Kripos-sjefen overrasket over synkende kompetanse og ulikheter i politiets etterforskning

Etter de seinere års erkjennelse av en forsømmelse av etterforskningsfaget, er en rekke tiltak for å løfte etterforskninga på vei til å iverksettes gjennom Etterforskningsløftet og Nærpolitireformen. Da Politiets Fellesforbund inviterte til debatt om situasjonen i og veien videre for politiets etterforskning i dag, var likevel tonen fortsatt at etterforskningsfaget preges av krise.

Hver enkelt jurist sitter på en enorm mengde overgrepssaker. Tidsfristen for politiets saksbehandlingstid holdes så og si aldri. Lønnsforskjellene øker mellom etterforskere og operative politifolk.

Også Kripos-sjef Ketil Haukaas maler et bilde med en mørkere fargepalett enn intensjonen har vært. Tross i at distriktene gjennom Nærpolitireformen skulle samle etterforskningskompetanse i større enheter og at Etterforskningsløftet skal heve kompetansen hos etterforskerne, er status fra Haukaas følgende:

– Vi ser at vi i Kripos, når vi bistår dem i alvorlige saker, må fylle et kompetansenivå distriktene tidligere hadde selv. Generelt sett er kompetansen svekka, sa Haukaas i til topptungt panel tirsdag ettermiddag.

Haukaas sier han savner førstebetjenten med 15 års erfaring. Mens det tidligere var unntaksvis at politifolk gikk rett fra Politihøgskolen til å etterforske alvorlige saker, er dette nå heller normen.

– Nå starter ferske politifolk med etterforskning og går seinere videre til operativt arbeid, og ikke motsatt. Det betyr at kompetansen på etterforskning forsvinner raskt etter noen år.

Ser økende forskjeller mellom distriktene

Kompetansen i distriktene forringes videre av et annet utviklingstrekk Kripos-sjefen ser ved etterforskningsfaget, nemlig at distriktene ser ut til å utvikle større forskjeller seg imellom når det kommer til å organisere oppgavene. 

– I de siste drapssakene vi har bistått i, ser vi at etterforskninga i to av tre av sakene er lagt til det lokale politiet i de geografiske driftsenhetene, og ikke til Felles etterforskningsenhet i distriktene. For å opprettholde kompetansen på etterforskning og lære av erfaringer, taler mye for at etterforskning av alvorlige saker bør sentraliseres i distriktene. Legger man de alvorligste sakene ut i de geografiske enhetene, blir kompetansen fort værende der.

–  Men en del av argumentasjonen for å redusere lokale kontorer og samle ansatte i distriktene, var at man skulle legge nettopp de tunge sakene til fellesenhetene?

– Slik oppfattet jeg også at tanken var. Men det ikke synes ikke for meg så langt.

– Er du overrasket over det?

– Ja, litt. Vi ser relativt svake fellesenheter for etterforskning og etterretning. Distriktene har spredt tjenestemenn og -kvinner på geografiske lokasjoner, slik at de ikke sitter sammen. Og hvis det gjør at fellesenhetene heller ikke får de store sakene, så er det en utfordring. Det synes å være store forskjeller fra distrikt til distrikt på disse områdene.

Ønsker mer styring ovenfra og bedre lønn

Løsningen for å få bukt med de økende ulikhetene distriktene mellom, kan ifølge Haukaas være klarere direktiver ovenfra for hvilke saker som skal løses hvor.

– Din beskrivelse av økende ulikheter overrasker kanskje de mange som trodde at Nærpolitireformens mantra «Ett politi» var ment å bety mindre forskjeller?

– Det kan du si, men det har litt å si med at Etterforskningsløftet og Nærpolitireformen er veldig ambisiøse prosjekter. Når man implementerer alt på en gang, så går man litt i utakt rundt i politiet. Jeg tror ikke det er for sent å bøte på det, men det er en viktig diskusjon å ta nå. Og kanskje kan man ikke overlate denne styringa helt til distriktene, men må bestemme fordelingen av oppgaver mer fra nasjonalt hold.

For å heve kompetansen og statusen til etterforskerne, er medisinen fra Kripos-sjefen et godt gammelt forslag: Bedre lønn.

– Lønn ble i stor grad holdt utenfor selve Etterforskningsløftet når man bestemte innholdet i det. Var det riktig?

– Det er forsåvidt greit nok, men man må være bevisst det. Rett og slett fordi man taper mye penger på å jobbe i etterforskningssporet, kontra å jobbe i det mer operative sporet. Man må bringe mindre penger hjem til å betale huslån og andre utgifter.

Det er dårlig gjort overfor etterforskere, som gjerne har de tyngste jobbene, mener Haukaas.

– I tillegg til å tjene dårligere, er man kanskje enda mindre til stede hjemme som etterforsker, fordi man tar med seg sakene i hodet hele tiden. Jeg tror at lønn da er en måte for samfunn og arbeidsgiver å vise at de setter pris på ansatte, sier han.

SE EGEN SAK: Justisministeren vil ikke bidra i lønnskamp for etterforskerne

Riksadvokaten: - Må utnytte muligheten nå

Kripos-sjefens beskrivelse og medisin fikk støtte blant annet hos riksadvokaten.

– Ubalansen mellom etterforskning og beredskap så vi komme allerede i 2010 da jeg slo alarm. Siden har vi forsøkt i mange år, men diagnosen til Haukaas er dessverre riktig. Jeg mener at det er nå vi har en mulighet til å handle og gi etterforskninga et løft. Gjør vi det ikke nå, vil det gå mange år til neste mulighet, tror riksadvokat Tor Aksel Busch.

Riksadvokaten løfter også fram karriereveier og kompetanseløft for etterforskerne som et av flere punkter han mener vil løfte etterforskningsfaget. I tillegg har han fra sin posisjon sett behov for en bedre etterforskningsledelse i distriktene og en styrking av statsadvokatembetenes kontrollfunksjon.

– Det er ikke så veldig vanskelig, men det koster noe, sa Busch.

Trakk fram krisebeskrivelser

Før debatten i Arendal trakk leder i Politiets Fellesforbund Sigve Bolstad fram en rekke elendighetsbeskrivelser fra tilstanden i Etterforsknings-Norge. Krise, er ordet fagforeninga har benyttet. 

– Justisministeren har rett når han sier at det har blitt 1300 nye politifolk og 2300 nye ansatte i politietaten. Tallene viser det. Lurer ikke PF også av og til på hva politiet faktisk har fått til for disse ansatte, når dere tegner et så dystert bilde av etterforskninga?

– Vi er enige i at det har vært budsjettøkning og bemanningsøkning i norsk politi. Utfordringa er at det som går ut er større enn det som kommer inn, sier Bolstad, med komplekse etterforskningsoppgaver og omstilling i tankene.

– Vi hører mellomledere som sier at man mangler 160 ansatte innen etterforskning i distriktet, for å oppfylle det behovet som dokumentet Nærpolitireformen angir for dem. Det viser at økninga i budsjettene ikke er nok, sier Bolstad.

Han er derfor glad for Kripos-sjefens og Riksadvokatens ærlige diagnose.

– Man er tydelige nå på at anseelsen må opp og at budsjettene er for trange. En del steder er det rett og slett helseskadelig å jobbe med etterforskning.

– Overrasker det deg at Kripos ser ulikhet i kompetansen blant etterforskerne og hvordan de alvorlige sakene fordeles i distriktene?

– Nei. Målet for Nærpolitireformen var «Ett politi», men utfordringene ute i distriktene er ulike. Da må man ha tillit til den lokale autonomien i distriktene og hos politimesterne.

I det ligger det også en advarsel fra fagforeninga, mot å gå for langt i Kripos-sjef Haukaas' forslag om mer styring av oppgavene ovenfra for å motvirke ulikheter. 

– Det er vi i Politiets Felleforbund uenige i. Men må ha mer lokal autonomi. Enten gir du en tillit, eller så gjør du det ikke. Så har du selvsagt noen overordnede føringer i de alvorlige sakene, og sånn jeg tolker Haukaas mener han at vi må ha noen visse minimumsstandarder for etterforskninga. Selv ikke de når vi i dag, sier Bolstad.