Min intensjon er ikke å skremme bort viktige stemmer i politiet fra å delta i debatter

Med fare for at flere har lest mitt innlegg, slik professor Morten Holmboe ved PHS synes å ha gjort kan det være hensiktsmessig med noen presiseringer.

Jeg leste ikke Arne Johannessens innlegg først og fremst som et politifaglig innspill, men som en kritikk av justisministerens politiske retorikk. En retorikk jeg oppfatter at hun begrunner med handlingenes alvorlighet, og den kynismen som ligger til grunn når blant annet vestlige menn bestiller og følger "live" overgrep av fattige barn over internett.

Men jeg forstår det også slik at hun med dette peker på dette saksfeltet som sitt viktigste prioriterte område. Det er en tydelig melding til oss som politiledere. Det forplikter.

For de av oss som i mange år har jobbet med, og har vært opptatt av dette fagområdet, er det svært gledelig. Feltet har igjennom årene vært nevnt i mange sammenhenger, men det har ikke alltid vært slik at ressursene og statusen har gått i fagområdets favør. Det er heldigvis i ferd med å endre seg, men det er fortsatt mye å hente. I en slik kontekst finner jeg det problematisk av politiledere begir seg inn i en debatt om den politiske retorikken som så åpenbart er tett knyttet til politikken. Det er etter min oppfatning en arena vi bør være varsom med å gå inn i.

Og det er her vi ved kjernen av det jeg oppfatter som det prinsipielle og viktige i denne debatten. I hvilken grad skal politiet, og da særlig politiledere, delta i det offentlige ordskifte.

Som et utgangspunkt tolker jeg at både Arne, Morten og jeg er enige om følgende; debatt er viktig – debatt er helt avgjørende for et velfungerende demokrati. Og jeg opplever i likhet med Arne at politiledere ønskes velkommen inn i debatten – ja sågar etterlyses vi.

Selv har jeg deltatt i en rekke debatter om datalagringsdirektivet, alminnelig bevæpning av norsk politi og særorgansutredningen for å nevne noen.

I tillegg har vi politiledere rikelige muligheter til å nå frem med faglige standpunkter og råd i etablerte kanaler. Daglig sender politidistriktene og særorgan innspill til ulike utredninger, høringer og faglige arbeider, spørretimespørsmål i Stortinget og så videre. Vår statsråd har også fra første dag vært opptatt av å treffe både politiledere, ansatte og tillitsvalgte. Det vil således være mange muligheter til å diskutere og gi faglige råd.

Så når politiledere begir seg inn i det offentlige ordskifte om politikk og politisk retorikk bør det etter min vurdering skje med varsomhet.

Vi er samfunnets sivile maktapparat – for å benytte kriminologiens vokabular – vi har et voldsmonopol. Det må aldri oppstå tvil om at vi er underlagt politisk kontroll. Og da blir det for meg underlig at man ikke reflekterer over at dette også er med på å setter noen rammer for ytringer.

Kritikk av statsrådens politiske retorikk kan leses som kritikk av politikk, kritikk av prioriteringer, og at man således har politiske motiver. Og det selv om man ikke har det.

Jeg har full tillit til at Arne ikke skrev sitt innlegg med politiske motiver, men at det i ettertid stilles spørsmål ved nettopp dette er etter min vurdering uheldig.

Norsk politi har en meget høy tillit i den norske befolkningen – på tvers av politiske skillelinjer. Tillit er en svært viktig premiss for at vi skal kunne få gjort vårt arbeid på best mulig måte.

Det må skje i god dialog med befolkningen.

Offentlige ansatte har åpenbart ytringsfrihet, men om man ikke for vår del ser hen til politiets rolle i vårt samfunn kan dette bli nokså underlig.

God rolleforståelsen er for meg helt avgjørende.

Professor Holmboe ved PHS har åpenbart et helt annet utgangspunkt enn Arne og meg som er linjeledere. Tilsvarende vil tillitsvalgte ha andre rammer. Dette antar jeg de fleste vil slutte opp om.

Jeg har hele mitt liv vært opptatt av debatt – samt å skape gode plattformer for ytringer.

Min intensjon var ikke å skremme bort viktige stemmer i politiet fra å delta i debatter, men en velment påminnelse om at god rolleforståelse vil gi god veiledning – også i det offentlige ordskiftet.

Les innleggene:

• Arne Johannessen: «Justisministeren bryt ein av kjerneverdiane i politiet»
• Morten Hojem Ervik: «Vår oppgave er å følge opp justisministerens tydelige føringer, ikke gå henne i rette i begrepsbruken»
• Morten Holmboe: «Det er grunn til å spørre om hvilken rolleforståelse som ligger til grunn, når en politileder kritiserer en ansatt for å ytre seg om politifaglige spørsmål»
• Kommentar: Å sette ord på det aller verste