To av tre politiansatte mener det har blitt mer vold og trusler mot politiet

I 2023 ble det anmeldt 1667 tilfeller av vold og 862 tilfeller av trusler mot politiansatte.

Til sammenligning ble det i 2022 anmeldt 1665 tilfeller av vold og 885 tilfeller av trusler, og totalt sett har det dermed vært en nedgang på 21 anmeldelser fra 2022 til 2023.

Hvorvidt dette er starten på en utflating av den mangeårige økningen i omfanget av vold og trusler mot politiet, er det umulig å si, ifølge Carsten Busch i Politidirektoratet (POD).

– Dette er ingen trend, men en endring fra ett år til et annet. En trend har et lengre perspektiv, og der peker pilene oppover, sier Busch, som er seniorrådgiver for HMS i direktoratet.

Oppover siden 2009

Pilene har pekt oppover siden 2009, som er så langt tilbake PODs statistikk for anmeldt vold mot politiet går. 

– Ser vi tilbake over mange år, har antallet anmeldelser for vold og trusler økt hvert år, med en liten dipp i 2021 i forbindelse med Covid. Det har vi sett også på andre områder, sier Busch.

Han peker på at denne langvarige økningen kan være en konsekvens av flere faktorer. 

– Vi ser at samfunnet blir litt hardere, og på flere områder ser ansatte trolig verdien av å anmelde. Ikke minst vil også den kontinuerlige oppmerksomheten om vold og trusler mot politiet, bidra til flere anmeldelser. At temaet får oppmerksomhet og blir snakket om, kan også føre til flere anmeldelser eller innrapporterte tilfeller, sier han.

Mener det blir mer vold

Politiforum satte fokus på temaet vold og trusler mot politiet i 2021, gjennom reportasjen «Voldens ansikt», og en omfattende kartlegging blant politiansatte.

I kartleggingen svarer nesten to av tre politiansatte at de har blitt utsatt for vold som følge av at de jobber i politiet.

En ny undersøkelse gjennomført av Politiforum i fjor, underbygger utviklingen. 

Der svarte nærmere 3000 politiansatte på spørsmål om hvordan de opplever utviklingen i voldsbruk og trusler om voldsbruk mot politiet de siste to årene som da hadde gått siden Politiforums første kartlegging.

• 63,1 prosent mener det har blitt mer vold.
• 69 prosent mener det har blitt flere trusler.

Kun et lite mindretall på henholdsvis 1,6 og 0,5 prosent mener det har blitt mindre av både vold og trusler.

Det er ansatte i politidistriktene Innlandet, Sør-Øst og Agder som i størst grad opplever at det har blitt mer vold mot politiet de siste to årene.

– Usikre tall

Hovedverneombud i politiet, Audun Buseth, mener en utfordring er at det gjennomgående er for stor usikkerhet knyttet til tallmaterialet om vold og trusler mot politiet.

– Spesielt med tanke på hvor gode tallene er til å kunne avdekke årsaker og situasjoner vold og trusler oppstår i. Jeg mistenker også at det er mørketall, sier han.

– Hvor stort tror du omfanget er?

– Jeg har i stor grad lent meg på det som har vært funnene i medarbeiderundersøkelsene de siste årene. Der går det fram at cirka 10 prosent har opplevd vold, og cirka 20 prosent har opplevd trusler. Det er god nok dokumentasjon til at vi må jobbe målrettet med problemet. Vi må gjøre det vi kan for å forebygge og håndtere vold og trusler mot politiet, svarer Buseth.

Hans utgangspunkt er at vold og trusler er en underliggende utfordring for alle politiansatte. 

– Politiets samfunnsoppdrag medfører at vi må forholde oss til risikoen for å bli utsatt for vold og trusler, sier Buseth.

Startet i 2022

Arbeidet med forebygging og håndtering av vold og trusler, ble for alvor igangsatt i 2022, forteller Busch fra POD. Da med både vernetjenesten og Politiets Fellesforbund (PF) på laget.

– Vi hadde sagt i flere år at dette var noe vi måtte jobbe med, og hadde det ikke vært for Covid, hadde vi startet allerede i 2020. Det var derfor overmodent å igangsette dette arbeidet for alvor i 2022, sier han.

En overordnet risikovurdering førte sommeren 2022 til en liste med syv prioriterte områder, som det også ble jobbet med videre i 2023. (se faktaboks)

– De syv områdene vi plukket ut som vi mener er viktige, ble valgt ut med bakgrunn i at risikoen eller sårbarheten var høy, eller fordi vi mente kunnskapsgrunnlaget var tynt. Det betyr at vi har en del andre ting vi ikke har lagt like mye arbeid i. I framtiden kan vi kanskje komme til å prioritere andre punkter, sier Busch.

Ønsker bedre framdrift

Hver tredje respondent i Politiforums undersøkelse opplyser også at de selv har blitt utsatt for vold i tjenesten i løpet av de to siste årene. 

De fleste har blitt utsatt for vold i form av slag, spark og spytting. Dette er også voldstypene respondentene mener det har vært størst økning av.

Politiforums undersøkelse viser at det er størst andel politiansatte i Møre og Romsdal, Sør-Vest og Finnmark som selv har blitt utsatt for vold i løpet av de to siste årene.

At forebygging av vold og trusler nå er et prioritert mål i politiets HMS-handlingsplan, mener hovedverneombud Buseth gjør det lettere å ha fokus på problemet.

– Inkludert for de sivile i forskjellige roller. Det er minst like viktig å ha gode forebyggende tiltak for dem, peker han på.

Buseth skulle imidlertid gjerne sett at det var større framdrift.

– HMS-fokuset er særlig viktig nå, med trange tider som kan gå ut over bemanningen og gjøre oss mer sårbare. For eksempel gjennom at vi tar oss mindre tid til å drive opplæring og trening, og at det kan gå ut over innkjøp og vedlikehold av utstyr. Derfor er et tydelig fokus på dette i styringsdialogen og andre prioriteringsdiskusjoner viktigere enn noen gang, sier han.

Verre med dårlig råd

Hovedverneombudet sier han er forberedt på at HMS blir satt under press nå, på grunn av dem den ressurssituasjonen politiet står i. 

– Det gjør meg bekymret for at vi skal klare å opprettholde tilstrekkelig prioritering av fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Det er viktig nå å unngå alenearbeid og annen sårbar organisering av arbeidet, som gjør det vanskeligere å forebygge vold- og trusselsituasjoner. Det er ingen grunn til å slakke innsatsen, snarere tvert imot, understreker han.

Også Busch ser at ressurssituasjonen påvirker både HMS-arbeidet og arbeidsbelastningen i politiet.

– Vi ser nok for oss at det kan skape nye risikoer, eller påvirke eksisterende risikoer, noe vi også så i fjor og har begynt å jobbe med, sier han, og legger til:

– Budsjett og HMS får oppmerksomhet på flere plan. Denne uken hadde vi det første møtet i HAMU, hvor arbeidsbelastninger og budsjett sto helt sentralt på agendaen. Det ble flagget at HMS-konsekvensene av budsjettet skal være synlige og bli tatt med i risikovurderinger både lokalt og sentralt.

På spørsmål om POD har noen tanker om når det kan være mulig å snu trenden, svarer Busch dette:

– Det er veldig vanskelig å si. Fysikeren Niels Bohr sa at «å predikere er veldig vanskelig, spesielt hvis det handler om framtiden». Så det tør jeg ikke gjøre.