Tragedien i trange budsjetter

Alt lå klart for at Oslo politidistrikt kunne ta i bruk et system som kunne gitt mannskapene sanntidsvarsling om skudd som blir avfyrt på åpen gate. Prislappen var én million kroner – en liten brøkdel av distriktets totale budsjett på nærmere fire milliarder kroner.

Gevinsten i den andre enden var store tidsbesparelser i både responstid og etterforskning av reelle skuddhendelser, og gjennom rask avklaring av falske meldinger om skudd. Sannsynligvis ville millionen raskt blitt spart inn i arbeidstimer alene – for ikke å snakke om betydningen et slikt varslingssystem ville ha hatt for beredskapen og publikums sikkerhet.

Det burde vært en enkel beslutning. Men svaret ble nei, fordi ingen skar gjennom og prioriterte prosjektet. Det er til å rive seg i håret av.

På Politiforum.no i går kunne du lese om det norskutviklede skuddeteksjonssystemet Triangula, og hva som skjedde da Oslo-politiet aldri kom i mål etter at de fikk tilbud om å ta systemet i bruk. 

Det er en historie om sendrektighet og forspilte muligheter, men mest av alt en beretning om tragedien i trange budsjetter.

At landets største politidistrikt ikke så seg råd til å investere én million kroner i et system som sannsynligvis ville ha betalt seg selv i den andre enden, er en sørgelig indikasjon på hvor dårlig stilt politiet er økonomisk. Dårlig råd gjør det vanskelig å ta kloke valg.

De siste estimatene viser at politiet i år styrer mot et overforbruk på nesten 400 millioner kroner, og en bemanningsnedgang på 317 årsverk. Planlagte investeringer har blitt lagt på is, hele avdelinger har blitt nedlagt, og politiansatte opplever et stadig større arbeidspress.

Budsjettetterslepet rir politiet som en mare, og det er ingen grunn til å tro at 2024 kommer til å bli noe særlig bedre – til tross for at politiet i statsbudsjettet foreslås tilgodesett med to milliarder kroner ekstra.

Det skyldes i hovedsak at ingen andre statlige etater enn politiet bruker en så stor andel av budsjettet på personellkostnader. I politidistriktene går mer enn åtte av ti kroner til utgifter tilknyttet mannskapene.

Bare årets lønnsoppgjør anslås derfor å koste etaten rundt én milliard kroner. Neste års forventede prisvekst vil sannsynligvis spise opp store deler av den andre milliarden. Da er det ikke mange penger igjen til å bemanne opp, hente inn overforbruket fra i år eller gjøre investeringer. 

Slik opprettholdes den onde sirkelen.

Også neste år kommer vi derfor til å se en politietat som sliter med å få endene til å møtes. Større investeringer og en sårt tiltrengt oppgradering av etatens IT-infrastruktur, er det nok bare å glemme.

Likevel må det være lov å håpe på at politiet i hvert fall vil være i stand til å gjøre de små, smarte valgene – som å investere i et system som både kan spare tid, penger, og i ytterste konsekvens liv.

Om ikke Oslo-politiet selv klarer å finne pengene, bør politikerne selv ta grep, og finne en ekstra million under budsjettforhandlingene på Stortinget.

Det er en billig pris å betale for en enkel innertier.