Får ikke oppreisning etter balletak og spark: - Dette må politifolk forvente, mener retten

Natt til en søndag i februar i fjor rykket politibetjentene Kjetil og Lars ut på et oppdrag i Vest politidistrikt. Meldingen som hadde kommet inn gikk ut på at en mann hadde oppsøkt eks-kjæresten sin uanmeldt, var ruset og svært aggressiv.

Situasjonen var uavklart da samtalen med kvinnen og politiets operasjonssentralen ble brutt, og operasjonssentralen ikke fikk kontakt med kvinnen igjen på telefon.

Da politibetjentene kom frem til stedet møtte de mannen, som fikk beskjed om å komme ned mot politifolkene og legge seg på bakken. Mannen valgte i stedet for å gå vekk fra politifolkene og ned en grusvei. Politimennene fulgte etter og tok tak i hver sin arm.

Måtte ta kverlertak

Da forsøkte mannen å komme seg løs og sparket begge politifolkene i bena flere ganger. Som følge av underlaget, mørket og sparkene falt Lars. Det oppstod et basketak mellom Kjetil og mannen, hvorpå mannen tok tak i lysken og testiklene til Kjetil og klemte til.

Kjetil hylte av smerte, og Lars reiste seg for å komme makkeren til unnsetning. Men selv om Lars dro hodet til mannen bakover, slapp han ikke grepet på Kjetil. Det var ikke før Lars tok kvelertak på mannen og samtidig dro ham bakover at han slapp grepet.

Mannen gjorde så et byks som førte til at alle tre falt ned en brått skråning. Han fortsatte å slå og sparke mot politiet. Det endte med at Lars slo hodet og ble påført en skade i albuen. 

Dømt, men ikke til oppreisning

I mars dømte Hordaland tingrett mannen til 60 dager fengsel for flere forhold. Volden mot de to politifolkene var dominerende for straffutmålingen, men mannen slapp å betale oppreisning til de to politifolkene.

For selv om mannen ble dømt for å ha begått en legemsfornærmelse mot Lars ved å ha sparket ham, var ikke retten enig med aktor i at han hadde krav på oppreisning.

I sin prosedyre viste nemlig aktor til en annen dom, som gjaldt alvorlige trusler mot politifolk med våpen og en senere påkjørsel av dem. I denne saken ble polititjenestemennene tilkjent 25.000 kroner hver oppreisningserstatning.

«Retten mener dommen ikke er sammenlignbar fordi den gjelder langt mer alvorlige forhold. Det er i dommen uttalt politifolk på lik linje med andre kan ha krav på oppreisningserstatning», heter det i dommen fra tingretten.

Innenfor politirollen

Det presiseres imidlertid at politirollen kan ha betydning ved vurderingen av om oppreisningserstatning bør gis.

«Retten mener den behandling som» Lars «ble utsatt for er innenfor det som en politimann dessverre må forvente i løpet av karrieren. Oppreisningserstatning i denne saken kan derfor gi grunnlag for en omfattende presedens».

Kjetils krav ble vurdert på samme måte. I dommen heter det at Kjetil «ble utsatt for spark og et svært smertefullt grep på testiklene. Det er ikke påvist varige skadevirkninger. Vurderingen må derfor bli tilsvarende som for» Lars, heter det i dommen. 

Dermed ble mannen også frifunnet for dette kravet.

– Skremmende

Både Kjetil og Lars reagerer på ordlyden i dommen, der retten skriver at oppreisningserstatning kan gi grunnlag for en omfattende presedens.

– Jeg trodde det ville få større konsekvenser å utøve vold mot politiet. Det er skremmende at mannen bare fikk to måneder i fengsel, og heller ikke måtte betale oppreisning. Når det avsies sånne dommer så føler man ikke at man har mye verdi som politimann, sier Kjetil.

Han frykter det kan få konsekvenser for måten politiet jobber på.

– Hvis vi kommer i en lignende situasjon igjen, så må man kanskje tenke litt annerledes på hvordan man løser oppdraget. For hvis man blir skadet og ser at det ikke får noen konsekvenser for gjerningspersonen, så kan det endre måten vi jobber på. At vi i stedet for å bruke fysisk makt mot personer, må gå fortere over på maktpyramiden, sier Kjetil.

Sliter fortsatt

Lars sliter fortsatt med svimmelhet, kvalme, ørhet i hodet, dårlig hukommelse og smerter i albuen. Over 1 år etter kan han fortsatt ikke drive med sportsaktiviteter og nærkamp.

– Jeg var sykemeldt i tre uker på grunn av hjernerystelse, og det sliter på familielivet og alle rundt deg. Jeg tåler ekstremt lite, og kan selv den dag i dag ikke være med på nærkamp under IP-trening. Jeg blir utmattet ved høy fysisk aktivitet og må bare avbryte. Sånn var det ikke før hendelsen. Det er klart det påvirker meg selv og dem rundt. Det er det som er ille, sier Lars.

Skaden han fikk i albuen slår han stadig opp, og det setter en stopper for ulike sportsaktiviteter. Han søkte om yrkesskadeerstatning fra Nav og fikk det innvilget.

Hverken Kjetil eller Lars ønsker å stå frem med etternavn på grunn av jobbens art.

Blir ikke ivaretatt

Både lokallagsleder Martin Kjelby og nestleder Olve Ekeli Nystuen i Politiets Fellesforbund Vest, reagerer på at dommeren antar at politiet har gode forsikringsordninger. 

– Vi ser i mange andre saker at disse forsikringsordningene ikke er så gode som man skulle tro. Det er i mange tilfeller svært lang saksbehandlingstid og et ganske tungrodd byråkrati for å få gjennomslag, sier Kjelby.

De mener begge politimennene burde fått oppreisning for skadene de ble påført.

– Det sender et signal om politifolk er fritt vilt, og at det samme rettsvernet ikke er gjeldene for politifolk som for andre yrkesgrupper og innbyggere, mener Ekeli Nystuen.

De reagerer også på at retten mener dette er innenfor hva politifolk må forvente.

– Det er urovekkende at tingretten indirekte sier at politifolk ikke skal ha krav på et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, sier Kjelby.

Ekeli Nystuen mener dommen er med på å normalisere voldsbruk mot politiet.

Feil signaler

Mannen er tidligere domfelt seks ganger tidligere for forulemping av og/eller vold mot offentlig tjenestemann.

Det mener Kjelby og Ekeli Nystuen viser at dagens oppfølging og straff ikke er tilstrekkelig for å endre atferd for gjengangerne. De peker også på at en oppreisning kan ha en allmennpreventiv effekt.

– Du får nå flere organiserte miljøer som både har kapabiliteter og større vilje til vold og voldspotensialet mot myndighetspersoner, og da spesielt politi. Dette er fullstendig feil signal å sende med en sånn samfunnsutvikling, sier Ekeli Nystuen.

Han legger til at det som er problemet med vold og forulemping er at man prøver å få politiet til å frastå fra å gjøre jobben sin.

– På sikt hvis man ikke tar tak i det og statuerer eksempler får du et politi som til slutt ikke tør gjennomføre myndighetsutøvelsen slik som de skal. Da forvitrer hele voldsmonopolet, avslutter Ekeli Nystuen.

Da tingretten behandlet saken erkjente ikke mannen skyld for noen av postene i tiltalen. Politiforum har også vært i kontakt med mannens forsvarer, som forteller at mannen ikke har noen kommentarer til saken.