Tohundsinstruksen i Sør-Øst: – Som å ha en giljotin hengende over nakken

Den 22. februar 2022 innførte politimester Ole B. Sæverud et tak på maks to hunder for hundeførerne i Sør-Øst politidistrikt. Den såkalte tohundsinstruksen betyr at man må finne seg noe annet å gjøre når hund nummer to ikke lenger er tjenestedyktig.

En arbeidsmiljøundersøkelse blant alle nåværende hundeførere i Sør-Øst, samt flere som nylig har sluttet, peker nå på at tohundsinstruksen skaper uro, gir et høyt stressnivå og har gitt helsemessige konsekvenser for flere av hundeførerne.

– Rapporten peker på at tohundsinstruksen er den største arbeidsmiljøutfordringen i hundetjenesten, og at det er fare for at den går ut over helsa til de ansatte, sier Jon Torp, lokallagsleder for Politiets Fellesforbund (PF) i Sør-Øst.

Rapporten ble gjennomført i vår, og lagt fram for arbeidsmiljøutvalget (AMU) på et møte i juni i år. I rapporten – som først i september ble sendt ut til hundeførerne selv – trekkes det blant annet fram behov for tiltak som kan redusere belastningene på hundeførerne.

– Politimesteren anerkjenner rapporten, men snart fem måneder senere har han ikke gjort noe med den. Flere hundeførere har vært sykmeldte i perioden instruksen har hatt effekt, og jo lengre tid det går, jo større sjanse er det for at flere blir syke, sier Torp.

– En degradering

En av dem som har vært sykmeldt – i halvannen måned etter innføringen av instruksen i 2022 – er Asle Løkken, mangeårig tillitsvalgt på hundetjenesten.

– Det er i hvert fall ti sykmeldinger som kan direkte knyttes til dette. Og jeg vet at ganske mange har hatt ekstrasamtaler med bedriftshelsetjenesten. Vi har medarbeidere som gråter hjemme på kvelden, som er bekymret for framtiden, sier Løkken.

Han er ikke overrasket over konklusjonen i arbeidsmiljøundersøkelsen.

– Jeg er på min fjerde hund. Nå er hunden fem år gammel. Blir den syk eller skadet, eller klarer jeg ikke regodkjenningen, må jeg gjøre noe annet. Det er som å ha en giljotin hengende over nakken til enhver tid. Det gjør noe med meg. I ytterste konsekvens påvirker instruksen hvordan jeg bruker hunden min i arbeidshverdagen, sier Løkken.

Lokallagsleder Torp sier seg enig.

– Terskelen for å ta risiko for hunden har blitt hevet. I hvert fall for de med hund nummer to. Det er flere som har sagt dette, sier han.

Når karrieren som hundefører er over, blir de flyttet over i ordinær patruljetjeneste – dersom de ikke har fått seg noen annen jobb først.

– Å være hundefører er en livsstil, og noe veldig mange ønsker å jobbe med karrieren ut. Arbeidsgiver har ingen forståelse for hva det gjør med en hundefører å bli fratatt dette og satt tilbake i en grunnstilling igjen. Man går fra spesialist til generalist med et pennestrøk. Det oppleves og ansees som en degradering, sier Løkken.

To og et halvt år etter at instruksen ble innført, har nærmere halvparten av de daværende hundeførerne i Sør-Øst politidistrikt sluttet – ifølge Løkken alle direkte eller indirekte på grunn av tohundsinstruksen.

– Et par hundeførere har sett at karrieren som hundefører er på hell, og har hoppet av karrieren med friske, godkjente hunder i femårsalderen. De har ikke turt å vente. Ingen i distriktet ville overta de gamle hundene, så en ble avlivet og en sendt på kennel, sier han.

Han anslår at det fort er tre-fire hundeførere til som slutter om instruksen får virke et år eller to til. Samtidig har det også kommet til sju nye hundeførere i Sør-Øst etter at instruksen ble innført.

– De nye ser også en bekymring for begrensningen dette gir for karrieren. Men det er litt lenger fram for dem. Og jeg tror at de tenker at dette er en tidsbegrenset instruks, som ikke vil treffe dem om 10-15 år, sier Løkken.

– Brudd på loven

Bakteppet for den omstridte instruksen, var arbeidsmiljøproblemer i hundetjenesten. Problemene ble løftet fram gjennom flere varsler og en medarbeiderundersøkelse i 2020 (se faktaboks). I etterkant satte politimesteren inn tiltak for å bedre arbeidsmiljøet, hvorav tohundsinstruksen var ett av dem.

Til Politiforum uttalte politimesteren i 2022 at instruksen bunnet i at de «av arbeidsmiljømessige årsaker hadde behov for nyrekruttering til gruppen».

Både Torp og Løkken erkjenner at det var behov for å ta grep på hundetjenesten, og at enkelte tiltak – som at hundeførerne har kommet tettere på nærmeste personalledelse – har bidratt til en «viss bedring» i arbeidsmiljøet, noe også arbeidsmiljøundersøkelsen viser.

Tohundsinstruksen har de imidlertid vært kritiske til helt fra starten av; en kritikk som har økt i styrke etter rapporten som nå ligger på bordet.

– PF mener arbeidsgiver har brutt arbeidsmiljøloven ved å ha en instruks som har så tydelig negativ konsekvens som rapporten beskriver, sier Torp.

Da rapporten ble lagt fram på AMU-møtet i juni i år, ble det vedtatt at arbeidsgiver skulle komme tilbake med en plan for oppfølging av rapporten på neste AMU-møte i september. Men da neste møte kom, var ingenting gjort, og politimesteren ba om mer tid.

– Da foreslo vi at tohundsinstruksen strykes, eller fryses i påvente av at det innføres tiltak, og at vi satte oss ned sammen for å se på hva som kan gjøres, sier Torp.

Ifølge møtereferatet bifalt politimesteren et forslag om å møtes allerede uken etterpå. Da det ikke kom noen møteinnkalling, valgte fagforeningen istedenfor å sende saken inn til behandling i neste IDF-møte i distriktet, to uker senere.

Dagen før IDF-møtet meldte politidistriktet inn en sak om oppfølging av arbeidsmiljøundersøkelsen. Der pekes det på flere planlagte oppfølgingsaktiviteter, som blant annet koordinering av involverte ledere, utvikling av felles samhandlingsregler og lederopplæring av førstelinjeledere.

– Dette er en generell HMS-liste som ikke svarer opp rapporten i det hele tatt. Politimesteren skjønte nok at vi kom til å sende inn saken til sentralt IDF, og ønsket å vise at han gjør noe, mener Torp.

På det lokale IDF-møtet avslo politimesteren igjen å stryke eller fryse instruksen, og en uke senere hadde PF sendt saken videre til sentralt IDF.

Føler seg presset

Da tohundsinstruksen ble risikovurdert i 2022, var konklusjonen at den medførte en moderat risiko for kompetansetap og dårligere hundeekvipasjer. I rapporten fra arbeidsmiljøundersøkelsen er ett av funnene at hundetjenesten i Sør-Øst mister de som har erfaring og kompetanse, og at det oppleves at de eldre hundeførerne slutter før tilstrekkelig kompetanse er overført.

Løkken og Torp trekker fram hundefører Stian Løvaas, som i vår fullførte utdanningen for hundeførere i politiet med våpensøkshund. På Kilden skrøt Sør-Øst politidistrikt i april i år av at distriktet nå har blitt tilført denne kompetansen.

– Men den kompetansen forsvinner om to-tre år. Dette er hans andre hund, og den er seks år gammel. Da er han ferdig som hundefører, sier Løkken.

I risikovurderingen anbefalte også både hovedverneombudet og PF at tohundsinstruksen ikke skulle gjelde for instruktørene på hundetjenesten, fordi man med en slik begrensning risikerte at det ikke var tid til å bygge nødvendig kompetanse. Anbefalingen ble ikke fulgt.

– Det sier noe om mentaliteten til dagens instruktører at de klarer å stå i jobben og lære opp nye hundeførere som i praksis skal ta over jobben deres. Det er en bruk og kast-mentalitet. De føler seg jævlig sviktet i etterkant, sier Løkken.

For å ta videreutdanning som instruktør i hundetjenesten på Politihøgskolen (PHS), kreves minimum tre års praksis som hundefører. Studiet tas normalt på deltid, over en tolvmånedersperiode. Deltakerne innstilles av arbeidsgiver.

– Man må ha hatt hund en god stund for å være god. Og man må være god for å instruere andre. Da Sør-Øst søkte etter kandidater til instruktørutdanningen, var det kun de som var på sin første hund som kunne delta. Dette for å sikre at instruktørene ikke slutter etter kort tid, sier Torp.

– Tohundsinstruksen vektlegges med andre ord høyere enn faglig kompetanse i utvelgelsen av framtidige hundeinstruktører i Sør-Øst politidistrikt, legger Løkken til.

Dette trekkes også fram i arbeidsmiljøundersøkelsen, hvor det også problematiseres at de unge hundeførerne kan føle seg presset til å søke instruktørstilling for tidlig i karrieren.

Vil ikke kommentere

Da rapporten fra arbeidsmiljøundersøkelsen ble lagt fram på AMU-møtet i juni, åpnet politimesteren diskusjonen «med å si at distriktet ikke kunne gå bort fra to-hunds ordningen nå», ifølge møtereferatet. Sæverud mente det ville medføre at de som allerede hadde måtte gå ut av hundetjenesten «ville bli uheldig stigmatisert».

I arbeidsmiljøundersøkelsen uttrykker hundeførerne som har sluttet på grunn av instruksen, at de allerede opplever å være stemplet som urokråker.

– Når er det nok? Hvem er det egentlig han ønsker å ha ut ved hjelp av instruksen? spør Løkken.

Han støttes av lokallagsleder Torp.

– Jeg har sagt til politimesteren at han ikke har noen kontroll på eller garanti for at det ikke er de to verste bråkmakerne som sitter igjen til slutt, fordi de var heldige og hadde hunder som levde lenge, sier han.

Ved å løfte saken opp til sentralt IDF, og slik involvere Politidirektoratet, håper Torp å ansvarliggjøre arbeidsgiver og få stanset instruksen permanent eller midlertidig.

– Vi ønsker at arbeidsgiver på høyere nivå, altså Politidirektoratet, tar stilling til om dette er et brudd på arbeidsmiljøloven, slik vi mener. Da må de sørge for at denne praksisen opphører, sier han.

Tillitsvalgt Løkken mener forholdet mellom hundeførerne og den øverste ledelsen i Sør-Øst uansett har fått seg en stor knekk.

– Hundeførerne har mistet tilliten. De stoler ikke lenger på at arbeidsgiver vil dem vel.

Politiforum har forelagt kritikken fra Torp og Løkken for politimester Ole B. Sæverud, og har bedt om et intervju til saken. Politimesteren har avslått intervjuforespørselen, og ønsker heller ikke å svare på spørsmål oversendt på e-post.

– Det er ikke naturlig å kommentere et pågående arbeidsmiljøarbeid, særlig ikke i en komplisert sak der kun deler av faktagrunnlaget er kjent, sier Sæverud i en uttalelse formidlet gjennom politidistriktets kommunikasjonsavdeling.