Uenighet i Høyre om generell bevæpning: – Handler om at politiet skal kunne håndtere situasjoner raskt
Fem medlemmer i Høyres programkommité tar dissens i spørsmålet om generell bevæpning. De ønsker at politiet har våpenet fast plassert i beltet.
I spørsmålet om generell bevæpning av politiet, har Høyre lenge stått fast på at de ikke ønsker en generell bevæpning av politiet. Nå ser det ut til at det er bevegelse innad i partiet, på dette spørsmålet.
I sitt førsteutkast til partiprogram for 2025 til 2029, tar fem av 14 medlemmer i programkomiteen dissens til dette punktet: «Høyre vil beholde mulighetene for midlertidig bevæpning og punktbevæpning på sårbare steder etter risiko- og sårbarhetsanalyser».
Medlemmene Tage Pettersen, Kristin Ørmen Johnsen, Andreas Vollsund, Mari Holm Lønseth og Magnus Mæland vil i stedet erstatte dette punktet med: «Innføre generell bevæpning av politiet.»
– Ikke tilstrekkelig
Stortingsrepresentant og medlem av Justiskomiteen, Mari Holm Lønseth, er leder av programkomiteen sammen med Henrik Asheim. Hun forklarer til Politiforum at hun mener det er flere grunner til at Høyre bør gå inn for generell bevæpning.
- Kriminalitetsbildet og den sikkerhetspolitiske situasjonen har endret seg de siste årene. Politiet skal håndtere stadig mer krevende situasjoner. Faren for terrorangrep, gjengoppgjør og at for eksempel flere bærer kniv gjør at jeg dessverre ikke lenger mener det er tilstrekkelig med fremskutt lagring av våpen i bil. Politiet bør bli generelt bevæpnet, sier hun.
Lønseth legger til at Maktmiddelutvalget for første gang kom med en faglig anbefaling om at Norge bør innføre generell bevæpning av politiet. Den utredningen mener hun det er god grunn til å lytte til.
- Dette handler om at politiet skal kunne håndtere skarpe situasjoner raskt. Det er av hensyn til vår trygghet. Vi har sett eksempler på saker hvor politiet må trekke seg tilbake fra en skarp situasjon for å hente våpen i bil, med den konsekvens at det har tatt lengre tid å få kontroll og at uskyldige folk på gata har blitt utsatt for fare. Ambulansekapringen på Torshov for noen år siden er et eksempel på dette, sier Lønseth.
Hun påpeker at situasjoner som fremstår uproblematiske raskt kan bli mer alvorlige, og at politiet må kunne håndtere dette umiddelbart.
- Politiet har dessuten i svært lange perioder vært midlertidig bevæpnet. Ut fra det politidistriktene har meldt tilbake til maktmiddelutvalget, har ikke dette hatt noen innvirkning på terskelen folk har for å ta kontakt med politiet, sier hun.
Nå håper hun det er nok bevegelse i partiet til å få til generell bevæpning av politiet.
- Forrige landsmøte var det veldig jevnt, men da ble vedtaket å holde fast på dagens modell. Kriminalitetsbildet har utviklet seg og vi har fått faglige råd som går mer i retning av generell bevæpning. Det håper jeg et flertall på landsmøtet vil lytte til, sier Lønsteh.
- Tryggere på bruken av våpenet
Tage Pettersen, stortingsrepresentant og medlem av programkomiteen, er blant de fire som er enig med Lønseth.
- Beklageligvis er utviklingen av kriminalitetsbildet at det blir stadig mer alvorlig kriminalitet, og da sakker politiet litt akterut i dag. Selv om man har fremskutt lagring i kjøretøy, kan man være i situasjoner hvor man ikke har nok informasjon til å planlegge aksjonen før man er i den, sier Pettersen.
Han mener derfor at det er bedre at politiet har våpenet i beltet.
- Selv har jeg forsvarsbakgrunn og jeg mener man blir tryggere på bruk av våpen når det er en del av den daglige utrustningen, sier Pettersen.
Han legger til at det gjør inntrykk på ham at de tillitsvalgte i politiet har gått fra å være delt i spørsmålet om generell bevæpning, til å bli tydeligere på at de ønsker dette.
- Jeg tror det er flere enn oss fem i mindretallet i programkomiteen som er bekymret for utviklingen i kriminalitet. Om det blir flertall for generell bevæpning gjenstår å se, sier Pettersen.
LES OGSÅ: Virkeligheten er at politiet behøver våpen som verktøy
Frykter kriminelle vil bevæpne seg mer
Henrik Asheim, som er leder av programkomiteen sammen med Lønste, er derimot av motsatt oppfatning. Han ønsker i stedet å beholde muligheten for midlertidig bevæpning og punktbevæpning.
- Grunnen til at jeg har landet
ned på et nei til generell bevæpning er at jeg er urolig for hvilke nye
utfordringer det kan skape. Dersom politiet alltid er bevæpnet er det en fare
for at også kriminelle miljøer vil bevæpne seg mer eller skyte mot politiet
raskere enn i dag. I tillegg mener jeg vi borgere har en høy tillit til
politiet og at det er lett å gå bort til en politibetjent på gaten. Dersom
politiet hadde et synlig våpen i beltet er jeg redd den terskelen ville økt.
Dagens ordning mener jeg er et godt kompromiss med generell punktbevæpning ved
behov, og at politiet har raskt tilgang til våpen når det er nødvendig, sier Asheim.
Nå er førsteutkastet av partiprogrammet sendt ut til partimedlemmene, og debatteres i hele Høyre. Asheim sier til Politiforum at han vet at dette er et tema som engasjerer.
- De innspillene vi får vil naturligvis påvirke hvordan vårt endelige forslag til partiprogram ser ut, men trolig vil det også være en dissens om generell bevæpning i det endelige forslaget til program, sier han.
Regelen er at alle dissenser skal stemmes over på landsmøtet i mars neste år, og det er dermed der punktet om generell bevæpning skal endelig avgjøres.
LES OGSÅ: Høyre- og KrF-topper snur: Vil la politiet bære våpen fast