saker som angår dem.

Konsultasjonen innebærer at Sametinget og politiet i Finnmark skal forsøke å oppnå enighet og respektere partenes interesser. Ulverud, som til vanlig er politistasjonssjef i Porsanger, sier det spesielt er diskusjonen om hvor barnehuset skal ligge som skaper splid og engasjement.

– Da prosjektgruppen møtte Sametinget i fjor høst, kom det frem at begrepet «samisk kjerneområde» er utdatert, og nå blir for unyansert. Derfor valgte prosjektgruppen å vurdere hele Finnmark som mulig område for å etablere barnehuset, forteller hun.

Ved utgangen av 2022 kom rapporten fra prosjektgruppen med en anbefaling om å legge det nye barnehuset med sine to lokasjoner til Alta og Kirkenes.

Sametinget mener derimot at barnehuset skal lokaliseres i Karasjok.

Lokaliseringen av tidligere barnehus har blitt besluttet av Stortinget, men denne gangen skal Sametinget konsulteres før den endelige beslutningen tas.

Det gir Ulverud både en tidkrevende utfordring, men også muligheten til å påvirke. Å kalle det nye barnehuset for et samisk barnehus, mener hun imidlertid ikke blir helt riktig.

– Nei, for dette er et barnehus for alle barn i Finnmark. Men selvfølgelig skal vi ivareta det samiske ansvaret også. Vi håper jo at opprettelsen av barnehuset får ringvirkninger, og at vi dermed får flere saker. Men det vet vi jo ikke. Men kanskje blir det enda mer kjent at det finnes et tilbud når det nye barnehuset er på plass, sier hun.

Forslaget om lokalisering vil bli sendt videre til politidistriktets styringsgruppe med politimesteren i spissen.

Ambisjonen med det nye barnehuset er å gi kortere reisevei for barna som skal avhøres, og flere ansatte med samisk bakgrunn og kultur- og språkkompetanse.

– Vi skal ha samisk språk og kulturkompetanse. Det er ikke et valgfritt krav, det må vi ha. Vi skal sikre at de samiske barna møtes av ansatte med deres språk og kulturforståelse, sier hun.