Birgitte Tengs-saken: - Her har vi etter alle solemerker gjort en feil. Det er en tung bør å bære

Fredag kom nyheten om at politiet har siktet en 50 år gammel mann for drapet på Birgitte Tengs, som ble funnet drept på Karmøy 6. mai 1995. Dermed kan det se ut til at saken kan få en løsning etter 26 år.

To år etter drapet siktet politiet fetteren til Birgitte Tengs for drapet. Han tilstod i avhør, men trakk tilståelsen kort tid etterpå. Metodene som ble brukt i avhøret med fetteren har senere blitt sterkt kritisert.

Nå har politiet siktet en annen mann for drapet.

Dagfinn Torstveit, som var lensmann på Karmøy da Birgitte ble funnet drept, håper saken nå kan få et endelig punktum. Han synes også det er vondt å tenke på at det ser ut til at fetteren har blitt siktet og dømt til å betale erstatning, uten å ha vært skyldig.

- Her har vi etter alle solemerker gjort en feil, og det synes jeg er særdeles ille. Jeg synes det er en tung bør å bære, sier Torstveit, til Politiforum.

- Vi begynner ikke i politiet fordi vi ønsker å påføre folk lidelse og smerte. Vi gjør det fordi vi ønsker å yte service og skape trygghet. Denne saken har falt uheldig ut, sier han.

Han synes det er utrolig bra hvis rett person nå er siktet.

- Jeg synes det er fantastisk hvis de nå har rett mann. Ny teknologi, først og fremst, gjør at vi kan få et svar med to streker under. Det synes jeg er fantastisk, sier Torstveit.

Splittende for lokalsamfunnet

Reidar Gaupås, som jobbet på Karmøy lensmannskontor fra 1980 til 2013, var leder for etterforskningsseksjonen på lensmannskontoret den gangen.

Selv om Kripos ledet etterforskningen av Birgitte-saken, har den uløste drapssaken blitt hengende over lensmannskontoret og lokalsamfunnet i 26 år.

- Saken har nok vært splittende for lokalsamfunnet, som ble delt i to sider. Nå er det 26 år siden saken startet, og 24 år siden dommen og frifinnelsen av fetteren, og dermed har verden også gått videre. For mange har dette glidd mer og mer ut i glemmeboken, og man kan ikke gå rundt og tenke på dette hele tiden. Men det er en belastning i lokalsamfunnet, sier Gaupås, som også var lensmann på Karmøy fra 2006 til 2012.

- Hvordan har det vært for lensmannskontoret å ha denne saken hengende over seg?

- Dette er den største saken som har vært mens jeg jobbet der, og vi kan ikke gjøre noe mer enn det vi gjorde. Vi hadde bistand fra Kripos, og ut fra de opplysningene vi hadde den gangen gjorde vi så godt vi kunne. Kripos ledet etterforskningen og hadde ekspertise, og vi i den lokale politienheten hadde lokalkunnskapen, sier han.

- Vi gjør alle så godt vi kan, og det er andre som tar ut tiltale i saker, og andre igjen som dømmer. Jeg håper og tror, og vet, at vi alle gjorde det som stod i vår makt den gangen. Så har verden heldigvis gått videre. Først og fremst når det gjelder den tekniske delen og når det gjelder avhør. Vi har hatt utvikling på en rekke punkter i politiet, som har vært bra for norsk politi. DNA-kunnskapen vi har i dag hadde vi ikke tilgang til den gangen. Dette har blitt mye bedre i dag, sier Gaupås.

- Hva tenker du om at det nå er en mann i 50-årene som er siktet for drapet?

- Det er vanskelig å ha en kommentar til det. Vi får bare håpe at det kan bli satt et endelig punktum for saken. Så må politiet få fred og ro til å komme i mål, sier Gaupås.

LES OGSÅ: Hva skjedde egentlig med Birgitte Tengs-avhører Stian Elle?

Først på åstedet

Trygve Johan Mørch er pensjonert lensmann på Karmøy, og var lensmannsbetjent da Birgitte-saken startet. Natt til 6. mai 1995 var han og en kollega den første patruljen som var i nærheten av åstedet. De skulle gå av vakt, og kjørte på vei hjem i en politibil som var strippet for utstyr, fordi den skulle skiftes ut. Mørch og makkeren skulle bare kjøre den hjem til reservetjenesten.

På vei hjem til den ene av dem lå det en grusvei hvor det var kjent at det hadde vært tilfeller av tjuvjakt på sau og andre dyr. De valgte derfor å kjøre bort for å sjekke. På stedet ble de møtt av blodspor. Lensmannsbetjentene så seg rundt i området, men det var for mørkt til å se noe. De antok at dette var spor etter nok en tjuvjakt på dyr.

Siden de ikke hadde politiradio til å kontakte noen som hadde lommelykter, kjørte de videre.

Først dagen etter ble det klart hva de egentlig hadde sett. I skogholtet like i nærheten ble Birgitte Tengs funnet.

- Det er klart at da tenkte både jeg og han at hadde vi kommet før kunne vi kanskje avverget det. Men vi måtte bare forholde oss til faktaene vi hadde. Tanken har streifet meg mange ganger, at hadde vi kommet før kunne vi kanskje avverget drapet, og at hadde vi ikke tilfeldigvis kjørt bort dit hadde vi ikke vært der i det hele tatt, sier Mørch.

Han forklarer at saken ikke har vært noe han har tenkt på til daglig de senere årene.

- Men hver gang den har dukket opp i media tenker man på den, sier han.

- Vi får håpe det blir et endelig svar nå. Det er flere parter her som håper på en endelig avgjørelse, sier Mørch.

LES OGSÅ: Stian Elle og avhørsmetodikk