Forsker på ansatte som jobber med overgrep mot barn: - Vi hadde en forutinntatthet

Siden januar har NTNU (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet) fordypet seg i forskning på politiansatte som jobber med overgrep mot barn. 

Tone Elden Sørlie, HMS-leder ved Trøndelag politidistrikt, har tidligere uttalt at mange har sluttet fort i denne typen jobb. På et av teamene var det i slutten 2017 bare to som hadde jobbet med overgrepssaker mot barn i mer enn ett år. 

Tidligere i juni hadde forskerne et møte med Politidirektoratet, hvor de presenterte de foreløpige resultatene etter det første halvåret av studien. Målet er å finne fram til gode mestringsstrategier som gjør at dette arbeidet blir mindre belastende. 

Selv om forskningsprosjektet skal pågå i flere år, ser forskerne allerede noen tydelige tendenser. 

- Et sentralt funn er at det ikke er sakene eller historiene som er mest belastende. Det de ansatte opplever som mest belastende er de organisatoriske rammene og arbeidsmengden, sier Eva Langvik, prosjektleder og førsteamanuensis ved Institutt for psykologi ved NTNU. 

- For etterforskerne er det å måtte prioritere mellom bare prioriterte saker, og det å oppleve at de ikke strekker til. Eller å gå fra avhør til avhør og føle at de ikke får gjort det på en god nok måte. Noen opplever at de møter lite forståelse for at et barneavhør ikke er som et vanlig avhør. Det er også store variasjoner på avhørene, sier Langvik. 

LES OGSÅ: Jobber med overgrep mot barn. Nå skal de forskes på

- Var forutinntatte

Før studien startet trodde forskerne at selve arbeidet med å avhøre barn som har opplevd vonde ting, og det å måtte se overgrepsmateriale, skulle være det mest belastende. 

- Vi utenforstående tenker ofte at det høres så fælt ut å gjøre jobben de gjør, men de har veldig mange strategier for å håndtere det, og opplever arbeidet som veldig meningsfullt. Generelt ser vi at informantene er engasjerte, faglig motiverte ansatte med høy stresstoleranse, sier Langvik.

- Vi hadde en forutinntatthet om at de skulle lide mer under dette. Vi er nok ikke alene om å ha denne holdningen heller. Det kom frem at misoppfatninger om at jobben deres er «grusom» er en kilde til frustrasjon, og i noen tilfeller også stigmatiserende og til hinder for å bli hørt, når det gjelder innspill om arbeidshverdagen, sier hun. 

Langvik legger til at det psykososiale arbeidsmiljøet er spesiellt viktig for gruppen som jobber med saker om overgrep mot barn. 

- Det å bruke kolleger som buffere og ha en leder som har oversikt og innsikt i hva de holder på med, er viktig, sier Langvik. 

Høy turnover

Så langt viser forskningsresultatene at å organiseres i team fungerer bra, og at det er noe de ansatte selv ønsker, både fordi det gir større variasjon i arbeidsoppgaver, det blir lettere å danne gode relasjoner med kollegaer og mulighet for å få brukt mer av kompetansen sin. 

Langvik legger til at organiseringen nord i Trøndelag, hvor etterforskere og avhørere jobber sammen i team, ser ut til å være et eksempel til etterfølgelse. 

Selv om majoriteten ikke opplever noen belastningsskader som er direkte knyttet til jobben, mener de fleste at denne typen arbeid kan være helseskadelig for noen. Flere er bekymret for mulige senskader og at man kan oppleve at det plutselig sier stopp. 

De ansatte har også fortalt om underbemanning, og økt arbeidsmengde. Miljøet blant etterforskerne preges av høy turnover.

- Mye av dette skyldes at de som ansettes ofte kommer rett fra Politihøgskolen, og dermed ikke har erfaringen som kreves for denne type arbeid, sier Langvik. 

Overføre til hele politiet

Egil Svartbekk, seksjonsleder for HMS i Politidirektoratet, sier de følger forskningsprosjektet tett og med stor interesse. 

- Det har høy verdi at vi får god kunnskap på dette området, slik at vi kan tilrettelegge bedre for medarbeidere som jobber med overgrep mot barn. Jeg har lyst til å rose Trøndelag politidistrikt og NTNU for initiativet, skriver Svartbekk, i en e-post til Politiforum.

- I Politidirektoratet har vi fått en foreløpig oppsummering, og ser fram til å få tilgang til resultater fra første fase. Deretter må vi sammen med Trøndelag politidistrikt se på hvordan vi kan bruke funn og erfaringer og overføre dette til hele politiet, fortsetter han. 

Tone Elden Sørlie, HMS-leder ved Trøndelag politidistrikt, mener de foreløpige forskningsresultatene gir politiet et unikt kunnskapsgrunnlag for å organisere arbeidshverdagen på en best mulig måte, for dem som arbeider med overgrep mot barn. 

- Vi ser blant annet at det å jobbe i team er noe de selv trekker fram som positivt. Det støttes også av annen forskning, som viser at nærvær av andre mennesker reduserer stress i kroppene våre. I tillegg utvikler og opplever man kollegastøtte gjennom å jobbe i team. Det er viktig for trivsel og et godt arbeidsmiljø, sier Sørlie. 

- Nå skal vi bruke tiden framover til å utarbeide en god plan med tiltak, slik at vi treffer godt med behovet for de ansatte. I dette arbeidet blir det viktig med medvirkning og vi opplever stor interesse i politidistriktet for å bidra. Politimesteren er veldig engasjert i prosjektet og vil at dette skal fokuseres på, sier hun. 

- Ledelsen må prioritere

Sørlie legger til at de foreløpige resultatene også viser at med utdanningen de politiansatte har fra PHS, er de godt rustet for de krevende arbeidsoppgavene, så lenge det organisatoriske er på plass. 

- Forskerne har funnet ut at det mest belastende er de organisatoriske rammene, og det å skulle prioritere mellom bare prioriterte saker. Hva tenker du om det? 

- Det er noe av det si skal se nærmere på. Det er viktig å lede disse gruppene på en sånn måte at belastningen blir minst mulig for dem, og at vi har et system som tar disse prioriteringene for dem, sier Sørlie. 

- De ansatte føler veldig ansvar for barna og familiene deres, så får prioritering mellem sakene gjøres av ledelse, sier hun. 

Forskningsprosjektet og politiets samarbeid med NTNU vil fortsette i flere år framover.