Kammerflagg skal forebygge vådeskudd

Politiets internrevisjon har undersøkt hva som kan gjøres for å forebygge vådeskudd og utilsiktede avfyringer av politiets våpen. Nå kan såkalte kammerflagg være en del av løsningen. 

Et kammerflagg fungerer som en visuell bekreftelse på at kammeret er tomt, samtidig som våpenet ikke vil fungere når plastdelen er satt inn. Kammeret er dermed blokkert for innførsel av en skarp patron. Flaggene er laget i en sterk farge slik at de er lette å se, og brukes av både jegere og skytterklubber. I enkelte treningssituasjoner har Norges Jeger- og Fiskerforbund gjort bruk av kammerflagg obligatorisk. I et brev fra Politidirektoratet (POD) til politidistriktene, kommer det frem at både Politihøgskolen (PHS) og POD mener flaggene vil redusere sannsynligheten for vådeskudd. 

Med et kammerflagg viser man de andre skytterne at kammeret i våpenet er tomt for ammunisjon, også når våpenet bæres utenfor standplass. Kammerflaggene er ett av flere tiltak som kan forebygge vådeskudd, og er en del av en ny etatsinstruks for våpenhåndtering. Instruksen vil gjelde for all type våpenbehandling, uavhengig av våpen og kontekst, ifølge brevet. 

Seksjonssjef Torgeir Haugen i POD sier til Politiforum at bakgrunnen for å sette i gang tiltak er tilbakemeldinger fra etaten samt innrapporteringer generelt og om vådeskudd. 

– Vi gir nå tydeligere føringer for våpenhåndtering og egentrening. Det innebærer hovedsakelig å tilføre barrierer som reduserer sannsynligheten for at vådeskudd skjer, men også tiltak som reduserer konsekvensene dersom vådeskudd likevel skulle skje, sier han. 

Over hundre vådeskudd

PHS har foreslått for POD å ta i bruk kammerflagg for skarpskytterrifle, karabin og maskinpistol (MP5) ved all bruk av våpenet, både i tjeneste og under trening. Haugen i POD sier at kammerflagg til pistol, skarpskytterrifle og karabin er tilgjengelige nå, mens kammerflagg til MP-5 skal skaffes. 

– Man må da benytte kammerlåsestang, sier han. 

Tall Politiforum innhentet i vår, viser at politidistriktene og særorganene de siste 9,5 årene har innrapportert totalt 105 vådeskudd. Ni av skuddene skjedde i forbindelse med skytetrening eller gikk av i nedspenningstønner. Senest i april avfyrte politiet et vådeskudd med et våpen de skulle inndra på en adresse i Innlandet. Året før ble en mann skutt av politiet i Oslo ved et uhell, ifølge Spesialenheten. 

POD jobber nå med å følge opp internrevisjonens anbefalinger for å forebygge slike hendelser. I tillegg til kammerflagg, vurderes følgende tiltak: 

• Dedikerte områder der nedspenning av våpen skal skje. 
• Bedre rutiner for tømming av våpen og egentrening. 
• Politidistrikter og særorganer skal risikovurdere hvor tørrtrening kan finne sted og utarbeide regler for disse områdene. 
• Politidistrikter og særorganer må informere aktuelle tjenestepersoner om Spesialenhetens vurdering av vådeskudd og mulige konsekvenser. 

Vil skjerpe rutiner

Ettersom vådeskudd kan gå av under skytetrening, ønsker POD å se nærmere på hvilke rutiner som skal gjelde for tømming av våpen og egentrening, og har formidlet til PHS at egentrening bør være et eget punkt i sikkerhetsbestemmelsene. 

POD presiserer at politidistriktene skal implementere en bestemmelse om at det ikke er tillatt å medbringe magasin med skarpe skudd i våpen- og pusserom eller i tørrtreningssoner. 

Videre har POD oppdatert rapporteringsrutinene for trussel om bruk, og bruk av skytevåpen, herunder også vådeskudd.

Gjennomgangen Politiforum gjorde i vår, viser at Spesialenheten for politisaker de siste snaue ti årene har publisert 72 avgjørelser i vådeskuddsaker på sin nettside. 46 saker ble henlagt, mens 17 endte med forelegg og ni saker førte til påtaleunnlatelse.

Spesialenheten har den senere tid i større grad bedømt enkelte av disse vådeskuddene som grovt uaktsomme tjenestefeil, kommer det frem i dokumentet fra POD til politidistriktene. 

Politiforum har tidligere skrevet om en politibetjent som fikk jobbtilbudet trukket tilbake etter at Spesialenheten ga ham påtaleunnlatelse for et vådeskudd i politigarasjen.

Spesialenheten er opptatt av at politifolk som håndterer våpen er klar over konsekvensene det kan få, og ber om at det gjøres kjent for politimestrene at ulike vådeskudd ikke bare vurderes som uforsiktig omgang med skytevåpen, men også som grovt uaktsomme tjenestefeil. Politihøgskolen skal etter planen ha et utkast til rutiner klart for høringsinnspill høsten 2024.