I januar i år publiserte forskerne Dag Ellingsen og Ulla-Britt Lilleaas en kronikk i Politiforum, hvor de skrev om mannskultur, ledelseskultur, varslerkultur og «metoo». Her kom de blant annet med kritikk av Utrykningsenheten (UEH) i Vest politidistrikt, men de uttalte også at de mente dette ikke bare gjaldt politiet i Vest.
Forskerne deltar i et større forskningsprosjekt finansiert av NordForsk, som skal sluttføres i 2021. Nå har forskerne nylig presentert nye og urovekkende historier fra andre deler av etaten, til politidirektør Benedicte Bjørnland.
- Jeg fikk høre om misbruk av posisjon for å oppnå seksuelle handlinger i bytte mot gunstige vakter eller gode referanser. Jeg fikk høre om festkultur – og om såkalt «knulle-torsdag» ved B3-leir (Bachelor politiutdanning – operativ trening under leiropphold i tredje år). Instruktører beordret til undervisning i leir skal ha hatt seksuell omgang med kvinnelige studenter. Dette opprører meg, sier Bjørnland.
Hun presiserer at det at instruktører har hatt intime relasjoner til studenter, i en setting hvor makt, autoritet og styrkeforhold åpenbart er skjevt, er uakseptabelt og i strid med etatens verdigrunnlag.
Vil ha nye medarbeiderundersøkelser
- Hva tenkte du da du fikk presentert funnene til Dag Ellingsen og Ulla-Britt Lilleaas?
- Jeg ble opprørt. Medarbeiderundersøkelsen vår viste at det er rundt 200 personer som har opplevd seksuell trakassering, og sammenholdt med det som kommer nå fra forskerne synes jeg det er svært beklagelig. Det er noe vi må gripe fatt i med større tyngde enn vi har maktet til nå, sier hun.
- Hvilke tiltak vil dere sette i verk?
- Det er iverksatt en rekke tiltak, særlig i Vest politidistrikt hvor forskerne gjorde de første funnene. I Vest har dette vært grepet fatt i med en omfattende tiltakspakke. Politihøgskolen har også grepet fatt i det vi fikk vite om B3-leir. De startet i 2018 med kjøreregler om hvordan instruktørene var forventet å oppføre seg når de ble innbeordret til undervisning i leir, sier Bjørnland.
- Det første vi skal gjøre er å ha en medarbeiderundersøkelse som eksplisitt spør om trakassering i mye mer detaljert grad. Erfaring viser at man må spørre ganske detaljert for å fåp gode svar. Vi må ha et godt faktagrunnlag, og vite om det gjelder spesielle politidistrikter eller ansattekategorier, for å vite hva som er de rette tiltakene å iverksette. Jeg opplever at jeg har med meg tillitsvalgte og hovedverneombudet i denne tilnærmingen, legger hun til.
- Særlig sårbar posisjon
I etterkant av forskningsfunnene i Vest er temaet tatt opp på ledermøter rundt om i landet. Såkalt dilemmatrening er satt i system flere steder, og det iverksettes tiltak overfor ledere som trår feil, både i personal- og HMS-sporet.
Bjørnland forklarer at det som for henne kanskje fremstår som det mest alvorlige er hendelsene i B3-leir, hvor det er betydelig skjevhet i maktforholdet mellom instruktør og en politistudent.
- Det er asymetri i maktforholdet. Hvis den skjevheten i maktforholdet utnyttes vil jeg si at studentene er i en særlig sårbar posisjon, hun.
I årets medarbeiderundersøkelse er det en nedgang fra forrige måling i rapportering på seksuell trakassering fra ca 2% til 1,3%.
- Selv om prosenten er lav, snakker vi om over 200 medarbeidere som har opplevd uønsket adferd på arbeidsplassen. Hvert eneste tilfelle er ett for mye. Det er behov for å iverksette mer kraftfulle tiltak fremover, sier Bjørnland.
- Ikke bare i Vest
Det er Dag Ellingsen, professor ved Politihøgskolen og seniorforsker ved OsloMet, og forsker Ulla-Britt Lilleaas, professor ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, som står bak forskningen. Ellingsen mener det mest urovekkende med funnene som han og forskerkollega Lilleaas har oppdaget, er at de mener politiet ikke har god nok bevissthet rundt disse temaene.
- Politiet har en god kjønnsbalanse i inntaket ved Politihøgskolen. Det vil si at det gradvis kommer flere jenter, og så skal mange av dem møte slike holdninger og handlinger. At så mange jenter, som er kjempeflinke på alle måter og er en betydelig ressurs for politiet, skal møtes av noe slikt, det synes jeg er det mest urovekkende, sier Ellingsen.
Han forklarer at studien deres handler om kjønn og mangfold i sikkerhetsorganisasjoner generelt, ikke bare i politiet. I hovedsak har de sett på de operative delene av politiet.
- Der er det veldig få kvinner, og det kan være flere grunner til det. En del handler om struktur, turnustjeneste og den typen ting, som er vanskelig å kombinere med et familieliv. Men en del kan tyde på at det har vært mannskulturer som ikke har vært allright. Vi startet med Vest politidistrikt, og vi fikk ofte høre at dette var spesielt for Vest. Men etter at vi publiserte kronikken vår i Politiforum og etter at dette ble mye omtalt, har vi fått mange historier om at dette ikke bare gjelder Vest politidistrikt. Vi har fått høre om seksuell trakassering og #metoo-hendelser også andre steder, sier Ellingsen.
- Har vært kjent for instruktører i B3-leir
- Vi har hørt om jenter i praksis i andre studieår, som fikk tilnærmelser fra vesentlig eldre menn i posisjon, og så fikk vi høre om B3-leir, sier Ellingsen, og sikter til begrepet «knulletorsdag», som skal ha blitt brukt, og at instruktører som var beordret til undervisning skal ha hatt seksuell omgang med studenter.
- Vi vet ikke hvor lenge det begrepet har vært i bruk og om det er i bruk fortsatt, men det har vært i bruk, og det har vært kjent for instruktører som kommer inn i B3-leir. Det vi synes er bekymringsfullt er at hvis denne typen relasjoner hadde vært helt utenkelige i resten av politi-Norge, hvorfor skulle det dukke opp her? Da ville vel noen sagt «sånn gjør vi ikke der vi kommer fra», sier han.
Han legger til at det i en årtier har vært et tema i akademia at man skal ligge langt unna denne typen relasjoner til personer man veileder.
- Du skal ha et ryddig forhold til de du veileder. Tilsvarende er det med instruktørene i politiet. De vet at de er aktuelle som referanser og som folk som sitter på attraktive stillinger og vaktlister og så videre. Jeg vet ikke om disse personene er bevisste på akkurat dette, eller om de er så naive at de tror det ikke har noe å si hvilken posisjon de er i, sier Ellingsen.
- Hva tenker du politiet bør gjøre for å få bukt med dette?
- Jeg er veldig glad for at politidirektør Benedicte Bjørnland og politimester Kaare Songstad i Vest tar dette på fullt alvor. Jeg er glad for at Bjørnland ønsker en kartlegging av dette hvor de spør mer konkret om disse temaene. Hvis man bare spør om uønsket seksuell oppmerksomhet kan det bety veldig forskjellige ting for forskjellige mennesker. Derfor er det viktig at de setter i gang en kartlegging for å finne omfanget. Bjørnland viser at ledelsen tar dette på alvor, og en tydelig ledelse er noe av det viktigste, sier han.
