Kan en bit av en blykule oppklare en kriminalsak?

Ofte er det slik at når det skytes, blir prosjektilet eller tomhylsen igjen på åstedet. Prosjektilene har såkalte striasjonsmerker, som gjør at de kan knyttes til et gitt våpen. Men noen ganger er blyet så fragmentert at man ikke kan gjøre slike undersøkelser. De kan være så små at de bare kan sees i mikroskop.

Overingeniør Knud Endre Sjåstad i Kripos har studert hvordan man kan finne fram til sammensetningene av atomene i blyet. 

Finner man ut av dette, som kalles blyets isotop, kan man spore opp hvor og når ammunisjonen ble produsert. 

– Vår jobb blir da å forsøke å knytte et slikt fragment tilbake til en ammunisjonsprodusent og helst en nummerert produksjonsserie, sier Sjåstad til Titan.

Sjåstad har tatt en doktorgrad ved Universitetet i Oslo, og er med det den første som ser på hvordan analyser av bly kan benyttes til å oppklare saker, skriver nettsiden Titan, som først omtalte saken.

Palme-drapet var starten

Metoden brukes nå i to saker politiet etterforsker.

Palme-drapet i 1986 var utgangspunktet for den første studien som ble gjort på denne tematikken. Siden har det vært behandlet av akademikere fra tid til annen. Men studien til Sjåstad – og doktorgradsarbeidet hans – er første gang noen har sett på hvordan kjemiske analyser av bly kan brukes til å oppklare kriminalsaker.

Metoden blir nyttig når blyrestene etter et prosjektil blir så fragmenterte at de ikke kan knyttes direkte til et våpen. 

De kan bare sees i et mikroskop.

Ved å gjennomføre studier av ulike produsenter, som bruker bly med ulik atomsammensetning. Det er vanskelig å spore opphavet eksakt, men man kan fastslå sannsynligheten for at delene av et prosjektil kommer fra et bestemt sted.