Tromsø-leder: Kritiserer DNA-praksis i Oslo

Berg er daglig leder ved Rettsgenetisk senter i Tromsø og mangeårig medlem av Rettsgenetisk gruppe i Den rettsmedisinske kommisjon. Han sier rett ut at han ikke forstår hvorfor kollegene i Oslo ikke vil rapportere sannsynlighetstallene.

– Uten tabeller som forklarer funnene, blir man avhengig av subjektive fremstillinger i rapportene fra de sakkyndige. Det er ikke heldig, sier Thomas Berg.

Stortinget gikk inn for et alternativt rettsgenetisk senter i Tromsø allerede i 2008. Fra 2014 var senteret klare til å gjøre DNA-analyser for politiet. Etter svært mye motstand skal senteret først fra 2025 levere analyser og sakkyndig-rapporter på linje med rettsmedisinerne i Oslo.

Dermed bryter universitetet et 30 år gammelt monopol for DNA-testing fra rettsmedisinerne i Oslo.

Kritiserer Oslo-praksis

Berg er tydelig på at de vil levere analyser forankret i statistiske forklaringsmodeller. Han kritiserer rettsmedisinsk praksis fra kolleger i Oslo, som ikke bruker dette.

Berg forklarer at beregningene innebærer at man setter treffresultatene inn i en ligning, hvor man tar utgangspunkt i en hypotese: Hvor sannsynlig er resultatet dersom DNA-et stammer fra én gitt person, i forhold til om det stammer fra annen tilfeldig person?

– Da får man et regnestykke, med en tallverdi som kan si noe om hvor sikkert det er at DNA stammer fra noen. Det er altså et verktøy for videre arbeid. Uten den blir det en mer subjektiv vurdering ut fra om rettsmedisineren mener resultatet passer overens med vedkommende, sier Berg.

Han viser til at DNA er kjente, objektive størrelser man kan regne på.

– Vi kan sette funnene, tallverdien inn i et dataprogram for å sjekke hvor sterke de er, for vi vet hvor hyppig DNA opptrer i befolkningen. Resultatet av regnestykket gir en tallverdi for sannsynlighet. Da synes vi det er viktig å benytte oss av metoden, sier Berg.

Skal levere analyser

I Tromsø sto et nytt laboratorium klart i 2018. Med like mange ansatte som Bente Mevåg hadde ved forrige tusenårsskifte og budsjett på 15 millioner kroner, sier professor Thomas Berg at de er klare til å gjøre DNA-prøver for politiet.

Rettsgenetikerne i Tromsø startet allerede i slutten av oktober med DNA-prøver for politiet i Troms.

– Det er en viktig milepæl etter en lang prosess. Vi begynner ikke med de mest kompliserte sakene. Det blir viktig med god kommunikasjon og samhandling med politiet, og høste erfaring, sier Berg.

– Noen mener det blir vanskeligere med tall og tabeller i retten?

– Det kan man si. I Sverige har de valgt å lage en gradering fra 1 til 4, man kan sikkert gjøre noe av det samme, men man må oppgi tallverdien. Husk at likelihood ratio (LR) ikke er en tabell i seg selv. Det er en statistisk modell, som ble laget på 1700-tallet. Det synliggjør usikkerhet, og klargjør premissene for analysene. Det er viktig, og i henhold til internasjonal standard og praksis, sier Berg.

Med funnet plassert i en tabell vil domstolene selv kunne ta stilling til vekten.

– Som regel er det greit å si om den mistenkte passer inn i et DNA-spor eller ikke. Men har man et blandingsspor fra flere, vil man kunne få flere treff man må utrede. Det blir fort veldig arbeidsomt, og dette har ikke rettsmedisinerne i Oslo ønsket å gjøre. Jeg vet ikke hvordan de tenker, men en LR på 10.000 for eksempel vil kunne være veldig informativ.

– Men de sier treff under en milliard og nedover gjerne kan ha falske spor?

– Man ser gjerne om et spor har mye falske ting, og 10.000 kan absolutt være greit nok, sier Berg.

Må vurderes fra sak til sak

– Hvor langt ned mener du man kan gå da? Vi snakket jo om Baneheia, med LR på 1,83?

– Det må man vurdere fra sak til sak. Poenget er at en godt kan legge det frem. Men en LR på 1,83 gir ikke retten særlig grunnlag til å konkludere, da det like gjerne kan være andre som har lagt fra seg DNA-sporet enn den tiltalte. Prinsippet med LR er at man skal tallfeste funnet. Legger man frem en LR som er mindre enn 1, er det for å tallfeste at hypotesen er dårlig, at det rett og slett er feil, svarer Berg.

– Kommisjonen omtaler at det kan være unfair mot uskyldige å ikke rapportere LR. Hva kan da være konsekvenser av at man ikke legger frem funn med LR på under 10.000, og fra 10.000 opp til en milliard kun skriver «kan ikke utelukkes»?

– «Kan ikke utelukkes» er et upresist utsagn, og til dels unnlater man jo å rapportere viktige vurderinger og beregninger som er blitt utført. Ved en LR på for eksempel 9000 vil jo resultatene i sterk grad tale for at DNA stammer fra en gitt person fremfor en tilfeldig person. Når LR nærmer seg 1 vil på samme vis resultatene i stadig mindre grad tale for at DNA stammer fra den man har testet mot. Det vil kunne ha stor verdi for retten få vite. Generelt bør man jo rapportere de vurderinger som er gjort i oppdraget, sier Berg.

Berg ønsker å lage en tilpasset presentasjon av tallene lik Sverige, for å gjøre funnene om til tekst ut fra hvor sterke funnene er, som svært sterk, meget sterk og så videre.

– Vi ønsker en felles modell for oss og de sakkyndige i Oslo.

– Men de har ikke ønsket å bruke den?

– Ikke foreløpig. Jeg skjønner ikke hvorfor, sier Berg.