Politiledelsen i Oslo langer ut mot malinois-stopp

Politiledelsen i Oslo politidistrikt liker ikke at Politidirektoratet skal undersøke om hunderasen malinois er egnet som politihund og at Politihøgskolen midlertidig har stoppet mental testing av hundene som følge av det.

Mildt sagt.

Det skinner tydelig gjennom i et seks siders brev, signert av politimester Hans Sverre Sjøvold, sendt til POD og seksjonssjef Jørn Schjelderup den 4. februar, og som Politiforum har fått innsyn i. I det tettskrevne brevet hamrer Sjøvold regelrett løs på bakgrunnen for prosessen avgjørelsene i POD og ved PHS:

«Beslutningen var og er overraskende, tilsynelatende svakt faglig begrunnet, og meget skadelig for politiets hundetjeneste og kanskje også beredskap. Prosessen som har ledet frem til den er intern, utilgjengelig og ekskluderende. Hva som er den videre prosessen og hvem som er ansvarlig for den er uklart, og synes ikke å skulle inkludere noen bred hundefaglig ekspertise», er politimesterens karakteristikk av beslutningen om å midlertidig stoppe mentaltest av malinois.

Fungerende politimester Roger Andresen utdyper overfor Politiforum at det er sjeldent at noen i politiet går så hardt ut mot sjefene sine, som det Oslo politidistrikt gjør mot Politidirektoratet nå.

– Å si at tilliten er liten mellom hundeførere og beslutningstakerne er å ta litt for lite i. Tilliten fra hundefagmiljøet veldig liten og det gjør et samarbeid veldig vanskelig. Her må man raskt komme på banen med konstruktive og positive løsninger, og fortelle hvordan distriktene skal håndtere dette. Det er sjelden at politidistriktets ledelse skriver en så skarp og klar tilbakemelding på noe som er foretatt av våre overordnede. Vi beklager at hundeførere i norsk politi er satt i denne situasjonen, sier Andresen til Politiforum.

Slakter begrunnelsen hundefagmiljøet har fått

Det var i januar Politiforum kunne avsløre at Politihøgskolen midlertidig stoppet testingen av malinois, mens POD undersøker om hunderasen er egnet som politihund. Både Politiforum og personer hundemiljøet har siden slutten av januar forsøkt å få en redegjørelse for beslutningene som har satt sinnene i kok i Politi-Norge.

I brevet fra Oslo politidistrikt peker politimester Sjøvold på at POD har «opprettet et "chatterom" på It's Learning for at enkeltpersoner kan fremkomme med synspunkter», og skriver at det virker uprofesjonelt. Problemstillingen rundt malinois later til å springe ut fra subjektive vurderinger og «fortellinger av alderdommelig og anektodisk karakter», mener han.

I dag kan imidlertid Politiforum også redegjøre nærmere for hendelsene, forholdene og forskningen Politidirektoratet har lagt til grunn.

I brevet viser Sjøvold til at forskningsartiklene som antyder at malinois kan være farligere enn andre hunder, selv angir funnene som usikre. Oslo politidistrikt har videre kontaktet en nederlandsk ekspert på hundeadferd, som påpeker flere svakheter ved forskningen.

Oslo politidistrikt skriver at også egenopplevelser med malinois som ligger over ti år tilbake, observasjoner fra EU-toppmøtet i 2001 og figurantopplevelser med en konkret malinois fra 1994, er oppgitt å ligge bak.

«Det synes ikke hensiktsmessig å imøtegå slike subjektive erfaringer av til dels antikvarisk karakter», skriver politimesteren.

LES OGSÅ: Derfor vil POD undersøke om malinois er farlig

PHS viser til at grunnlaget for beslutningen ble redegjort for under en hundeledersamling på Kongsvinger 19. januar. Men kilder Politiforum har snakket med i hundemiljøet, sier også de har slitt med å forstå og få ut informasjon om bakgrunnen for at POD setter malinois egnethet som politihund i tvil. De omtaler begrunnelsen på Kongsvinger som mangelfull.

– Det har vært gjennomgående mangel på åpenhet. Selvfølgelig burde man tatt inn hundemiljøet i prosessen og undersøkt nærmere. Politi, forsvar og hjelpeorganisasjoner både i og utenfor Europa bruker malinois i stor grad. Den er lærevillig, lett å håndtere og må følges opp med gode hundeførere. Det har vi i Norge, sier fungerende politimester Andresen.

Det er født 385 norskfødte malinois de siste ti årene, i tillegg til et ukjent antall importerte hunder fra Europa, skriver Oslo politidistrikt, før de ramser opp:

Norsk politi har rundt 25 «maller», Norske redningshunder har 15, Forsvaret foretrekker rasen, Norsk Folkehjelp bruker dem som minesøkshunder, Svensk politi har over hundre, finsk politi har svært mange, dansk aksjonspoliti bruker dem og det samme gjør politi i Nederland.

«Man finner Malinois i nær sagt alle lands politi, forsvar og sivile ressurser», står det i brevet.

Frykter konsekvensene

Politidirektoratet og Politihøgskolen understreker at beslutningen de har tatt ikke har noen effekt for de hundene som allerede er godkjente tjenestehunder eller som allerede har bestått mental test.

Men det er ikke Oslo politidistrikt enige i: «Dette har en rekke uheldige og beklagelige sider, og konsekvensene er nesten uoverskuelige. Det er vanskelig å se hvordan skaden kan repareres».

– Det er feil at det ikke har konsekvenser, både med tanke på erstatningsmessige ansvaret en hundefører har og ved at arbeidsgiver kan stilles ansvarlig, utdyper fungerende politimester Roger Andresen.

I Pelle-saken i 2014 bestemte tingretten at malinoisen Pelle var frisk, tross at hunden beit en liten jente alvorlig. Oslo politidistrikt mener slike saker kan få et annet utfall med dagens vedtak fra POD og PHS, og at det dermed kan ramme hundeførere som selv bærer erstatningsplikt og strafferettslig ansvar. Ifølge Oslo politidistrikt er det aktuelt for flere arbeidstakere å trekke sin malinois, noe som i verste fall kan bety at distriktet må skaffe 14 nye hunder.

– Oslo politidistrikt forstår frustrasjonen og det faktiske sinnet som er ute i Politihunde-Norgen nå, sier Andresen.

– Men Pelle-saken og kennelsaken fra i fjor er to alvorlige biteepisoder. I tillegg finnes forskning som kan tyde på at noen malinois kan være farlig. Er det ikke lurt av POD å undersøke rasen nærmere?

– Jo, men én ting er å undersøke og noe annet er å trekke konklusjoner ut av en så tynn rapport. Utvalget hunder som er testet er til å gråte over. Man har trukket veldig klare og raske konklusjoner på et usikkert og gammelt resultat, som ikke var ment å ha disse konsekvensene, hvilket en av forfatterne selv sier, er meldingen fra den fungerende politimesteren.

Les mer om bakgrunnen for hvorfor politiet stopper å teste malinois her.

Lover medvirkning i arbeidet videre

Politidirektoratet ønsker ikke svare på spørsmål Politiforum og opplyser at de forholder seg til Oslo politidistrikt når det kommer til å besvare brevet.

I en e-post presiserer Eirik Rosø, leder for operativ seksjon på PHS, at stansen er midlertidig.

– Beslutningen fra PHS har ingen effekt for de hunder av rasen som er godkjente tjenestehunder, eller de hunder som allerede har bestått mentaltest, skriver han.

I en e-post skriver de at de nå skal kartlegge de rundt 25 malinois-hundene som er i tjeneste og som utgjør rundt 13 prosent av landets godkjente politihunder. POD vil sette ned en bredt sammensatt arbeidsgruppe som innen sommeren skal gi en anbefaling om hvordan malinois skal videreføres i norsk politi. Her vil både distriktene, fagforeninger og Hovedverneombudet være involvert.