Politimesteren i Troms snur
Politimester Astrid Nilsen reverserer planen om å slå sammen de geografiske driftsenhetene i Troms politidistrikt.
I fjor satte politimesteren i Troms Astrid Nilsen, ned fire arbeidsgrupper, som skulle se nærmer på hvordan politidistriktet kunne spare penger og få ned utgiftene.
Et av forslagene var at dagens fem geografiske driftsenheter, som består av Tromsø, Harstad og de tre lensmannsdistriktene Finnsnes, Midt-Troms og Nord-Troms, skulle gjøres om til to. Disse to skulle være lokalisert i Tromsø og Harstad, mens antallet tjenesteenheter skal være fem; inkludert de tidligere lensmannsdistriktene.
Det reagerte regionlensmann Andreas Nilsen i Midt-Troms lensmannsdistrikt på, som fryktet at prosessene i sum, kunne ende opp med en total omstrukturering av hele Troms politidistrikt.
Han beskrev omstruktureringen som en ny «reform i reformen», som innebar at lensmannsdistriktene i Troms ville skrives ut av historiebøkene.
Men nå snur politimesteren, og skroter prosessen med sammenslåing av geografiske driftsenheter (GDE) og seksjoner. Det kommer frem i en pressmelding fra Troms politidistrikt.
– Vi har lett etter måter å møte den økonomiske utfordringa på. Vi har arbeidet fram et forslag som vi mener ivaretar både innsparing og en god polititjeneste. Denne organisasjonsmodellen ville vi videreutvikle og sende på høring internt og eksternt. Vi har likevel konkludert allerede nå med at vi ikke er i posisjon til å gjennomføre dette på en god måte, uttaler politimester Astrid Nilsen i pressemeldingen.
Les også: Politireform i revers
Millionkutt
Politimesteren sier at det politiske klimaet gjør det vanskelig å få oppslutning om strukturendringer.
– Jeg har derfor beslutta å stanse arbeidet med å justere GDE- og seksjonsstruktur, sier politimester Nilsen videre.
Frem mot 2024 må politidistriktets ta ned kostnadene med over 40 millioner kroner.
Regionlensmann Andreas Nilsen er glad for at Midt-Troms lensmannsdistrikt består.
– Det er riktig at politimesteren i Troms har bestemt seg for å stanse den delen av strukturprosessen som handlet om reduksjon i antallet geografiske driftsenheter og nedleggelse av seksjon for etterretning/forebyggende. Jeg er glad for at vi har en politimester som har lyttet til de mange tilbakemeldinger som har kommet de siste dagene, både eksternt og internt, sier han.
Nilsen legger til at det er et klokt valg å stanse denne prosessen nå.
– Det vil bidra til å skape ro rundt implementeringen av den strukturen som ble fastsatt i nærpolitireformen i 2016 og 2017, implementert i Troms politidistrikt fra 1. april 2018, sier han.
- Lokal ressursstyring svekkes
Samtidig presiserer Troms politidistrikt i pressemeldingen at andre tiltak som er iverksatt vil bli gjennomført. «Dette gjelder innføring av en felles namsfogd i Troms, etablering av et felles tjenestekontor og videre utredning av funksjonell organisering av forvaltningsoppgavene», heter det i pressemeldingen.
Det vises til at politidistriktet fortsatt har behov for å gjennomføre betydelige kostnadskutt, og at politidistriktet nå må finne andre tiltak for å oppnå budsjettbalanse.
– Hvordan vil dette påvirke Midt-Troms lensmannsdistrikt?
– Konkret betyr dette at seksjon for sivil rettspleie og forvaltning i Midt-Troms lensmannsdistrikt må legges ned, og de ansatte vil da bli organisert under enheten FUFSR (Fellesenhet for utlending, forvaltning og sivil rettspleie). Dette rammer seks sivile ansatte, forteller regionlensmann Andreas Nilsen.
De ansatte skal fortsatt ha arbeidssted ved tjenesteenhetene.
Nilsen legger til at etablering av felles tjenestekontor betyr at ytterligere én sivil stilling flyttes fra Midt-Troms lensmannsdistrikt og organiseres under FOT (Felles operativ tjeneste) i Tromsø.
– Per i dag er ikke denne stillingen besatt på grunn av den omorganiseringsprosessen vi er inne i. Vi var i gang med tilsetting, men prosessen ble satt på vent av politimesteren i januar 2020. Oppgavene denne sivile stillingen skulle utføre hos oss er i dag fordelt på flere politistillinger hos oss, fortsetter han.
Nilsen sier at lønnsmidlene fra denne sivile stillingen brukes midlertidig til politistilling hos dem.
– En slik sentralisering av tjenestekontorfunksjonen er ikke en ønsket utvikling sett fra mitt ståsted som driftsenhetsleder, da dette svekker vår evne til lokal ressursstyring, avslutter han.
LES OGSÅ: Frykter distriktet blir borte