Kritisk til definisjon av politiets «kjerneoppgaver»

– Politiets samfunnsoppdrag må ikke begrenses for mye, sier Liv Finstad.

I slutten av oktober lanserte hun boka «Hva er politi?». Der vier hun plass til det hun kaller «jakten på kjerneoppgaver», som ofte ender opp med å definere kriminalitetsbekjempelse som politiets viktigste oppgave. Men, skriver Finstad, nyere forskning viser at politiet har begrenset innvirkning på hvor mye kriminalitet som faktisk skjer. Politiet er ikke alltid løsningen, skriver hun:

«Oppfatningen om at politiet har den avgjørende rollen i å bekjempe og forebygge kriminalitet, ser ut til å stå sterkere i Norge enn noen gang. Politireformen framhever betydningen av det kunnskapsbaserte politiarbeidet. Derfor er det overraskende at det ikke legges større vekt på nyere forskning som tar opp at godt politiarbeid ikke først og fremst bygger på straff og trusler om straff, men på kunnskap om årsaker til lovlydighet.»

En videre rolle

Politiet har med andre ord en videre rolle, enn den kriminalitetsbekjempelsen for eksempel Politianalysen og Nærpolitireformen legger stor vekt på, mener Finstad.

– Politiet skal ikke blande seg inn i all verdens ting, men det er viktig at politiet også kan fungere som en trygghetsskapende og viktig kraft. Der er det et potensiale som ikke er utnyttet. Da snakker jeg om politiets rolle som et sosialt lim, som tar ned spenninger og som forholder seg til det som er aktuelle og vanskelige samfunnsmessige spenninger på en klok og kommuniserende måte, slik at man får roet ting. Gjennom slikt arbeid kan politiets rolle som trygghetsskapende aktør oppgraderes, mener Finstad.

Forfatteren og professoren mener virkelighetens politiarbeid viser et politi som gjør langt mer enn det reformdokumenter og moderne rapporter forsøker å tegne et bilde av.

– Inntrykket vi får av politiets rolle, når vi ser hva som skrives om politiet i Politianalysen og Nærpolitireformen, er alt for begrenset i forhold til hva som skjer der ute og hvordan politifolk faktisk jobber og forsøker å jobbe, sier Finstad.

Virkeligheten er mer nyansert

I boka trekker hun fram utsatte områder i Danmark som eksempel. Politifolk på en av stasjonene i et slikt område, mener det er begrenset hva de kan gjøre for å bekjempe kriminaliteten, siden mye av den skyldes forhold av sosioøkonomisk karakter.

Likevel spiller politiet en viktig rolle for minoritetenes ønske om å integrere seg i det danse samfunnet, ved at de kan sørge for at minoritetene opplever rettslig vern.

«Det rettslige vernet innebærer at politiet må være alles politi og bygge medborgerskap. På denne danske politistasjonen var de nøye med å ikke definere innbyggerne som dem, men heller spørre folk om hvordan de har det, og hva de er opptatt av. Politiet skal ikke bare komme når det skjer noe kriminelt, og tilstedeværelse i lokalmiljøet er en viktig verdi», skriver Finstad.

– Når vi ser dette, blir det interessant å se hva politikerne sier om politiets rolle opp mot det som utføres av politiarbeid hver dag. Det politiarbeidet drives av, er et faglig skjønn og en profesjonell autonomi, og det må legges til grunn, sier Finstad.