Slakter politiets våpenforvaltning

Det var registrert nesten halvannen million våpen i politiets nasjonale våpenregister i 2017. Politidirektoratet (POD) har det overordnede ansvaret for kontrollen av registeret, mens hver enkelt politidistrikt har ansvar for de som har våpenkort i distriktet.

I Riksrevisjonens årlige revisjon for budsjettåret 2017, slås det fast at politiet slettes ikke har kontroll:

«Politiet har ikke oversikt over et stort antall våpen, for lite kontroll av oppbevaring hos sivile og forhandlere, bekymringsmeldinger fanges ikke opp godt nok, og nasjonalt våpenregister sikrer ikke oppdaterte og korrekte opplysninger», står det skrevet.

Riksrevisjonen «ser alvorlig på» mengden våpen politiet ikke har oversikt over. Karakteristikken «alvorlig», betyr at dette er noe som «kan ha betydelige konsekvenser for samfunnet eller berørte borgere».

Mangelfullt arbeid

Målet med revisjonen var «å undersøke om politiet i behandling av våpensaker etterlever kravene i våpenloven med forskrift og andre sentrale bestemmelser på området.»

Riksrevisjonen tok utgangspunkt i tre hovedproblemstillinger (se faktaboks) knyttet til politidistriktenes søknadsbehandling og oppfølging av våpenkort, og PODs styring og kontroll av dette.

Konklusjonene, som omtales i detalj i en 34-siders rapport om politiets behandling av våpensaker, er nedslående:

«Politidistriktene gjennomfører for få kontroller av sivil oppbevaring hos våpeninnehavere og forhandlere til å ha grunnlag for å vurdere tilbakekall av våpenkort og bevillinger. […] Politidistriktene har videre ikke arbeidet systematisk for å sikre personopplysninger i nasjonalt våpenregister, og registeret har ikke en kvalitet som sikrer oppdatert og korrekt informasjon», skriver Riksrevisjonen, og fortsetter:

«Politidirektoratets styring og kontroll av politidistriktenes arbeid med våpensaker er mangelfull, og Justis- og beredskapsdepartementet har i etatsstyringen ikke fulgt opp at direktoratet har tilstrekkelig styring og kontroll på dette området.»

Minst 68.000 våpen på avveie

Som Politiforum skrev i 2015, manglet politiet da oversikt over nærmere 70.000 våpen som var registrert på døde våpeneiere. Dette til tross for at POD ifølge Riksrevisjonen allerede i perioden 2009-2012 ga «føringer til politidistriktene om at oppfølging av våpenkort til døde personer skal prioriteres».

«Våpenjegere» – dedikerte politiansatte og pensjonister ute i politidistriktene – har sørget for at det per 1. oktober var 68.602 våpen registrert på døde eiere. Oppsporingen går med andre ord svært tregt. Det er et tidkrevende, manuelt arbeid.

Tall som Riksrevisjonen har innhentet til rapporten, viser at det per 31. desember 2017 også var registrert 4393 våpenkort med utvandret eier.

Riksrevisjonen har i arbeidet med rapporten gjort revisjonsbesøk i fem politidistrikter, og konklusjonen er nedslående:

«Ifølge politidistriktene er det høy risiko for at det ikke er tilstrekkelig oversikt over hvor våpnene fra dødsbo og fra utvandrede befinner seg. I tillegg viser distriktene til at de mangler oversikt over et stort antall hagler som ble anskaffet før 1990, som det ikke er registreringsplikt på, og våpen registrert på våpeneiere uten fast bopel. I tillegg er det i våpenregisteret

registrert nesten 25.000 våpen som er meldt tapt og/eller stjålet i politidistriktene.»

Er en sikkerhetsrisiko

Dette kan få alvorlige konsekvenser. For politiansatte er det en utfordring når oversikten er så mangelfull. Jo flere våpen på avveie, jo større risiko er det å basere seg på opplysninger fra våpenregisteret i oppdragsutførelsen.

– Det er ille for operative kolleger at det er så liten kontroll med avdødes våpen. Da jeg jobbet som operasjonsleder var jeg tydelig på at jeg aldri kunne garantere om det var våpen på en adresse patruljen skulle til eller ikke. Selv om registeret viste at det ikke skulle være våpen der, visste vi det aldri helt sikkert, sier politipensjonist Villy Meier, en av «våpenjegerne» i Øst politidistrikt som Politiforum har snakket med.

«Manglende oversikt utgjør en sikkerhetsrisiko for politipatruljer og andre med tanke på hendelser og ulykker», understreker Riksrevisjonen.

Ett politidistrikt fortalte denne historien i møtet med Riksrevisjonen:

«Manglende oppfølging av våpen i dødsbo hvor politiet ikke har kontroll på hvor våpen faktisk befinner seg, er en risiko både for politi på oppdrag og publikum. Eksempelvis tok en person livet sitt med et våpen som har stått registrert i dødsbo i 20 år.»

Ressursmangel i distriktene

Overfor Riksrevisjonen opplyser politidistriktene at de vurderer oppfølging av våpen i dødsbo som et viktig område, men at de ikke har hatt tilstrekkelige ressurser til å følge det opp.

Det er dessuten ulikhet i distriktenes rutiner for oppfølging.

«Noen politidistrikter følger systematisk opp når dødsfall inntreffer, mens andre distrikter følger dette opp mer ad hoc», skriver Riksrevisjonen.

Distriktene opplyser også at det er krevende å få kontroll på våpen i dødsbo «fordi de ofte gis bort til slektninger/venner eller oppbevares i fritidsbolig». Antallet våpen i dødsbo øker også jevnlig; i ett distrikt med cirka 60 personer i måneden.

En utfordring er at datakvaliteten i nasjonalt våpenregister er «av svært vekslende karakter», noe som kan spores tilbake til overgangen til en felles, nasjonal løsning i 2002-2003, hvor data fra fysiske kartotekkort ble manuelt lagt inn under «relativt stort tidspress».

«Intervjuene med de fem besøkte politidistriktene viser at det ikke har skjedd vesentlige forbedringer de siste årene. Alle distriktene er bekymret for den svake kvaliteten på dataene i systemet», skriver Riksrevisjonen.

Mangelfull styring og kontroll

I rapporten pekes det på at POD har gitt få føringer til politidistriktene på våpenområdet de siste årene. POD har heller ikke gjennomført noen helhetlig vurdering av risiko på våpenområdet, og i en spørreundersøkelse fra Riksrevisjonen svarer nær halvparten av politidistriktene at de «opplever at direktoratets føringer og krav på området ikke er gode nok.»

Flere distrikter peker også på manglende føringer og krav fra POD som en viktig årsak til at våpenområdet ikke blir prioritert.

«Politidirektoratets styring og kontroll av politidistriktenes arbeid på våpenområdet er mangelfull», konkluderer Riksrevisjonen.

«Revisjonen viser at Politidirektoratet ikke har gjennomført noen systematisk kontroll av våpenområdet de siste årene. Det er for eksempel ikke utarbeidet planer basert på risikovurderinger for å ta hånd om de utfordringer og svakheter som politidistriktene over flere år har gitt tilbakemeldinger om. Det er heller ikke gjennom rapportering og kontroller hentet inn tilstrekkelig styringsinformasjon om status i distriktene til å gjøre det mulig for direktoratet å gjennomføre tiltak for å sikre etterlevelse av krav og føringer på området. Revisjonen har avdekket en rekke svakheter og risikoer knyttet til politidistriktenes styring og kontroll som direktoratet burde fulgt opp.»

For dårlig oppfølging

I Riksrevisjonens omtale av Justisdepartementets oppfølging av våpenområdet, pekes det på at området ikke har «blitt særskilt tatt opp i den løpende styringsdialogen mellom Justisdepartementet og Politidirektoratet».

Departementet har blitt forelagt et utkast av rapporten underveis, og viser i en tilbakemelding der at «det har vært mer dialog med Politidirektoratet om forbedring av våpenforvaltningen enn det som er nevnt over». Likevel konkluderes det som følger:

«Revisjonen viser at departementet gjennom styring og oppfølging ikke har sikret at Politidirektoratet har hatt tilstrekkelig styring og kontroll på området.»

I en kommentar fra Justisminister Tor Mikkel Wara i rapporten, sier statsråden «at departementet ser alvorlig på det som framkommer i Riksrevisjonens rapport, og peker på at revisjonsfunnene gir et meget godt grunnlag for forbedring av politiets våpenforvaltning».