Dette skjer med hjernen din på nattevakt

Du har sikkert vært der selv - ute på patrulje eller på operasjonssentralen.

Klokka tikker mot tre, fire og fem, og du kjenner på alvor at det er vanskelig å kjempe mot søvnen. Det blir vanskeligere å konsentrere seg og å tenke klart. Du reiser hjem og tenker at du må sove lenge for å være mer uthvilt til neste nattevakt. 

Men nå viser ny forskning at søvnmengden ikke er avgjørende, skriver NRK.

– Vi har lenge trodd at dette henger sammen med at de som jobber om natta ikke klarer å sove nok i løpet av dagen. Våre forsøk tyder imidlertid på at søvnmengde ikke er avgjørende, forteller førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen, Janne Grønli.

Hun er leder for Bergen Stress and Sleep Group, som i et nytt studie simulerte skiftarbeid hos rotter. Rottene «jobbet» åtte timer, enten om dagen eller om natten.

Hovedverneombud for politi- og lensmannsetaten, Audun Buseth mener funnene er interessante og relevante. 

– Arbeidstidsbestemmelsene er jo basert på kunnskapen om hvordan vi påvirkes av natt og skiftarbeid, så all forskning og kunnskap på dette området har vi stor nytte av. 

– Må tas på alvor

Han viser blant annet til større risiko for å gjøre feil ved manglende hvile, at helsebelastningen er stor ved skiftarbeid, og at det er viktig med et forutsigbart og sosialt liv utenom jobb.

– Alt dette påvirkes av hvordan vi takler å jobbe skift over tid. Dette er det fort å glemme i en arbeidshverdag med mye fokus på effektivitet og besparelser. Jeg mener enhver leder, tillitsvalgt eller verneombud, må ha kunnskap om belastningene for å ta nødvendig hensyn i politihverdagen. Skal politiet være en god og sikker arbeidsplass, må risikoen og belastningen tas på alvor.

Forsøk med rotter på dag- og nattskift

Grønli, som leder Bergen Stress and Sleep Group, mener det er rimelig å anta at funnene fra rotteforsøkene også gjelder for mennesker.

– Rottene sov like mye enten de jobbet «dagskift» eller «nattskift». Vi oppdaget imidlertid at et av klokkegenene som regulerer døgnrytmen ikke fungerte som det skulle etter simulert «nattskift», sier hun til NRK. 

Hun forklarer dette med at menneskets innebygde biologiske klokke styrer døgnrytmen vår. Hovedsentralen for døgnrytmen ligger i hjernen, men i tillegg har alle celler i kroppen klokkegener. 

Disse genene er oppskriften til proteiner, som styrer når vi er våkne og når vi er trøtte. Det påvirker også blant annet kroppstemperatur, utskilling av hormoner, stoffskifte og blodtrykk. Men et av klokkegenene er unikt, og lager nye proteiner i hjernen.

– Disse proteinene er viktig for hjernecellene når de sender, mottar og bearbeider informasjon.

Hos rottene fant forskerne at produksjonen av proteiner i den fremre delen av hjernebarken var regulert ned etter tre «nattskift». Denne delen av hjernen er viktig for oppmerksomhet, konsentrasjon og problemløsning. Det kan forklare hvorfor hjernen blir treg når du jobber nattskift, selv når du har fått nok søvn, viser studien ifølge NRK.

Påvirkes av lys?

Nå undersøker forskerne i Bergen om lys kan hjelpe nattarbeiderne til å få en mer velfungerende hjerne. De er i gang med forsøk der de ser på om personer som har jobbet natt i tre dager, gjør det bedre på kognitive tester dersom de utsettes for sterkt lys under nattskiftet.

– Det gjenstår dessuten å finne ut hvordan dagsøvnen påvirkes av at man får mer lys på et nattskift. En kan tenke seg at søvnkvaliteten på dagtid faktisk vil bli bedre som en reaksjon på at hjernen er mer våken under nattskiftet, sier Grønli til NRK.