Tror færre vil bli dømt med ny samtykkelov
Regjeringen vil innføre prinsippene «bare ja betyr ja» og «nei betyr nei» i straffeloven. Men justisminister Astri Aas-Hansens (Ap) forslag om endringer i loven om seksualforbrytelser møter motbør.
Publisert
Sist oppdatert
– Som politiker kan man ikke ha som mål at flere skal bli dømt. Målet må heller være at de riktige sakene fører til domfellelse, sier advokat Mette Yvonne Larsen til TV 2.
Hun leder Forsvarergruppen i Advokatforeningen og kaller lovforslaget et «aktivistforslag».
– Vi tror det bare vil gjøre en allerede svært vanskelig sakstype enda mer komplisert. Og jeg mener flere vil bli frifunnet, sier Larsen.
Hun stiller spørsmål ved hva som faktisk utgjør «samtykke i ord eller handling» og tror lovendringen «vil føre til en god del brutal strafferett».
Flere vil bli anmeldt og tiltalt
– Flere vil bli politianmeldt og tiltalt for voldtekt. Det vil ramme unge mennesker som kanskje har famlet seg fram, vært beruset eller hatt blackout. De som hevder seg voldtatt må i behandling, og de som anklages får livet satt på vent.
– Med «ja betyr ja»-modellen blir bevisbildet enda vanskeligere, og derfor tror jeg vi vil få flere frifinnelser, sier Larsen.
Jurist og Bergens Tidende-redaktør Eirin Eikefjord advarer også mot utilsiktede konsekvenser.
– Jeg tror vi vil se flere tilfeller der noen tar bilder eller filmer det som skjer, for å sikre seg. Det kan igjen føre til nye krenkelser, sier hun.
Det var forrige uke at justisminister Astri Aas-Hansen lanserte nyheten om at den nye samtykkeloven endelig er på trappene da hun talte til Arbeiderpartiets landsmøte.
