- Ungdomskriminaliteten har en eksplosiv utvikling i feil retning. Det er dypt bekymringfullt og krever handlekraft fra politisk side for å snu utviklingen, sier Helge André Njåstad (Frp), leder av justiskomiteen på Stortinget. 

I januar i år uttalte også politidirektør Benedicte Bjørnland at hun er bekymret for at det begås stadig mer kriminalitet blant stadig yngre barn. 

Tidligere denne måneden stilte Njåstad dette skriftlige spørsmål til justisminister Emilie Enger Mehl: «Hvilken nye tiltak vil justisministeren komme med for å bekjempe ungdomskriminaliteten i landet?»

Nå har justisministeren svart. I svaret sitt peker hun på at forebygging av barne- og ungdomskriminalitet er høyt prioritert av regjeringen, og at man er avhengig av et godt samarbeid på tvers for å lykkes. 

«Dette er ikke noe justissektoren kan løse alene», skriver hun. 

Styrket gjengsatsning og ekspertgrupper

Videre viser hun til at flere tiltak Justis- og beredskapsdepartementet har satt i gang i år: 

• 300 millioner til styrket innsats mot organisert kriminalitet, kriminelle nettverk og kriminelle gjenger, og 600 millioner kroner i året fra 2025. 
• To nye plasser ved Ungdomsenhet øst, slik at kriminalomsorgens to ungdomsenheter totalt har 10 plasser. 
• Proposisjon 139 L om strafferettslige reaksjoner for ungdom og varetekt med elektronisk kontroll, som trer i kraft 1. september 2024. Formålet med flere av endringene er å forbedre de strafferettslige reaksjonene for ungdom, ungdomsstraff og oppfølging. Det skal være raske og følbare reaksjoner på straffbare handlinger. 
• Proposisjon 114 L, som blant annet legger til rette for at det lokalt kan etableres hurtigspor for dom i saker med gjerningspersoner under 18 år. 

Mehl legger til at utviklingen i barne- og ungdomskriminaliteten gjør at det er viktig å komme raskt i gang, og at regjeringen har satt ned en hurtigarbeidende ekspertgruppe, som skal vurdere tiltak rettet mot barn og unge under 18 år, som begår gjentatt eller alvorlig kriminalitet. 

Ekspertgruppen skal blant annet vurdere hvordan hensynet til barnets beste og samfunnsvernet best kan ivaretas. Fristen for arbeidet er 1. mars 2025. 

«Det er også viktig å forebygge barne- og ungdomskriminalitet og hindre at flere barn og unge utvikler en negativ atferd som er til stor skade for dem selv og andre. Regjeringen setter derfor også ned en ekspertgruppe som skal vurdere tiltak for å sikre en hensiktsmessig og helhetlig organisering og ansvarsfordeling mellom tjenester og forvaltningsnivåer, når det gjelder forebygging av barne- og ungdomskriminalitet», skriver Enger Mehl. 

LES OGSÅ: Støre varsler kamp mot gjengene

- Defansivt

Njålstad mener svaret er defansivt. 

- Hun viser til hva de har gjort, som ikke er nok, og ellers vises til nedsetting av utvalg. Jeg vil tro de kriminelle ler når justisministerens svar på den pågående grovere og grovere kriminaliteten er å sette ned utvalg, sier han.  

Han viser til at det søndag i forrige uke var enda en hendelse med ungdomskriminalitet i Oslo, da fire personer fra Fremskrittspartiets Ungdom (FPU) ble angrepet av en guttegjeng på Karl Johan. Njåstad reagerer også på at politiet henla saken dagen etter at den ble anmeldt, med begrunnelsen at de manglet beskrivelse av gjerningspersonene. 

- Den raske henleggelsen uten å sjekke overvåkningskameraer i området synes jeg var for defansiv og sender ut feil signal i den tida vi står i. Jeg er derfor glad for at politiet raskt rettet det opp og nå tar saka på alvor, sier Njåstad. 

Politiet har i ettertid gjenåpnet saken, og ser på den på nytt, opplyste politiinspektør Martin Strand, enhetsleder for FOT, til VG onsdag. 

- Det haster å få til et større fokus på å ta gjengene og ungdomskriminaliteten. Da holder ikke utvalg og programprosesser alene. Det må også klare politiske vedtak og oppfølging til, sier Njåstad. 

LES OGSÅ: «Vi opplever at ungdom tror at narkotika har blitt lovlig. Og så lenge det er til eget bruk - så skal ikke politiet prioritere dette.»

- Må på plass mange grep

- Politiet må styrkes slik at antall politistillinger går opp, og ikke ned, som trenden har vært de siste tre årene, sier han.

Njåstad mener det må på plass mange grep, og viser til Frps 13 forslag mot ungdomskriminalitet: 

• Oppholdsforbud i bestemte områder i bestemte tidsrom for den som dømmes for gjengrelatert kriminalitet.
• Innføring av visitasjonssoner for våpenkontroll.
• Dobbel strafferamme for gjengrelatert kriminalitet.
• En kraftig skjerpelse av straffenivået for ulovlig våpenbesittelse.
• En dobling av strafferammen for kriminalitet begått i områder som er særlig utsatt for gjengrelatert kriminalitet.
• Endre regler for strafferabatt slik at straffen for de tre strengeste forhold adderes før det eventuelt gis fellesstraff for øvrige lovbrudd. 
• Utrede fengselsstraff for lovbrytere under 18 år, som domfelles for gjengrelatert kriminalitet.
• Innføre lukket institusjonsregime som straffereaksjon for straffedømte under 18 år, som erstatning for de gjeldende reaksjonsformene ungdomsstraff og ungdomssoppfølging som foreslås avviklet.
• Senke den kriminelle lavalderen fra 15 år til 14 år. 
• Opprette et lukket institusjonstilbud for barn under strafferettslig lavalder, som har begått gjentatte eller alvorlige kriminelle handlinger.
• Generell bevæpning av politiet.
• Gjøre det enklere for påtalemyndigheten å inndra verdier som er frembrakt ved kriminelle handlinger.
• Etablere hurtigspor for rask pådømmelse av lovbrudd begått av gjerningspersoner som var under 18 år på handlingstidspunktet. 

LES OGSÅ:  Tilstedeværelse av politi på landets ungdomsskoler bør lovfestes!