Kan søke gjennom flere hundre millioner fingeravtrykk i løpet av sekunder

I går ble programvare fra den amerikanske datagiganten Palantir rullet ut for brukere i norsk politi for første gang. Programvaren, som er en versjon av Palantirs såkalte «Gotham»-løsning, brukes til å sortere, analysere og koble store mengder data fra ulike datakilder, og å visualisere dataene i kart, grafer eller nettverk.

Bakgrunnen for at det amerikanske selskapet nå har vunnet en anbudskonkurranse og signert en avtale med politiet verdt 81 millioner kroner, er at Norge i 2009 signerte Prüm-avtalen med EU og i 2012 signerte PCSC-avtalen med USA. Disse avtalene går ut på å styrke det internasjonale politisamarbeidet, ved å gi landene søketilgang i hverandres DNA- og fingeravtrykksdatabaser.

I tillegg åpnes det nå for at norsk politi kan søke i andre lands kjøretøydatabaser, og at andre lands politi kan søke i den norske. Det er som en teknisk løsning på disse avtalene, at Palantir nå rulles ut for politiets internasjonale kontakter i Kripos og i politidistriktene. Til sammen utgjør det rundt 100 politiansatte.

– Avtalene går ut på grenseoverskridende politisamarbeid som skal bekjempe alvorlig kriminalitet og terrorisme. Det disse avtalene kommer med, er nye juridiske og tekniske rammeverk, for å veldig raskt sjekke fingeravtrykk og DNA, forteller Jørgen Lunde Ronge i Kripos, som er faglig ansvarlig for prosjektet som har ansakaffet dataverktøyet.

LES OGSÅ:

• Amerikansk big data-selskap har signer millionavtale med politiet
• Streng kontroll med brukerne av politiets nye analyseverktøy

Tilgang på flere hundre millioner fingeravtrykk, DNA og kjøretøy

Etter at fingeravtrykk eller DNA-profiler er samlet inn i Norge, for eksempel gjennom signalisering på politistasjonen eller ved at DNA blir funnet på et åsted og senere analysert, sendes et anonymt søk ut i databasene gjennom programvaren. Mens slike søk skjedde manuelt og tok lang tid tidligere, tar det med det nye verktøyet bare sekunder eller minutter å få svar.

– Hvis personen oppfyller kriteriene for Prüm-søk, blant annet å være involvert i alvorlig kriminalitet, så kan vi søke dette opp ute i alle fingeravtrykksdatabasene i Europa og USA. Det er kun «hit»- og «no hit»-treff, så vi ser ikke hvem vi får opp treff på. For å vite hvem personen er, må man bruke tradisjonelle kanaler for internasjonalt politisamarbeid, satt opp i regi av Europol og Interpol, som i praksis betyr at man sende e-post til hverandre. Får vi et treff, vil det norske Interpol-kontoret på Kripos typisk kontakte Interpol-kontoret i landet med treff, og be om å få informasjon om hvem personen er og hvilke forhold vedkommende er involvert i, forklarer Ronge.

Og den internasjonale tilgangen gir norsk politi tilgang til et massivt antall fingeravtrykk og DNA-profiler. Hold deg fast:

Det norske DNA-registeret inneholder rundt 90.000 profiler. Det er disse nye person- eller sporprofiler sjekkes opp mot i dag. Prüm-avtalen sikrer Norge tilgang til søk i mellom 10 og 25 millioner europeiske DNA-profiler.

Når det gjelder fingeravtrykk har Norge 400.000 avtrykk i sine registre. I Europa finnes det mange mange flere. Men flest har USA. 70 millioner fingeravtrykk er lagret i FBIs databaser, som også inneholder fingeravtrykk gjort i Midtøsten og andre land, noe som er spesielt interessant for politi som jobber med antiterrorarbeid og fremmedkrigere.

Og som om det ikke var nok, har USA tilbudt medlemmene av PCSC-avtalen tilgang til databasen som populært kalles «Visit USA», der reisende registreres. Her ligger 200 millioner fingeravtrykk, som Norge kan få søketilgang til dersom det blir gitt tilgang til registeret etter en høringsrunde.

– Vår hensikt når vi søker i dette er alltid bekjempelse, forebygging eller etterforskning av alvorlig kriminalitet, blant annet gjennom å å finne ut av om folk bruker riktig identitet på tvers av landegrensene.

Hvert år stopper norsk politi også en rekke kjøretøy uten mulighet til å søke dem opp raskt. Med nye dataverktøy får politiet mulighet til å søke opp i de andre landenes kjøretøydatabaser, gjennom appen Agent 5.0, som allerede er kjent for politifolk flest. I realiteten utføres søket automatisert via Kripos, men for betjentene ute vil det innebære svar tilnærmet i sanntid.

Et datasystem med kraftige analyseverktøy

Politiets internasjonale politisamarbeid har til nå vært løst gjennom eldre journal- og saksbehandlingssystemer. Da politiet skulle fornye dette ville de kombinere både utfordringene de hadde med å journalføre store mengder post inn og ut, samt å gjøre det enklere for saksbehandlere og etterforskere å besvare henvendelser fra utlandet.

Det kan være tysk politi som spør norsk politi om en person de har arrestert for narkotikasmugling. Vet politiet om lignende forhold i Norge? Har vedkommende noen medsammensvorne her til lands? Fram til nå har politiet måtte søke gjennom en rekke ulike registre, og deretter sette det sammen på blokka eller skrive en fritekstrapport. Dette har kostet mye tid.

Palantir blir politiets løsning på datasystemer som kan håndtere tradisjonell saksbehandling og analysekapasitet.

– Det handler om å kunne utnytte informasjonen som ligger der, men som er så stort i volum at det er vanskelig å trekke ut den nyttige informasjonen manuelt, sier Jan Helge Ekeren, prosjektleder for Prüm-prosjektet i Politiets IKT-tjenester.

Her i Norge vil Palantir kobles opp mot rundt 18 datakilder og registre politiet i dag har tilgang til. BL, STRASAK, SSP, PO og flere andre systemer er blant dem, og dataverktøyet gjør at politiet nå slipper å lete etter treff i hvert enkelt av dem.

– Det strukturerer informasjonen, så når man søker på en person, adresse, telefon eller bankkort, så vil aggregere opp informasjonen fra alle de underliggende kildene og vise de relevante bitene. Den vil vise personene med for eksempel adressen fra BL, straffehistorikk fra SSP og hvem du har gjort kriminelle forhold med fra STRASAK. I stedet for at brukerne må kunne alle de ulike systemene og brukergrensesnittene, så må man lære seg analyseverktøyene i Palantir, sier Ronge.

Mens politiets underliggende datasystemer tradisjonelt har krevd mye flikking og tilpasninger for å fungere, blant annet i ny distriktstrukur, er det ikke knyttet store utfordringer til dette når Palantir kobles til dem. Datavektøyet skal også kobles på fingeravtrykksdatabasen ABIS, samt Codis og eDNA for DNA.

– Palantir er en ny tilnærming for å forstå informasjonen politiet har tilgjengelig. En floskel i politiet er «hvis politiet hadde visst det politiet vet» så kunne vi ha løst mange saker. Dette er kanskje en måte å møte det på, ved at man kan finne relevant informasjon raskt og mye av sammenstillingen fra de ulike kildene skjer automatisk.

Enkel tilgang for 14.000 politiansatte

Først og fremst er det de internasjonale kontaktpunktene i norsk politi som nå få tilgang til Palantirs analysekraft. Men samtlige 14.000 politiansatte får også en viss tilgang til dataverktøyet, gjennom ulike apper.

Politidirektoratet ønsker at distriktene skal ha eierforhold til sine saker. Et fingeravtrykk tatt opp på lensmannskontoret skal følges opp derfra. Kripos skal ikke ha oversikt over om biler som sjekkes lokalt. I stedet for å skape en større internasjonal gruppe på Kripos, ønsker POD å internasjonalisere det lokale politiarbeidet, bedyrer de.

– Man vil for eksempel kunne si at «jeg trenger bistand til internasjonalt samarbeid», og å følge den internasjonale saken sin derfra. Men de kraftige analyseverktøyene vil det være et par i hvert distrikt som vil kunne bruke, og en del fra særorganene, med primær vekt på Kripos, sier Ronge.

I disse dager er Palantir under ut utrulling og de første brukerne læres opp. Dette vil fortsette utover i 2017.

– Big data-analyse vil være noe som er litt nytt i politiet, men vi ruller dette ut for en begrenset mengde brukere. Så vil vi jo kunne trekke erfaringer og se om dette er noe som kan være interessant for andre deler av politiet.

LES OGSÅ:

• Amerikansk big data-selskap har signer millionavtale med politiet
• Streng kontroll med brukerne av politiets nye analyseverktøy