Tre av fire politifolk sier ressursmangel går ut over oppgaveløsningen
En ny rapport om politireformens konsekvenser for de ansatte i politiet og politiets relasjon til publikum, tegner et dystert bilde av politiets hverdag.
Publisert
Rapporten baserer seg på en spørreundersøkelse blant 3100 politiansatte fra hele landet, og har som mål å se på hvilke konsekvenser den pågående politireformen har for de ansatte og deres relasjon til publikum.
Nesten to tredjedeler av de spurte sier de har en dårlig følelse ved arbeidsdagens slutt, «fordi de ikke fikk tid eller hadde ressurser til å gjøre en så god jobb de ønsket».
Det går fram av rapporten «Nærpolitireformen og politiets relasjon til publikum», som ble lansert i dag.
Hemmes av standardisering
Det er forskerne Christin Thea Wathne, Niri Talberg og Helene O. I. Gundhus fra Arbeidsforskningsinstituttet AFI - OsloMet, Fafo og UiO/PHS som står bak rapporten, som er finansiert av Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi).
De politiansatte som har blitt spurt, oppgir at de opplever en økende tendens til standardisering, som reduserer muligheten for skjønnsmessig prioritering av oppdragene, og hvordan de skal løses.
«Opp mot halvparten av de politiansatte får ikke utført arbeidsoppgavene på den måten de ønsker på grunn av standarder for oppgaveløsning [...]. Videre opplever 3 av 4 politiansatte i ulik grad å ikke ha nok ressurser til å gjøre arbeidsoppgavene på en faglig god måte», skrives det i rapporten.
De politiansatte opplever også «at økonomiske besparelser vektlegges og at dette går på bekostning av bedre polititjeneste».
- Totalt nedslående
Under rapportlanseringen på et frokostmøte i dag tidlig, var både Politidirektoratet (POD) og Politiets Fellesforbund (PF) til stede. Forbundsleder Sigve Bolstad i PF, var ikke nådig i sin omtale av funnene.
- Denne gjennomgangen er totalt nedslående, sa Bolstad under framleggelsen.
- Å se at så mange kolleger ikke føler en yrkesstolthet, at man har vondt i magen når man går hjem fra jobb fordi man ikke får levert godt nok til publikum, det er et tankekors, fortsatte han.
Bolstad mente både denne rapporten, og tidligere forskning som også har vist tilsvarende negative tendenser, bør få konsekvenser.
- Her er det et stort behov for å sette begge føttene i bakken og ta på alvor disse funnene. Min vurdeing er at norsk politi ikke tar dette tilstrekkelig på alvor.
Statsråd varsler endringer
Kanskje blir han også hørt. Den nytilsatte justisministeren Jøran Kallmyr (Frp) vurderer ifølge NTB å gjøre «endringer og justeringer» i reformen.
– Det er krevende å skulle både gjennomføre reformen og holde trykket oppe mot kriminalitet. Vi må vurdere om det er for mye på en gang, sa Kallmyr på Politisk kvarter på NRK torsdag morgen.
Han varsler nå en stortingsmelding, hvor det kan bli foreslått endringer og justeringer på bakgrunn av kritikken som er kommet mot den såkalte nærpolitireformen, skriver NTB.
Mange tilbakemeldinger
Og det er mye kritikk å ta tak i. De åpne spørsmålene i undersøkelsen som lå til grunn for rapporten, førte til ikke mindre enn 860 tettskrevne A4-sider med brutalt ærlige tilbakemeldinger fra politiansatte fra hele landet.
Sjeldnere og sjeldnere er vi nok folk på til at man kan oppsøke aktuelle personer eller steder, da vi er for få folk og må kjøre på hendelsesstyrte oppdrag.
Politiansatt
Noen av dem trekkes også fram i rapporten:
«Men jeg føler at jeg ikke klarer å yte like god service til de vi skal tjene der ute som jeg gjorde før. Og det er det som taler for mange. Vi har snakket om dette personalløpet og at vi mente det var personlig urettferdig. Men det sitter ikke igjen etter et halvt år. Vi er satt i en situasjon der vi ikke får til jobben like godt som før. Da er reformen mer enn bortkasta. Det høres veldig flott ut hvordan det var før, men vi hadde en viss yrkesstolthet og den har reformen gått litt løs på.»
«Det er ikke tatt hensyn til forskjell mellom by/land.»
«Sjeldnere og sjeldnere er vi nok folk på til at man kan oppsøke aktuelle personer eller steder, da vi er for få folk og må kjøre på hendelsesstyrte oppdrag.»
«Dårlig bemanning og beredskap gjør at vi ikke lengre får drive med oppsøkende/avdekkende/aksjonsbasert politiarbeid. Dette er en konsekvens av reformen.»
«PPS, som vi alltid har drevet mye av gjøres omstendelig, langtekkelig og uten skjønn. Bruker unødig mye tid på intetsigende prosedyrer og standarder som tar altfor mye tid, og gir lite effekt. Dessuten hylles fenomenet, på litt Nord-Korea vis i ulike medier. Tragisk.»
- Vi har en vei å gå
Assisterende politidirektør Håkon Skulstad sa under framleggelsen at han kjenner seg igjen i faktabeskrivelsene som kommer fram i rapporten.
- Alt er ikke rosenrødt i endringsprosessene politiet står i om dagen, medgir han.
Skulstad trakk fram tre viktige temaer fra rapporten.
- Hvilket politi skal vi ha? Jeg mener vi i framtida både må jobbe for et nært og spesialisert politi. Begge deler er viktig, ja helt avgjørende, for å holde på den høye tilliten vi har i politiet, sa han.
- Det andre er at rapporten viser veldig tydelig at vi skal og må redefinere forebyggingsbegrepet vårt. Vi har startet et arbeid i POD for å gjøre det. Det tredje er at det må være rom for kritikk for å lære. Det må gjelde på alle nivåer, fra ansatte til toppledelsen, fortsatte Skulstad.
Den assisterende politidirektøren medga at politiet har ikke en god tradisjon for å diskutere vanskelige spørsmål.
- Jeg ser på funnene at vi fortsatt har en vei å gå her.
