Antallet varslingssaker i politiet øker
I fjor ble det særlig varslet om kritikkverdig ledelse, mobbing, seksuell trakassering, utilbørlig adferd, fryktkultur, og uforsvarlig arbeidsmiljø.
Flere varsler om kritikkverdige forhold i politiet. Det viser politietatens HMS-årsrapport for 2022.
Mens det i fjor ble meldt inn 39 varslingssaker fra politidistrikt og særorgan, ble det til sammenligning «bare» meldt inn 29 saker i 2021, 27 i 2020 og 23 i 2019.
- Økt fokus på varsling
«Årsaken til at antallet varslingssaker har økt kan være flere årsaker», skriver seksjonssjef Frode Aarum, i arbeidsrettsseksjonen i POD i en e-post til Politiforum.
Videre heter det at «Et økt fokus på varsling i arbeidslivet generelt og i media kan være en av årsakene. Etaten holder for tiden på med en større evaluering av varsling i politiet, et arbeid som vil kunne gi større innsikt».
Politiforum har tidligere fortalt at Økokrim-sjef, Pål Lønseth, som leder styringsgruppen som arbeider med å kartlegge varslingsinstituttet i politiet, ønsker kontakt med anonyme varslere.
Kan være flere
I HMS-årsrapporten kommer det også frem at ikke alle politidistrikt og særorgan har levert inn sine årsrapporter til POD.
Dermed kan antallet varslingssaker for fjoråret være høyere enn 39.
«POD har mottatt årsrapporter fra syv politidistrikt og to særorgan. Dette er Agder pd, Finnmark pd, Nordland pd, Oslo pd, Sør-Vest pd, Vest pd, Øst pd, PHS og PFT. Distriktene som ikke har levert årsrapporter har ikke hatt varslingssaker eller svært få», heter det i HMS-årsrapporten.
Her kommer det også frem at erfaringen med varslingssaker varier mye fra distrikt til distrikt.
«Det er derfor stor variasjon i hvor mye mengdetrening distrikt og særorgan får med varslingssaker og dette gjenspeiles i årsrapportene», står det videre.
Varslet på politimester
Majoriteten
av varslingssakene dreier seg, ifølge HMS-årsrapporten, om kritikkverdig ledelse,
mobbing, trakassering, utilbørlig adferd, fryktkultur, og uforsvarlig
arbeidsmiljø.
Fire av sakene dreide seg om seksuell trakassering eller uønsket seksuell oppmerksomhet.
Det ble også varslet på en politimester, uten at HMS-årsrapporten går nærmere inn på hva denne saken dreier seg om.
Ellers ble det varslet om:
• Korrupsjon, økonomi/brudd på interne bestemmelser/ATB/overtidsbruk
• Organisatoriske arbeidsforhold; personvern
• Arbeidsutførelse
• Varsel i forbindelse med rekruttering
• Varsel på mangler ved system og arbeidsutførelse
• Saker til Spesialenheten
Det kan være varslet om flere forhold i en og samme sak. I årsrapporten presiserer derfor POD at oversikten kan gi et noe upresist bilde av antallet og tematikk.
- Skal være trygt
Hovedverneombud for politietaten, Audun Buseth, ønsker ikke
å kommentere antallet varslingssaker og viser til at det er naturlig at det
variere noe.
– Det jeg er opptatt av er at det skal være trygt å melde fra om kritikkverdige forhold, og at slike meldinger blir tatt på alvor. Det innebærer evne og vilje til å undersøke påstander, avklare de faktiske forhold, vurdere og iverksette nødvendige tiltak for å rette opp og forbedre. I tillegg må det være ryddige prosesser som ivaretar de som er involvert i varslingssaker på en forsvarlig måte. Det omfatter varslere, omvarslede og andre som kan påvirkes i sitt arbeidsmiljø, sier han.
Også Buseth trekker frem arbeidet med å evaluere politiets praksis og varslingshåndtering.
– Jeg er spent på hva evalueringen vil vise, og hvilke endringer som kan være aktuelle for å forbedre politiets varslingshåndtering, avslutter han.