Verdens sterkeste brannkvinne klarte opptakskravene til Beredskapstroppen - men bare så vidt

Merittlista til den 42 år gamle brannkonstabelen og røykdykkeren May Tømmervold er imponerende. Hun har deltatt og vunnet VM i Firefighter combat challenge, Ultimate firefighter og Toughest firefighter alive, har 15 år bak seg i Forsvaret og har trent crossfit i 10 år.

Som én av 20 topptrente kvinner, forsøkte hun seg tidligere i år på de fysiske testene til Beredskapstroppens opptak.

− Jeg klarte kravene, men bare akkurat eller under middels på karakterskalaen. Først var jeg dritfornøyd med resultatene, men så oppdaget jeg at snittet ikke akkurat var å skryte av, sier Tømmervold til Politiforum.

Kun to av de 20 kvinnene besto nemlig de fysiske prøvene. Det er en andel som Beredskapstroppens ledelse håper vil bli høyere i årene som kommer. Og det var derfor Tømmervold og de andre kvinnene lot seg teste.

Tester opptakskravene

Ingen kvinner har noensinne kvalifisert seg for å komme inn blant operatørene i Beredskapstroppen, til tross for at kvinneandelen blant søkerne til Politihøgskolen er over femti prosent. Dette gjenspeiles heller ikke i antallet kvinnelige søkere til Beredskapstroppen, som de siste årene har variert fra ingen til svært få.

Dette er bakgrunnen for at Tømmervold og 19 andre kvinner prøvde seg på opptakskravene til Beredskapstroppen tidligere i år. De er alle en del av et forskningsprosjekt i regi av Norges Idrettshøgskole (NIH) som nå er i ferd med å sette «Troppens» fysiske arbeidskrav under den akademiske lupen.

Politioverbetjent Wenche Ertzaas Granøien ved Politiets nasjonale beredskapssenter, hvor blant annet Beredskapstroppen holder til, er primus motor for prosjektet i politiet. Hun mener dagens arbeidskrav ikke er tilstrekkelig vitenskapelig fundert.

– Det er behov for prosjektet fordi vi bør være sikre på at vi setter de riktige kravene for opptak til Beredskapstroppen. Vi ser på de fysiske opptaktstestene opp mot arbeidskravene til en operatør i Beredskapstroppen, sier Granøien.

Beredskapstroppen er den avdelingen i politiet med de mest omfattende fysiske testene i politiet. I prosjektet har NIH kartlagt de reelle fysiske kravene og sørget for målinger og analyser.

Målet med prosjektet er å kunne komme frem til helt konkrete fysiske krav for opptaksprøvene til Beredskapstroppen.

− Vi ønsker å finne frem til de fysiske kravene for en operatør, og eventuelt hvordan opptakene bør utføres, for mulig å kunne inkludere også kvinner som kvalifiserer til opptak. De fysiske kravene til Beredskapstroppen er nå inngangsporten for å komme videre til den totale vurderingen av egenskaper ved en seleksjon, forteller Granøien.

Kan komme endring

Hun sier forskningsprosjektet kan føre til at opptaket slik det er i dag endres.

− Å kartlegge de fysiske testene er en del av vurderingen, for eventuelt å justere disse eller dokumentere at de er på rett nivå. Vi må tåle begge deler. Slik jeg ser det, er forskningsprosjektet en veldig real måte å se på de fysiske kravene, og om de samsvarer med de reelle arbeidskravene, forteller politioverbetjenten.

Hun sier det blir spennende å se om prosjektet også kan bidra til at andre seksjoner og enheter i politiet kan drøfte seg frem til hvilke fysiske kriterier som må ligge til grunn for egen seleksjon.

– Er de fysiske testene til hinder for kvinner som ønsker å komme inn slik du ser det?

− Bakgrunnen for prosjektet er at vi vet at ingen kvinner per i dag har kommet inn i Beredskapstroppen. Prosjektet ble opprettet nettopp for å se om de fysiske kravene er til hinder for at kvinner blir vurdert videre. Et opptak til operatør i Beredskapstroppen består av flere egenskaper enn kun de fysiske, men hvis kandidatene ikke klarer å oppnå de fysiske testene, vil man aldri bli målt på de andre viktige egenskapene som gjennomføres etter fysisk seleksjon. Dette er grunnen til at vi må være sikre på at de fysiske testene stemmer med de arbeidskravene tjenesten krever, svarer Granøien.

Begrenset utvalg

NIH-professor Gøran Paulsen ledet forskningsprosjektet, som er en del av to mastergradsprosjekter på NIH. I prosjektet har 22 menn fra Beredskapstroppen og 20 topptrente kvinner prøvd seg på de fysiske opptakskravene. At kun to av kvinnene besto kravene, er ikke Paulsen overrasket over.

− De som klarte det er i veldig god fysisk form. Og hvis man tar tak i fysiske forskjeller på menn og kvinner, forklarer jo det mye. Det kan virke urimelig at kvinner skal klare kravene, forteller Paulsen.

Kvinnene som ble rekruttert var i god til veldig god generell fysisk form. Forskerne forsøkte spesielt å nå crossfit-miljøet, da det er en idrettsprofil som ligner på det som kreves til opptakskravene, fordi man er allsidig trent. I tillegg forsøkte de å rekruttere blant brannvesenet og politiet, og fikk til slutt med seg en del kvinner som var interesserte og godt trente.

Tjenestemennene i Beredskapstroppen var i generelt god til god generell fysisk form, og kan sammenliknes med marinejegersoldater og idrettsutøvere som håndballspillere, eller alpinister på nasjonalt nivå. Og mens opptakskravene ikke nødvendigvis er spesielt krevende for menn, er de veldig krevende for kvinner.

− Kvinnene var på nivå med alpinister, om vi ser på styrke og kondisjon. Vi har tidligere hatt en studie om crossfit, der vi så på de beste norske utøverne. Noen av de som var med i den studien, deltok også i testene nå. Så dette er utøvere på et høyt nivå. De som klarte testene, har en nokså unik fysikk som det blir vanskelig å finne blant kvinner, sier Paulsen.

Han anslår at det teoretisk sett er snakk om noen hundre politikvinner som kan søke, og at det å finne mange kvinner på nivået som kreves, er usannsynlig.

– Selv om du trener mye skal det mye til for å komme opp på det nivået, sier han.

Kjønnsforskjeller

Som en del av forskningsprosjektet, ble også mennene og kvinnenes fysiologiske egenskaper målt under tester på NIH. Når det kommer til oksygenopptak, sammenlignet forskerne også med tall fra normalbefolkningen.

− Oksygen vil være veldig avgjørende for enkelte tester, særlig terrengløp. Opptaksøvelsene sier oss veldig lite, men de testene vi tok på idrettshøgskolen visste vi mer hva som kan forventes, forteller Paulsen.

Av øvelsene var det terrengløp, hang-ups og svømmetestene, inkludert undervannssvømming og livredning, som var krevende for kvinnene, forteller han.

Kroppsstørrelse og grunnleggende fysiske forutsetninger mellom menn og kvinner vil gjøre det vanskelig selv for godt trente kvinner å bestå kravene, understreker Paulsen. Han peker spesielt på at man i øvelsene må legge på en ekstern vekt i tillegg.

– Da er det ikke rart at kvinnene sliter, forteller professoren.

I en av øvelsene ble kvinnene bedt om å ta hang-ups med en 15 kilo tung vektvest på seg. Der var det mange av kvinnene som slet.

– Blant våre testpersoner utgjorde den 15 kilos vektvesten 22 prosent av kroppsvekten til kvinnene, men bare 17 prosent av kroppsvekten til mennene fra Beredskapstroppen. Man ser at prosentvekten de må ha på seg når de skal ta hang-ups blir veldig stor, sier Paulsen.

I idretten er det få unntak fra at menn og kvinner stiller i hver sin klasse. Noen av unntakene er enkelte klasser i seiling, sprangridning og snooker.

– I idretter som krever store fysiske ressurser som styrke og utholdenhet, er kjønnsforskjellen klar, typisk fra cirka 10 prosent og oppover. Og når man ser på de beste kvinnene i en idrett, er det ofte flere hundre menn som er like gode, forteller Paulsen, som trekker frem et eksempel fra i år:

– På 100 meter i Norge i år har Line Kloster løpt raskest av kvinnene, med 11.40 sekunder. Samme tid finner vi på 93. plass blant mennene. Små forskjeller utgjør mye, forteller Paulsen.

Faktiske arbeidskrav

Han sier opptakskravene for Beredskapstroppen ikke er tilpasset de forskjellige kjønnene.

– Dette er relevant å diskutere når vi ser isolert på opptaksøvelsene, for de absolutte kravene kan altså rettferdiggjøres hvis vi legger til grunn at de representerer faktiske krav i yrket som operatør i Beredskapstroppen, fortsetter han.

Professoren sier det er urimelig å forvente at mange kvinner skal kunne bestå testene slik de er i dag. Hadde man hatt øvelser som evaluerer smidighet, bevegelse i trange rom eller balanse, ville utfallet mellom kvinner og menn vært annerledes, tror han. Når det kommer til debatten om å lempe på kravene, forteller professoren at det er to forskjellige debatter man må ta.

– Om man vil rekruttere kvinner, kan man si at man må gjøre noe med kravene, men det overordnede er om det er mulig å senke kravene. Da kommer man inn på hvorvidt kravene speiler tjenesten. Det er generelt veldig vanskelig å si, da oppdragene i Beredskapstroppen kan være helt forskjellige. De øvelsene som er valgt er på mange måter fornuftige, men det finnes ingen dokumentasjon på hvorfor man har valgt ut det ene eller andre, forteller Paulsen.

Han sier at om man ønsker nok kvinner å velge mellom i søknadsprosessen, må noe gjøres. I tillegg er det veldig viktig at Beredskapstroppen selv ønsker at kvinner søker, sier han.

− Så får videre arbeid vise om de fysiske opptakskravene skal endres eller ei. Seleksjonen til Beredskapstroppen starter strengt tatt etter de fysiske opptaksøvelsene, så for å få nok kvinner videre, må noe gjøres. Enten med kravene, eller at det må lages en strategi for å trene kvinner til å klare dem, sier Paulsen.

Et viktig poeng han trekker fram, er at kvinnene som deltok i testene ikke hadde trent spesifikt mot de konkrete øvelsene. Hadde de fått forsøke seg flere ganger, ville sannsynligheten økt for at kvinnene hadde kommet i mål, sier han videre.

– Forskerne testet bare et utvalg kvinner som ikke var spesialtrent for opptaksøvelsene. Så for å komme nærmere svaret på hvor realistisk det er for politikvinner å klare kravet, blir neste steg å trene politikvinner spesifikt mot opptaksøvelsene. Deretter kan man se på om dette er en mulig rekrutteringsstrategi, og se på trenbarheten, forteller han.

Tøffe tak

Da brannkonstabel Tømmervold prøvde seg på testene, gjorde en skade at hun ikke kunne delta på 3000-metertesten, mens hun ikke besto kravet på svømmetesten. Styrketestene kom hun seg imidlertid gjennom.

Hun legger ikke skjul på at kravene var tøffe. Den desidert mest slitsomme øvelsen var ifølge henne selv anrapen, som bestod av ti wall balls, ti burpee pull ups og ti kettlebell sving.

– Det som var sikkelig uvant, var at vi måtte gjøre øvelsene med en 15 kilos ball. Jeg har trent mye crossfit, men aldri med så tung ball, forteller Tømmervold.

Hun synes det var spennende og gøy å delta i testene, og mener det at hun trener hele kroppen ofte, med masse tungt utstyr, kommer godt med. Men hun trente ikke spesifikt opp mot Beredskapstroppens krav, og hadde hun gjort det hadde det nok gått enda bedre, sier hun.

– Jeg synes det å teste meg på denne måten er veldig interessant. Tanken har streifet meg tidligere at det hadde vært en kul jobb. Så det var ren nysgjerrighet og at de tilbød den pakka på NIH, med resultater av maksstyrke, VO2-maks og kroppssammensetning, som gjorde at jeg ville prøve meg, sier hun.

Brannkonstabelen mener minimumskravene til Beredskapstroppen er harde, men samtidig fullt mulig for en kvinne å klare. Men som kvinne må man legge ned utrolig mye tid og arbeid, sier hun.

– I tillegg er det utfordrende når du skal opprettholde styrke over tid. Jeg ser jo at de som får barn i min jobb må bruke tid på å trene seg opp igjen til å komme tilbake i jobb. I tillegg er det utfordrende at du skal opprettholde styrke og kondisjon etter hvert som du blir eldre, forteller Tømmervold.

Hun sier hun kunne søkt Beredskapstroppen hadde det vært for femten år siden, men nå er hun for gammel. Spesielt de testene som kommer etter de fysiske kravene frister lite, sier Tømmervold.

– Da venter minimalt med søvn og bli ropt og skreket til. Jeg er for gammel til å bli herset med, smiler hun.

Likevel mener hun ikke at det å gjøre forskjell på menn og kvinner er riktig når det kommer til debatten om man skal justere kravene eller ikke.

– I brannvesenet diskuterer vi veldig mye fysiske krav. Og jobben er den samme. En brann gjør ikke forskjell på kjønn. Så kravene må være like, men spørsmålet er heller hvorvidt de er relevante for jobben som skal gjøres eller ikke. Det er det som er interessant, hvor kravene kommer fra.

Krevende med morsrollen

For alle enhetene på Politiets nasjonale beredskapssenter, både Beredskapstroppen, Bombetjenesten, Helikoptertjenesten og Krise- og gisselforhandlertjenesten (KGF), er det gjerne blant politiets IP3-mannskaper at de finner sine kandidater.

Politiforum har tidligere belyst kvinneandelen i politiets utrykningsenhet UEH, som i 2018 var på under 10 prosent.

En av dem er politibetjent Ingrid Marie Alm, som jobber i UEH i Bodø.

Når hun spør kvinner om de kunne tenke seg å søke på UEH, hører hun mange si «jeg vil gjerne gjøre det senere, men jeg vil bli bedre først så jeg er sikker på at jeg er god nok».

– Jeg tror kvinner er litt mer redd for om de er gode nok, mens inntrykket mitt er at guttene tør å hive seg rundt og se hva som skjer. De tenker nødvendigvis ikke så mye over den konsekvensen, men er villige til å prøve seg, sier Alm.

Hun mener politidistriktene kanskje må jobbe litt hardere og være raskere på ballen for å kapre kvinnene inn i UEH eller andre tjenester, før de stifter familie.

– Når damene begynner å jobbe i politiet har de enda ikke fått barn, men etter hvert begynner de å tenke på å stifte familie. Jeg tror at hvis de ikke får sjansen til å prøve seg på et opptak på UEH før de får barn, blir det vanskeligere for kvinnene etterpå. Men jeg var selv på kurs med en seksåring, og jeg fikk det til å funke, sier hun.

Alm har selv hatt lyst til å prøve seg i Beredskapstroppen, men endte opp med å ikke søke. Hun var småbarnsmor da hun gikk på Politihøgskolen (PHS), og var derfor bundet til Bodø.

– Men det er klart at jeg var trigget av å prøve opptaket likevel. Hadde livssituasjonen min vært litt annerledes, hadde jeg sikkert jobbet målrettet for å prøve meg der. Men nå tror jeg toget har gått, forteller hun.

Likevel mener Alm at hun har vært heldig, og fått prøve mye av det hun har hatt lyst til, også som mor. Hun føler ikke at morsrollen har satt mange begrensninger, selv om det kan være vanskelig å være borte fra barna.

– Datteren min var ett og et halvt år da jeg begynte på PHS, og det var jo vanskelig å være borte fra henne flere uker i strekk, sier Alm.

Eneste UEH-kvinne

Da hun begynte å jobbe på Bodø politistasjon, i daværende Salten politidistrikt, var distriktet litt mindre. Da var hun eneste UEH-kvinne i hele distriktet.

− Og det er jeg fortsatt etter seks år. Men jeg føler meg som en del av gruppa, og tenker ikke så mye over det når vi er på trening. Jeg blir heller ikke behandlet noe annerledes. Men jeg har hørt andre jenter si at UEH er en «gutteklubb», og at de er skeptiske til å søke av den grunn, sier hun.

Selv om det å være kvinne og mor krever noen tilpasninger, handler det også om motivasjon, fortsetter Alm.

– Jeg tror det går på hvordan man løser situasjonen hjemme, men også motivasjon for å velge den retningen UEH er med barn. Men jeg vil ikke dra alle over én kam, så det er ikke sikkert det er slik for alle damer. En ting jeg har tenkt på, er imidlertid at hvis etaten faktisk er interessert i å ha flere kvinner i UEH, bør de kanskje hjelpe mer tidligere, og satse på de som er interessert. Som å spesifikt veilede når vi har IP-trening eller skytetrening, og gjøre en ekstra innsats for å få damene rustet for et opptak, sier hun.

Det hun selv gjorde var å mase på instruktørene og be om ekstra tilbakemelding om hva hun kunne bli bedre på.

– Men det går jo også begge veier. De som er interessert må også ta initiativ selv, men de som kan hjelpe må stille ekstra opp for damene, sier Alm.

De fysiske kravene som stilles i Beredskapstroppen, er mye høyere enn kravene som stilles i UEH. Personlig har Alm en litt todelt mening i debatten om kravene burde justeres.

– På den ene siden er det kanskje et behov for at man faktisk må være i en slik fysisk posisjon kravene krever, om man skal inn dit. Og i Beredskapstroppen er det helt klart at det fysiske setter noen begrensninger, men det vil ikke være umulig for en dame å nå de målene om hun jobber målrettet mot testene. Så jeg er usikker på om det er riktig å lempe på de fysiske testene for å få inn flere kvinner. Jeg er ikke i tvil om at en som skårer litt dårligere på de fysiske testene kan gjøre en like god jobb som en mann som er i bedre fysisk form. Men det å være i god fysisk form handler også om kapasiteten man har til å handle i situasjoner, så det er viktig. Jeg tenker at det er en helhet her, og en del andre ting som påvirker om man søker, sier Alm.

Ønsker åpenhet

Leder for Politiets nasjonale beredskapssenter, Ole Vidar Dahl, ønsker å avmystifisere opptakskravene til Beredskapstroppen. Han ønsker å formidle at kvinner er ønsket, og at Beredskapstroppen fremstår som åpen for de som vil vite mer. På spørsmål om hvorfor han tror at det ikke er noen kvinner i Beredskapstroppen i dag, svarer han at det trengs mer kartlegging.

– Dette er en del av det som studiet skal kartlegge, og som på sikt vil gi noen svar. Vi vet også at søkermassen har vært lav, og vi ønsker at studiet skal gi oss mer innsikt, sier Dahl.

– Hvorfor trengs dette forskningsprosjektet, mener du?

– Vi skal skape et faktagrunnlag, før vi eventuelt korrigerer opptaksprosedyrer. En god analyse fra NIH, som en ekstern samarbeidspartner, vil etter min mening sørge for en objektiv gjennomgang av våre opptakskrav. Dette er et arbeid som også har overføringsverdi til andre enheter i politiet. Det er en erkjennelse at politiet må spesialiseres mer og mer, og det uteksamineres flere kvinner fra PHS, som vi må motivere til å søke for å sikre oss de beste medarbeiderne til spesialiststillinger, sier Dahl.

Han vil ikke konkludere på om de fysiske kravene må endres.

– Det er en løpende vurdering. Disse blir justert fra opptak til opptak. Forskningen vil hjelpe oss til å se om vi skal gjøre ytterligere korrigeringer, sier Dahl.

NIH-kartleggingen viser at de fysiske testene er mer krevende for kvinner enn for menn, men Dahl forteller at det også er andre faktorer som betyr noe i opptaket.

– Når det gjennomføres opptak er vi først og fremst ute etter motivasjonen for arbeidsoppgavene, deretter teamegenskaper, sammen med de fysiske kapasitetene. Disse vektes gjennom hele uttaket, sier han.

Kvinnene som søker seg inn til Beredskapstroppen er ofte overkvalifiserte når de søker.

– Det gjelder ikke bare Beredskapstroppen. Hvorfor det er slik, er vi usikre på. Men vi jobber med å være åpne om våre arbeidsoppgaver, og vi ønsker å være tydelige når vi formidler at kvinner er ønsket til beredskapssenteret, og vi tilbyr fleksibilitet slik at de som kommer til oss skal beholde jobben gjennom ulike livsfaser. Våre medarbeidere har en forholdsvis høy økonomisk kostnad, men også en høy verdi. En forkortet karriere ved beredskapssenteret er dermed en dårlig forretningside. Vi ønsker å beholde medarbeiderne så lenge som mulig.

− Kun to av kvinnene som forsøkte å klare de fysiske testene klarte det under NIHs tester. Hva slags signal kan det sende ut til kvinner som ønsker å søke seg til Beredskapstroppen?

– Det vi ser er at med dagens krav kan det være mulig for kvinner å klare opptaket. Likevel ønsker vi en mer kunnskapsbasert tilnærming til problemstillingen, og nettopp derfor har vi satt i gang dette studiet. Hva som blir konklusjonen for fremtidig uttak, må vi komme tilbake til etter hvert, svarer Dahl.

Forskningsprosjektet skal etter hvert også munne ut i en rapport ved Politihøgskolen, ført i pennen av forsker Wivi Andersen. Her skal hun drøfte resultatene fra prosjektet opp mot elementer som kampkraft, inkludering og mangfold.

Andersen ønsket ikke å la seg intervjue i denne saken, da hun ennå ikke har kommet i gang med arbeidet.