Trykkfallet

Samme kveld blir det rapportert observasjoner av omfattende gasslekkasjer i Østersjøen.

Meldingene utløser hektisk aktivitet i kulissene i det norske regjerings- og myndighetsapparatet.

I løpet av de neste timene tikker det inn oppdateringer om lekkasjer på tre forskjellige steder, fra både Nord Stream 1 og 2, og at det er registrert minst to eksplosjoner fra de samme stedene.

Avstanden mellom lekkasjene i Nord Stream 1 er seks kilometer. Avstanden videre derfra og til Nord Stream 2 er 75 kilometer. Muligheten for at det er snakk om en ulykke er mikroskopisk.

Ser nyheten på mobilen

Også i Sør-Vest politidistrikt oppfatter seksjonslederen i Nordsjø- og miljøseksjonen umiddelbart alvoret og omfanget av de første meldingene. Han leser om det som er skjedd på mobilen.

— Da tenker jeg «Å faen». For å være helt ærlig. Da tar jeg en skjermdump av forsiden og sender til min sjef og den som da var pekt på som hovedetterforsker for saken. Det var et taktomslag, det er det ingen tvil om, sier Amund Preede Revheim.

— Hva er det første som skjer etterpå?

— Det blir i alle fall satt opp et møte. Jeg husker ikke om det var samme dag eller neste morgen. Denne nyheten kom jo på ettermiddagen eller tidlig på kvelden.

— Hvem deltok på det møtet?

— De møtene jeg var med på, var det sentrale aktører her på huset. Parallelt, sammen med etterretningsfunksjonen her, bruker jeg nesten to døgn sammenhengende på å holde ulike briefer i ulike fora om den informasjonen vi sitter på. Det var mye på VTC (gradert videokonferanse, red.anm.), forteller Revheim.

I et møte klokken 08.30 den samme mandagen, før de dramatiske meldingene kommer fra Østersjøen, er det blitt drøftet om Riksadvokaten bør beslutte å samordne etterforskningen av alle droneobservasjonene på norsk sokkel fram til da. Møtet blir ledet av politiinspektør Kristin Nord-Varhaug, påtaleleder i Sør-Vest politidistrikt. Nord-Varhaug hadde sendt en anmodning til statsadvokaten etter at det var begynt å komme meldinger som naturlig ville bli fanget opp av de andre sokkeldistriktene.

Først to dager senere, den 28. september, blir beslutningen om å samordne etterforskningen av hendelser på norsk sokkel formalisert og kommunisert ut til politi-Norge. Etterforskingsansvaret ble plassert ved Sør-Vest politidistrikt.

Ekstraordinær hendelse

Dagen etter at meldingene kom fra Østersjøen, den 27. september, tar politimester Hans Vik i Sør-Vest politidistrikt beslutningen om å iverksette beredskapsplanverket for ekstraordinære hendelser i håndteringen og etterforskningen av droneobservasjonene på norsk sokkel.

Først da defineres saken som det viktigste som skjer i distriktet og ressurssettes deretter.

Da har det i flere uker blitt advart internt mot at den markante økningen i droneobservasjoner på norsk sokkel også kan bety at noen har planer om å gjennomføre sabotasje mot norske olje- og gassinstallasjoner.

Ifølge Politidirektoratet (POD) innleder ledelsen i direktoratet umiddelbart tett dialog med Justis- og beredskapsdepartementet mandag kveld 26. september, etter de første meldingene kommer fra Østersjøen. POD vil imidlertid ikke gi noen nærmere detaljer om denne dialogen og om eventuelle møter som har funnet sted, begrunnet i at dette er «informasjon som kan misbrukes til å kartlegge personer i beredskapsorganisasjoner, verktøy for samhandling, møtearenaer og andre detaljer som samlet sett ikke er ønskelig å dele med offentligheten».

Dagen etter meldingene om gasslekkasjene i Østersjøen varsler den norske regjeringen økt beredskap rundt norske olje- og gassledninger. Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) hadde tidligere samme dag uttalt at det ikke foreligger noen indikasjoner om at det kan komme angrep mot norsk sokkel og at «sikkerheten rundt norske olje- og gassinstallasjoner er veldig høy.»

Forsker og orlogskaptein Tor Ivar Strømmen ved Sjøkrigsskolen oppsummerer situasjonen annerledes. Han konstaterer at «tusenvis av kilometer med norske gassledninger ligger så og si ubeskyttet».

Det går 8800 kilometer med olje- og gassrørledninger til og fra norsk sokkel.

Samme kveld slår EU fast at hendelsene i Østersjøen er å betrakte som sabotasje.

— Det gikk fort

— Da det kommer melding om mange droneobservasjoner på sensommeren, skjønner vi at det er noe vi må følge med på, sier beredskapsdirektør Tone Vangen i POD.

Nyhetene fra Østersjøen utløser hektisk aktivitet i direktoratet.

— Det som skjer rundt Nord Stream endrer jo situasjonen ganske mye, sier Vangen.

— Det blir ganske mye møtevirksomhet opp mot departementet, regjering, mot toppledelsen i Equinor og Gassco, der vi diskuterer sårbarheter i verdikjeder og hva vi kan gjøre, forteller hun.

Disse møtene finner sted onsdag 28. september. Samme dag er beredskapsdirektøren i politiet i møter med flere politimestre for å diskutere mulig bistand fra Heimevernet for å sikre de største landanleggene for olje- og gassindustrien.

— Vi har samtaler med de aktuelle politimestrene som hadde landanleggene i sine distrikt og som var aktuelle å sikre, der vi diskuterte tiltak og hva det var fornuftig å be Forsvaret om bistand til, sier Vangen.

— Det må ha gått ganske fort?

— Det var hele poenget. Alt skjedde i løpet av noen få dager. Det gikk fort. Hele poenget er å vise at dette kan gjøres fort. 1-2-3. Da har Forsvaret og politiet etablert kontakt og kan jobbe sammen. Det er tillitsskapende overfor samfunnet og de som jobber i næringen. Det var mye usikkerhet. Vi måtte få kontroll på hva som skjer.

— Gikk det så fort at dere ikke fikk snakket med alle fire sokkelpolitidistriktene som har landanlegg i sine distrikter?

— Nei. Jeg har vært i personlige møter med alle politimestrene, sier Vangen.

Uforberedt på HV-anmodning

Da det to dager senere, fredag 30. september, ble offentlig kjent at POD hadde bedt Heimevernet om bistand, kom dette overraskende på deler av ledelsen i Sør-Vest politidistrikt. Sør-Vest har Kårstø-anlegget i sitt distrikt. Ifølge flere kilder ble det svært krevende å få på plass samarbeidet med den lokale HV-ledelsen, da de fleste ikke fikk noe forvarsel før distriktet mottok operasjonsordren fra POD fredag ettermiddag.

Oppdraget hadde planlagt oppstart allerede påfølgende mandag.

— Jeg har grunn til å tro at det kan være snakk om en misforståelse, sier Vangen.

En kilde i Sør-Vest politidistrikt hevder imidlertid at politimester Hans Vik ville fremsette sin egen bistandsanmodning.

Vik bekrefter overfor Politiforum at han 28. september deltok på et møte med POD med et slikt innhold som beredskapsdirektøren beskriver. Ut over dette vil han ikke si noe detaljert om sin kontakt med POD i saken.

— Samtidig var store deler av organisasjonen i Sør-Vest, også på stabsnivå, fullstendig uforberedt da bistandsanmodningen ble sendt og offentlig kjent 30. september og det ble derfor mye armer og bein internt. Hva var årsaken til det?

«Jeg kjenner meg ikke igjen i denne beskrivelsen. Politidistriktet er en beredskapsorganisasjon, og vi ressurssetter og iverksetter tiltak etter hvilke oppdrag vi får», svarer Vik på e-post.

Misforståelser om Støre

PODs egen internevaluering i ettertid viser at sentrale medarbeidere innad i politiet fikk inntrykk av at bistandsanmodningen til Heimevernet kom i stand som en følge av en politisk bestilling fra regjeringen og statsminister Jonas Gahr Støre.

— Hvor kommer initiativet fra når dere ber om bistand fra Heimevernet? Er det et politisk ønske at dette blir gjort?

— Det er en politiordre som iverksetter dette, det er ikke et politisk vedtak, sier beredskapsdirektør Vangen.

— I en slik situasjon som dette er det naturlig nok mye kontakt mellom departement og politi. Det er helt naturlig. I en sikkerhetspolitisk situasjon er det jo regjeringen som styrer. Men politiet vil selvsagt også reagere på politikk. Når statsministeren sier at dette er en farlig situasjon for Norge, er det ikke naturlig for politiet å si noe helt annet. Vi reagerer selvsagt på politiske signaler. Men det er ikke fattet noen vedtak eller tatt noen beslutninger fra statsministeren på dette.

Vangen bekrefter at mange politiansatte fikk inntrykk av at statsminister Gahr Støre spilte en mer aktiv rolle enn det som har kommet ut offentlig.

— Vi har gjennom vår egen internevaluering avdekket at det har skjedd en del misforståelser i organisasjonen om statsministerens rolle. Det kan det være greit å være oppmerksom på, sier Vangen.

Flere droneobservasjoner

Mens politiet utplasserer dronedeteksjonssystemer på installasjoner i Nordsjøen, er det på land ingen dronedeteksjonskapasitet tilgjengelig for hverken politiet eller andre. HV-mannskapene som sikrer Kårstø prosessanlegg, gjør flere droneobservasjoner. Det kommer også tips fra publikum om ukjent droneaktivitet rundt Equinors landanlegg.

Ved 21.30-tiden torsdag 13. oktober melder en HV-soldat om et blinkende lys i skylaget, som anslås å ha vært en stor drone på to ganger to meter. Det fører til en storstilt dronejakt fra politiets side. To dager senere går dronealarmen på Kårstø på ny.

Og mandag 16. oktober blir Stavanger lufthavn på ny stengt på grunn av en drone, som ifølge Avinor blir observert på 15-20.000 fots høyde av pilotene i et passasjerfly. Også Haugesund lufthavn blir stengt.

Fem dager senere går dronealarmen på Kårstø nok en gang. Da tar det 30 minutter fra alarmen går til politiet er på plass med en enslig patruljebil. HV er kjapt på stedet, med sitt mobile utrykningslag.

Artikkel skaper bølger

Den 28. oktober publiserer Stavanger Aftenblad en kritisk artikkel som får sinnene til å koke innad i Heimevernet. Basert på lekkede opplysninger fra politiavhør, skriver avisen at det HV-soldater 13. oktober rapporterte inn som en drone, trolig var et passasjerfly fra SAS på vei inn for landing på Stavanger lufthavn.

«Aftenbladet kjenner også til at etterforskningen har skapt frustrasjon internt i politiet. De frykter at Heimevernets soldater er uforberedt på oppdraget, samt ikke i stand til å håndtere teknologien og utstyret de er blitt tildelt», skriver avisen.

Samme dag som artikkelen står på trykk forteller en HV-kilde at mannskapene er «apeshit forbanna på politiet».

Innad i HV-08 bestemmer ledelsen seg for å håndtere saken internt, uten å bidra til mer medieomtale og offentlig konflikt. Men tilbakemeldingen på ledernivå, mellom HVs distriktssjef i HV-08, oberstløytnant Øystein Fossum Nilsen, og stabssjefen i Sør-Vest politidistrikt, er usedvanlig tydelig.

I etterkant vil hverken politiet eller HV snakke om disse motsetningene.

— Det var ingen bølger på distriktsnivå. Det kan selvfølgelig være... Hvis du snakker med folk som leser aviser, så tenker jeg da at de vet at de gjorde en bedre jobb enn det som ble beskrevet der. Og de snakker med sine. Min jobb er ikke å kommentere hva politiet gjør eller sier i media. Det overlater jeg til politimesteren, sier Fossum Nilsen til Politiforum.

Like fullt skrev politimester Hans Vik i sin ukentlige blogg på politiets intranett Kilden den 3. november at han hadde beklaget overfor HV-ledelsen lokalt.

«Lekkasje. Det som ikke er så bra, er at innholdet i informasjon politiet har fått fra en eller flere HV-soldater ble kjent gjennom Aftenbladet sist helg. Saken handlet om en mulig droneobservasjon ved Kårstø for en tid tilbake», skrev politimesteren og la til:

«Jeg vet selvsagt ikke hvordan Aftenbladet har fått tak i informasjonen, men det er et sikkerhetsproblem at sensitiv informasjon blir gjort kjent i den situasjonen landet nå står i. Uavhengig av dette er det svært alvorlig og åpenbart negativt for omdømmet vårt, at folk som er i avhør hos politiet får leste om hva de har sagt i media. Heimevernet har – med rette – gitt svært tydelig uttrykk for sin misnøye.»

DEL 4: SLIK ETTERFORSKET DE DRONEHENDELSENE kan du lese her

TIPS POLITIFORUM: Vet du noe om denne saken eller ønsker å fortelle oss om noe annet du vil vi skal skrive om? Ta kontakt med Politiforums journalist på tlf. 4177 5050, gjerne via den krypterte meldingstjenesten Signal.