Frykter for uavhengigheten til nytt varslingsombud

Det mener en rekke personer med kjennskap til varsling og varslingsproblematikk i politiet som Politiforum har snakket med.

– Kravet til uavhengighet er utrolig viktig, sier varslingsadvokat Birthe M. Eriksen.

Som representant for flere varslere i politiet, vet advokaten hva hun snakker om. Eriksen har blant annet representert en rekke polititjenestemenn i større saker, hvorav en alvorlig sak om gjengjeldelse endte opp for retten.

– Hvem møter varslerne i disse sakene? Jo, POD og regjeringsadvokaten. Det er en maktubalanse av dimensjoner. Å få et varslingsombud som kan bidra til å veie opp for denne maktubalansen, er noe av det aller, aller viktigste. Det er så krevende å rette kritikk mot makten, og det finnes knapt en sterkere makt enn i justissektoren og politiet. Dersom et varslingsombud skal være underlagt Politidirektoratet eller Justis- og beredskapsdepartementet, så vil det egentlig ikke innebære noen reell kontroll av makten, understreker advokaten.

LES OGSÅ: Birthe M. Eriksens kronikk «Et effektivt varslingsombud i politietaten?».

Unn Alma Skatvold, leder av Politiets Fellesforbund (PF), understreker også at det må stilles svært strenge krav til objektivitet og habilitet.

– Det er utrolig viktig at dette ombudet er uavhengig av politietaten, og at det ikke oppleves å ha tette bindinger til Politidirektoratet. Mye av kritikken fra PF handler om manglende tillit til at POD håndterer varslingssaker på en god og forsvarlig måte. Hvis ikke varslingsombudet er uavhengig eller har den nødvendige habiliteten, har vi ikke kommet noe lenger, sier Skatvold.

Kan ikke ligge under POD

Det var PF som i sin tid foreslo å opprette et varslingsombud, gjennom et vedtak på landsmøtet i Oslo i 2015. Forslaget ble fremmet av PFs lokallag i Hordaland, den gang med lokallagsleder Kjetil Rekdal i spissen.

– Grunnlaget for at vi fikk vedtaket, var Monika-saken og de andre påfølgende varslingssakene i Bergen. Dette var selvstendige saker, men alle hadde en knytning inn mot Monika-saken. Vi så at politiet og PF manglet både den generelle kompetansen og kunnskapen om hvordan vi skulle håndtere denne type saker. Vi bestemte oss tidlig i styret i PF Hordaland om at vi skulle løfte dette, og stilte da krav om å få et uavhengig varslingsombud, sier Rekdal til Politiforum i dag.

I dag er Rekdal ute av fagforeningen, og jobber som leder for felles enhet for etterretning og etterforskning i Vest politidistrikt. Som Eriksen og Skatvold peker han på at nøkkelen for at varslingsombudet skal fungere etter intensjonen, er uavhengighet.

– Jeg kan ikke understreke sterkt nok betydningen av at dette må være et uavhengig ombud, som kan undersøke og kvalitetssikre de sakene som er så store at politiet har vansker for å håndtere dem selv. Kun slik kan ombudet få den nødvendige tilliten til at sakene behandles på en habil og troverdig måte, sier politiinspektøren.

Han peker på at politiet ikke er noen stor virksomhet, og at mange kjenner hverandre eller har jobbet sammen.

– Når man begynner å stille spørsmål ved hvem som kjenner hvem, er det veldig ødeleggende for alle parter. Varslingsombudet kan derfor ikke være et ombud som er underlagt Politidirektoratet, eller ha direktoratet som oppdragsgiver. Det viser de tidligere granskningene som har blitt gjort, hvor det har blitt stilt spørsmål ved om hvem som betaler regningen og gir mandatet, sier Rekdal.

Tidligere har Politidirektoratet blant annet hyret inn advokatfirmaet Kluge til å granske en varslingssak i Sør-Øst politidistrikt, og så sent som i mai i år fikk advokatfirmaet Haavind i oppdrag å granske varselet mot PST-sjef Hans Sverre Sjøvold. Det var advokatfirmaet Wiersholm som i sin tid, på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet, gransket varslene i Monika-saken.

– Granskninger fra advokatfirmaer gir ikke den nødvendige troverdigheten. Det handler om at varslingssaker ikke bare dreier seg om juss, men også organisasjonskultur og organisasjonsforståelse. Noen ganger handler det om hva som er lurt og fornuftig å gjøre, ikke bare om å tolke lovparagrafer, mener Rekdal.

Tause om organisering

Beslutningen om at det skal opprettes et eget varslingsombud for politiet, slapp justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) lørdag 14. mai.

Politiforum har stilt statsråden spørsmål om hvordan hun ser for seg å sikre varslingsombudets uavhengighet, og hvordan ombudet er tenkt organisert – om det skal legges under POD eller Justis- og beredskapsdepartementet, eller organiseres på annet vis.

– Justis- og beredskapsdepartementet vil be Politidirektoratet opprette et nasjonalt varslingsombud for politiet. Det er viktig for meg at dette er et uavhengig organ eller ombud som alle har tillit til. Hvordan den konkrete løsningen blir må POD, hovedverneombudet og de tillitsvalgte drøfte innretningen av, svarer Mehl i en e-post.

Mehl svarer ikke på Politiforums spørsmål om hvilket mandat som ligger til grunn for utformingen av varslingsombudet.

Heller ikke POD vil si noe om hverken mandat eller organisering, men seksjonssjef Frode Aarum i PODs arbeidsrettsseksjon gir følgende kommentar i en e-post:

– Arbeidet med å etablere et varslingsombud er helt i startfasen og det vil være vanskelig å svare konkret på mange spørsmål da dette arbeidet er i prosess. Her vil vi sammen med fagforeningene og hovedverneombud drøfte innretningen på rollen til et slikt ombud. Målet er at dette skal bli et viktig bidrag for en styrket praksis og god organisering av dette arbeidet, sier han i en e-post.

I skrivende stund har PF-leder Skatvold ikke har hørt noe fra POD om oppstart av dialogen av ombudets rolle, men at hun opplyser om at hun har vært i kontakt med politidirektør Benedicte Bjørnland i forkant av at nyheten ble sluppet.

– Hun var tydelig på at vi skal sette oss ned i fellesskap og komme fram til hvordan ombudet skal fungere. PF kommer uansett til å gjøre en jobb i forkant, for å se hva det er viktig for oss å ha med. Vi vil nok ikke vente for lenge før vi etterlyser første møte om varslingsombudet, sier Skatvold.

Hovedverneombud Audun Buseth i politiet, sier at det er positivt at det nå settes fokus på varsling.

– Dette er ofte svært krevende saker og stor belastning for de involverte. Men jeg er usikker på om et varslingsombud i politiet blir tilstrekkelig objektivt og uavhengig, og om det gir tilstrekkelig makt for å endre fokuset og gjennomføring av varsler i politiet, sier Buseth.

Han understreker at et varslingsombud ikke må bli noen hvilepute for å følge opp behov som har blitt etterlyst lenge, og peker på politiets nye varslingsrutiner, som ble innført 1. januar 2017.

– Både hovedverneombudet og PF har ved flere anledninger de siste årene etterlyst blant annet opplæring for undersøkelsesgrupper, mer læring og evaluering av varslingssaker, og forbedring av rutiner og praksis. Jeg skulle ønske Justis- og beredskapsdepartementet også kunne stilt tydelige krav til POD om dette, sier Buseth.

Kontroversielt vedtak

Veien mot at politiet nå får et eget varslingsombud, startet med drapet på åtte år gamle Monika Sviglinskaja i november 2011.

Dødsfallet til den åtte år gamle jenta ble først henlagt som et selvmord, før politietterforsker Robin Schaefer to år senere ved en tilfeldighet kom over spor som gjorde at han mente det var nødvendig å se på saken på nytt. Snart var «Monika-saken» et faktum.

Oppdagelsen fikk store konsekvenser. I 2016 ble Monikas tidligere samboer dømt for drapet på åtteåringen. Da hadde Geir Gudmundsen for lengst trådt til side som politimester i Hordaland, mens Spesialenheten for politisaker hadde ilagt politidistriktet en foretaksstraff på 100.000 kroner.

Monika-saken var også utslagsgivende for at regjeringen i 2016 nedsatte et varslingsutvalg, som skulle «foreta en helhetlig gjennomgang av varslingsreglene i arbeidsmiljøloven og vurdere om det er behov for å foreslå lovendringer eller andre tiltak som kan styrke varslervernet i norsk arbeidsliv».

– De varslingssakene som hadde vært i politiet, og kanskje spesielt i daværende Hordaland politidistrikt, hadde nok en innvirkning på at vi fikk dette utvalget, sier Kjetil Rekdal.

Den utløsende faktoren mener han imidlertid var PFs kontroversielle vedtak fra høsten 2016, da fagforeningen anbefalte sine medlemmer å ikke varsle, på grunn av de personlige belastningene det innebærer.

– Jeg liker ikke vedtaket i det hele tatt, men det har dessverre vært nødvendig, selv om det er en fallitterklæring. Vi er tross alt ansatt i politiet for å sørge for at lov og orden følges, men derfor var også dette vedtaket et kraftig signal. Det var først da vi fikk fart nok til å få på plass dette regjeringsnedsatte utvalget, sier Rekdal.

Han jobbet også tett med varslingsproblematikken som nestleder i hovedorganisasjonen Unio, som PF er en del av, men ønsker selv å tone ned sin egen betydning i kampen for et bedre varslervern.

– Jeg vil gi stor honnør til PF for måten de har løftet fram varsling på. Mange har gjort en ekstremt god jobb for at vi nå får et varslerombud på plass i politiet, understreker han.

Et positivt steg

Varslingsutvalget leverte sin rapport i form av en NOU (Norsk offentlig utredning) våren 2018. Flertallet i utvalget anbefalte da å lage en egen lov om varsling, mens et samlet utvalg anbefalte å opprette et nasjonalt, sektorovergripende varslingsombud.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV støttet forslagene da Stortinget voterte over dem sommeren 2019, men det var ikke nok – de ble nedstemt av regjeringspartiene Høyre, Frp, Venstre og KrF.

Samtidig vedtok et enstemmig storting en rekke endringer i Arbeidsmiljøloven knyttet til varsling.

– Situasjonen har heldigvis blitt bedre. Samtidig gjenstår det som egentlig er det viktigste kravet for oss, å få opprettet et varslingsombud for hele offentlig sektor, sier Rekdal.

Advokat Birthe Eriksen, som selv satt i regjeringens varslingsutvalg, peker på det samme.

– Selv om et enstemmig varslingsutvalg gikk inn for et nasjonalt ombud, uavhengig av departementene, og underlagt Stortinget direkte, ble det likevel nedstemt av Stortinget med et knapt flertall i forrige stortingsperiode. På den ene siden er jeg nå veldig glad for at politiet får et varslingsombud, som er en stor og viktig erkjennelse av at politimyndighetene ikke kan overlates til å kontrollere seg selv. Samtidig hadde jeg håpet at de partiene som i 2019 stemte for et nasjonalt varslingsombud, og som i dag sitter i regjering, også hadde gjort en erkjennelse av at dette er en utfordring også for andre sektorer enn politiet. Vi er mange som ville foretrekke at vi fikk etablert et ressurssterkt og fullstendig uavhengig nasjonalt ombud, som kunne håndtere saker på alle sektorer og samfunnsområder, sier Eriksen.

Hun er sikker på at opprettelsen av et varslingsombud for politiet vil utløse krav om tilsvarende ombud i andre sektorer. Eriksen forteller at dette er et tema innenfor blant annet kommunesektoren, som hun også jobber mye med.

– På et makronivå er dette et positivt steg, og det er vi glade for. Men det vi virkelig skulle ønske oss, er et «House of whistleblowers» som de har i Nederland, som er beskyttet av en egen lov som gir reelle virkemidler, som ligger direkte under parlamentet og finansieres direkte over statsbudsjettet, og som dermed ikke svarer til den til enhver tid sittende regjering, understreker Eriksen.

Regjeringen bør utfordres på om de nå også vil utrede en nasjonal, uavhengig ombudsordning, mener hun.

PF-leder Skatvold mener det faktum at det er politiet som får sitt eget varslingsombud, sier noe om hvor preget etaten har vært av varslingssaker det siste tiåret.

– Det er et veldig sterkt signal. Jeg er veldig glad for at vi får et ombud i etaten, selv målet er å få på plass et varslingsombud for hele arbeidslivet, noe vi jobber tett sammen med Unio for å få til, sier hun.

Politiforum har spurt justis- og beredskapsminister Mehl om hvorfor regjeringen nå kun vil opprette et varslingsombud for politiet, og ikke et nasjonalt varslingsombud, slik både Ap og Sp ønsket for tre år siden.

– Regjeringen vil prioritere arbeidet med kultur og ledelse i politiet. Flere varslingssaker i politiet har vist at det er behov for å bedre varslernes forhold. Vi mener det er viktig å komme raskt i gang med en vurdering av eksisterende varslingsretningslinjer, og hvordan man kan bruke et nasjonalt varslingsombud i politiet. Vi kan derfor ikke vente på en eventuell fremtidig ordning med et nasjonalt varslingsombud, svarer statsråden i en e-post.

Taushet og isolasjon

For Robin Schaefer, som i november 2015 fikk status som varsler, ble saken en stor personlig belastning, som endte med både sykmelding og jobbskifte. Polititjenestemannen fortalte selv om sine opplevelser i boka «Min historie – fra drapsetterforsker til varsler», og har senere holdt en lav profil i media.

Politiforum har vært i kontakt med Schaefer, som av personlige hensyn ikke ønsker å uttale seg i forbindelse med denne saken.

Da PF Hordaland foreslo et varslingsombud i 2015, hadde fem ansatte formell status som varslere i politidistriktet, hvorav fire av dem hadde en tilknytning til Monika-saken.

«Fleire av varslarane er og har vore sjukmeldte over korte og lengre periodar. Varslarar har bytta arbeidsstad eller ønskjer å flytte arbeidsstad», skrev lokallaget i forslaget.

Overfor Politiforum understreker Rekdal at varsler er ekstremt belastende for alle involverte parter.

– Først og fremst for den som varsler, men også for den som blir påvarslet og for miljøet hvor de jobber. En raskere avklaring for alle involverte parter er særdeles viktig. Så lenge saken er under behandling, vil ofte en varslingssak utvikle seg negativt. Jo raskere en avklaring kan komme, jo bedre vil dette være for både virksomheten, den påvarslede og varsleren, og derfor må man ha systemer for å håndtere varslingssaker som faktisk fungerer. Vi har erfaring med at det ikke har fungert, noe som har vært veldig ødeleggende. Derfor er det veldig gledelig at politiet nå får et varslingsombud. Jeg har genuint tro på at dette kommer til å fungere, sier Rekdal.

Som lokallagsleder i PF Hordaland, fulgte politiinspektøren opp både Schaefer og de andre varslerne tett. Rekdal har dermed sett på nært hold hvor belastende en varslingssak kan være.

– Min erfaring er at varslingssaker tar ekstremt lang tid og er ekstremt belastende for de som står i det. Det kan ta mange år før du får avklaringer i saken, og det kan være fryktelig slitsomt og ødeleggende, sier Rekdal.

Han peker også på dynamikken som ofte slår inn etter et varsel.

– Det som ofte skjer i en varslingssak, som jeg har sett i de sakene jeg har vært inne i, er at du som varsler er sikker på at du slipper en «bombe» i virksomheten. Du forventer en reaksjon, men det du blir møtt med er taushet og isolasjon, sier Rekdal.

Hans erfaring er at dette gjerne bunner i frykt for å gjøre feil eller uvisshet for hvordan man skal agere i en varslingssak.

– Når det ikke finnes et fasitsvar på hvordan man skal håndtere en sak, ligger det litt i menneskets natur at vi ønsker å ta avstand. Det er lettere å ikke si noe, men det forverrer situasjonen når folk ikke snakker sammen. Jeg tror et varslingsombud vil være en instans som kan skape trygghet for alle parter i slike situasjoner, i form av at et ombud med høy kompetanse kan gi råd og veiledning både til varslere og de som er påvarslet. Ikke minst kan et ombud korrigere en virksomhet dersom den faktisk har gjort feil, sier Rekdal.

Et varslingsombud vil også kunne forebygge misbruk av varslingsinstituttet, mener han.

– Det kan skje, men det kan vi også lettere unngå ved å få en uavhengig og objektiv vurdering av saken. Det gjør det lettere å sette en strek over en sak dersom det viser seg at varselet er ugrunnet.

Gjengjeldelse eller ikke

Spørsmålet om hvorvidt varslere har blitt utsatt for gjengjeldelse, står ofte sentralt i varslingssaker. I dag er det gjerne domstolen som ender opp med å ta stilling til dette.

– Spørsmålet om gjengjeldelse er vanskelig. Det utfordrer egentlig samtidig muligheten til å utøve god ledelse og styring, ettersom man fort kommer inn i spørsmålet om dette er gjort som en gjengjeldelse i form av en straff eller rett og slett for å utøve den daglige ledelse, for eksempel i å ivareta et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Det har vært prøvd i retten i noen saker, men jeg kjenner ikke til at noen er dømt for gjengjeldelse. Jeg har stilt meg spørsmålet selv, om dette er folk som har vært utsatt for gjengjeldelse slik jeg leser loven, og svaret på det er klart ja. Hvorfor er da ingen dømt for det? spør Rekdal.

Han tror svaret handler om at det er ekstremt vanskelig og krevende å få belyst varslingssaker, og ført bevis for at gjengjeldelse har funnet sted.

– Ikke minst koster det masse penger å kjøre en sak gjennom rettssporet. Som enkeltindivid klarer du sjelden å stå i det uten støtte og hjelp fra for eksempel organisasjoner som kan bidra økonomisk eller på annen måte, sier Rekdal.

Han tror også varslerne stiller seg spørsmålet om det er verdt å ta kampen.

– Du føler deg allerede motarbeidet, isolert og utstøtt. Skal du da i tillegg orke å ta den økonomiske belastningen ved å gå til retten? Det er derfor det er så få saker knyttet til gjengjeldelse.

Advokat Eriksen kjenner seg igjen i problemstillingen fra egne saker.

– Igjen er det denne maktubalansen. I en sak vi førte, kom motparten med en 1500 siders form for faktaundersøkelsesrapport som var rettet mot varsler, og ikke mot forholdene han varslet om. Bruken av såkalte faktaundersøkelser har også blitt et viktig tema i arbeidslivet, da slike prosesser sjelden løser utfordringene det er varslet om, og etter forholdene kan være gjengjeldelse i seg selv. Rettslig sett burde saken vi prøvde vært anket, men det er også andre hensyn å ta, sier hun.

Rekdal tror et varslingsombud – så fremt det blir tilstrekkelig uavhengig – vil gjøre det lettere å håndtere varslingssaker i politiet.

– Det å få en nøytral part til å vurdere troverdigheten i en varslingssak, og si noe om hva som er greit og ikke, vil øke troverdigheten til sakens konklusjon. Et uavhengig ombud vil gjøre det lettere å si ifra og vanskeligere å utøve gjengjeldelse. Som varsler blir du ekstremt isolert, og da er det utrolig viktig at noen påtar seg jobben med å støtte opp. Ikke å ta part, men sørge for at ting blir gjort riktig, sier han.

Tror på reversering

Rekdal understreker at det viktigste uansett er at konflikter blir løst på lavest mulig nivå.

– Mye av nøkkelen ligger i holdning, kultur og ikke minst ledelse, og å håndtere saker før de blir for store. Forskning viser at jo høyere opp saken er forankret, jo vanskeligere er det å håndtere den. Om øverste leder er involvert, vil det alltid bli stilt spørsmål ved vurderingene; om det er habilt eller troverdig. Det er nettopp da du trenger noen som kan gå inn og dempe konflikten. En habil og uavhengig vurdering av saken er dempende for å kunne legge den død og gå videre, sier han.

Politiinspektøren håper dette er et skritt på veien for at det vil bli trygt og godt å si ifra om kritikkverdige forhold i politiet.

– Vi har altfor mange eksempler på at folk blir syke eller får ødelagte liv og karrierer av å varsle, understreker han.

Også PF-leder Unn Alma Skatvold har forventninger til at et varslingsombud vil gi både varslere og de som blir påvarslet muligheten til å håndtere konflikten før den blir for stor.

– Da kan vi kanskje unngå å få slike store og ødeleggende saker, sier Skatvold.

Kanskje kommer også da fagforeningen til det punktet at de kan reversere sitt kontroversielle vedtak om å anbefale sine medlemmer om å ikke varsle.

– Dersom vi skal snu vedtaket, må vi først se at varslerombudet kommer på plass, og se at det virker som det skal. Da må vi se på vedtaket på nytt, sier hun.

– Har du tro på at dere kommer til å gjøre det?

– Ja, det har jeg tro på. Det må jeg tro på, ellers ville jeg ikke tatt vedtaket seriøst. Det var meningen at det vedtaket skulle virke politisk for å få satt varsling på dagsordenen, og det har det gjort. Jeg mener det er en viktig årsak til at vi nå får på plass et ombud, og da er det useriøst om PF etter en tid ikke gjør en ny vurdering av vedtaket. Varsling er noe en fagforening i utgangspunktet skal være for. Det er utrolig viktig i arbeidslivet.