Vil ha norske politietterforskere til Kyiv

– Ukrainerne etterforsker og dømmer russere in absentia på samlebånd. Jeg tror ikke mange av sakene vil holde i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, sier Saleem Rana.

I fjor hadde politimannen fra Jæren permisjon for å jobbe frivillig med krigsforbrytelser i Ukraina. 

For den britiske bistandsorganisasjon Global Rights Compliance var han den eneste med etterforskerbakgrunn i teamet som støttet ukrainernes etterforskning.

Nå vil han gjerne si tydelig fra om at Norge bør sende politietterforskere. Det er sårt nødvendig, mener han, og viser til at en rekke andre land har satt i verk tiltak.

– Norsk politi har høy kvalitet. Det hadde vært en styrke for etterforskningen i Ukraina om Norge hadde sendt politietterforskere, sier Rana.

Dårlig etterforskning

For første gang etterforskes mulige krigsforbrytelser før krigen er over. Antallet skal være rundt 152.000 saker.

Det er allerede avsagt et tusentall dommer i nasjonal rett. Saleem Rana har sterke oppfatninger av kvaliteten på etterforskningen han så. 

Typiske saker handler om påståtte overgrep fra russere som driver fangeleirer i de okkuperte områdene samt angrep på sivile mål og befolkning.

Han beskriver hurtig nedtegnede anklager som på samlebånd går gjennom systemet, knapt uten noen som helst form for kontradiksjon eller annen form for sjekk.

– Det er ikke vond vilje, men mangel på kompetanse. Det er for mye fokus på å bevise skyld, og det mangler balanse. For å si det slik: Det finnes få tilfeller der man har etterforsket ukrainere, med mindre det er overløpere med russere, sier Rana.

Øke kvaliteten

EU etablerte allerede i 2014 rådgivningsstøtte kalt EUAM Ukraine, etter invitasjon. Rana mener norske politifolk kunne gå gjennom denne, eller bistå direkte, selvsagt etter anmodning fra ukrainerne selv.

– Kripos har en egen seksjon for internasjonale forbrytelser, og har sterk kompetanse. I dag bistår vi med to personer i Haag. Dessuten får noen ukrainske politifolk kurs i Polen. Men direkte støtte gjennom monitorering av etterforskningen ville være langt mer effektivt, mener Rana.

Han mener Norge har et moralsk ansvar for å hjelpe.

– Landet er i krig, men det er en veldig lokal krig. Livet i Kyiv går for det meste som normalt med enkelte angrep. Dette er god bistand. Vi ivaretar innbyggere og rettssikkerhet, uten å involvere oss i krigen. Å avdekke krigsforbrytelser kaller jeg humanitær bistand, som trygger befolkningen.

En kilde i det ukrainske etterforskningsapparatet opplyser til Politiforum at behovene er store, og særlig når det gjelder OSINT-arbeid - åpen kildeetterretning.

Kripos uten muligheter

Kripos’ seksjon for internasjonale forbrytelser fikk i 2022 ekstra midler til krigsforbrytelser, men brukte pengene på saker og personer som befant seg i Norge.

– De ekstra tildelte midlene gjorde det mulig å sikre bevis fra ukrainske vitner i en såkalt strukturell etterforskning, sier seksjonsleder Tone Lill Solstad.

Solstad skulle heller hatt norsk politi direkte involvert i Kyiv, og snakker varmt om direkte feedback gjennom aktiv tilstedeværelse.

– Det vil trolig sikre en bedre implementering av beste praksis, og en bedre tilpasning til ukrainsk lovverk. Det er ikke opp til meg å mene noe sterkt om dette, det hører til Politidirektoratet og UD, men jeg kan bekrefte at ukrainsk politi har gitt uttrykk for stort behov for vår kompetanse og kapasitet, sier Solstad.

Hos Politidirektoratet ønsker seksjonssjef Ingrid Dagestad også norske politifolk til Ukraina. 

Hun har hatt gode møter med Utenriksdepartementet og Justisdepartementet, men foreløpig uten ønsket effekt.

Hun minner om at en rekke Kripos-ansatte har kurset ukrainsk politi i Polen. Men da har de tatt permisjon, og kursingen er i regi av Norsk senter for menneskerettigheter.

– Kripos-ansatte som kurser ukrainere i Polen må søke ulønnet permisjon, og mister tjenesteansiennitet. Slik ønsker ikke vi å ha det. Skal vi sende noen til Ukraina, skal de sendes på jobb. Vi jobber systematisk med å få norsk personell på bakken i en eller annen form eller farge, men det er ikke enkelt. Da må det politisk vilje og penger til, sier Dagestad.

Det har ikke lykkes Politiforum å få kommentar fra Utenriksdepartementet eller Justis- og beredskapsdepartementet til denne saken.