Justisministeren trekker oppdraget om varslingsombud etter kritikk
Politiets Fellesforbund og hovedverneombudet mente det var umulig å få til et uavhengig, habilt varslingsombud ut fra rammene som ble satt. Nå er de glad justisministeren har trukket oppdragsbrevet.
Publisert
Sist oppdatert
I mai i år meldte justisminister Emilie Enger Mehl at politiet skulle få et varslingsombud. Dette er noe Politiets Fellesforbund også har jobbet for siden 2015.
Men da oppdragsbrevet kom, valgte Politiets Fellesforbund å trekke støtten på grunn av det de mener var store mangler i oppdragsbrevet. Hovedverneombudet i politietaten reagerte også. Nå har justisministeren snudd, og trekker oppdragsbrevet.
– Politiets Fellesforbund og Unio har helt siden 2015 stått på for å få opprettet et nasjonalt varslingsombud for hele arbeidslivet. Tidligere i år sa Justis- og beredskapsdepartementet at det ville innføre et varslingsombud for politiet. Det var Politiets Fellesforbund i utgangspunktet positiv til da vi tenkte dette kunne være en god start på å få til ombud for alle, men da vi finleste teksten i oppdragsbrevet måtte vi trekke støtten, sier Unn Alma Skatvold, leder av Politiets Fellesforbund, på PFs nettside.
Reagerte på mange punkter
De reagerte på mange av punktene i oppdragsbrevet. For dem var det helt avgjørende at varslingsombudet må være en uavhengig aktør og ha en rådgivende og undersøkende rolle.
- Ombudet må kunne håndheve varslingsreglene, ha påleggsmyndighet og kunne iverksette uavhengige undersøkelser i varslingssaker av alvorlig karakter, sier Skatvold.
Hun legger til at bestillingen og begrensningene i oppdragsbrevet gjorde at dette var umulig.
De er derfor glade for at justisministeren nå har trukket tilbake oppdragsbrevet.
- Politiets Fellesforbund vil fortsatt jobbe tålmodig for å få et nasjonalt varslingsombud på plass, men med de nødvendige rammene og med myndighet til å gjennomføre. Vi har med dette uansett fått løftet varsling høyere på agendaen. Dette gjør også at arbeidsgiver og vi som parter i politiet må få fortgang i oppfølgingen av det interne arbeidet som evaluering og opplæring. Noe vi har etterlyst over lengre tid. Jeg vil gi stor ros til justisministeren som nå har trukket oppdragsbrevet og med det lyttet til fagforeningene, sier Unn Alma Skatvold.
Uavhengighet
I juni skrev Politiforum at en rekke personer med kjennskap til varsling og varslingsproblematikk, fryktet for uavhengigheten til et nytt varslingsombud. Det uttalte både Birthe M. Eriksen, varslingsadvokat, Unn Alma Skatvold, leder for PF, og Kjetil Rekdal, tidligere lokallagsleder i Hordaland som først fremmet forslaget om varslingsombud, og i dag leder for felles enhet for etterretning og etterforskning i Vest politidistrikt. Audun Buseth, hovedverneombud i politiet, var også usikker på om et varslingsombud i politiet ble tilstrekkelig uavhengig.
- Hvem møter varslerne i disse sakene? Jo, POD og regjeringsadvokaten. Det er en maktubalanse av dimensjoner. Å få et varslingsombud som kan bidra til å veie opp for denne maktubalansen, er noe av det aller, aller viktigste. Det er så krevende å rette kritikk mot makten, og det finnes knapt en sterkere makt enn i justissektoren og politiet. Dersom et varslingsombud skal være underlagt Politidirektoratet eller Justis- og beredskapsdepartementet, så vil det egentlig ikke innebære noen reell kontroll av makten, uttalte Birte M. Eriksen.
Får støtte
Politidirektoratet skriver i en pressemelding i dag at de støtter prioriteringene til fagforeningene og hovedverneombudet i saken.
«I de innledende diskusjonene mellom partene, ga hovedverneombudet og fagforeningene uttrykk for at det etter deres vurdering ikke er mulig å få et uavhengig, habilt varslingsombud som har tilstrekkelig myndighet innenfor rammen som var gitt i oppdraget. I stedet for å for å bruke tid på et varslingsombud for politiet, ville både fagforeninger og hovedverneombud heller prioritere å jobbe videre med allerede planlagte forbedringer som er nedfelt i blant annet HMS handlingsplan for 2022. Da er fokus på opplæring og organisering av undersøkelsesgrupper, evaluering av politiets varslingshåndtering, intern evaluering av varslingsrutinene og eventuelt nye retningslinjer for varsling», skriver Politidirektoratet.
De skriver videre at de støtter fagforeningene og hovedverneombudet i denne prioriteringen, og at de i tillegg ønsker å arbeide med hvordan politiet skal bli bedre på hverdagsledelse.
LES OGSÅ: Et effektivt varslingsombud i politietaten?
