Forsker på innsatslederne under Gjerdrum-raset

Et nytt forskningsprosjekt skal se nærmere på innsatsledere i politiet, med utgangspunkt i innsatslederne som jobbet med kvikkleireraset i Gjerdrum. Forskningsprosjektet er startet av professor Cathrine Filstad ved Politihøgskolen (PHS) og Høyskolen Kristiania, og førsteamanuensis Tone Davidsen ved Høyskolen Kristiania.

Filstad og Davidsen har allerede intervjuet alle innsatslederne som jobbet med Gjerdrum-raset. Når koronasituasjonen gjør det mulig, skal de også bli med innsatslederne ut på jobb og bli kjent med hvordan de jobber i hverdagen.

– Forskningen vår startet med de som var involvert i hendelsen på Gjerdrum, og planen er å utvide det til å fokusere på innsatsledelse som ledelse. Som innsatsleder har man for eksempel ikke tilgang til å ta videreutdanning i politiledelse på PHS, for da må man ha hatt personalansvar. Men selv om innsatslederne ikke har personalansvar er det i aller høyeste grad ledelse. Det i seg selv er også noe av bakgrunnen for at jeg har blitt veldig interessert i innsatslederrollen, hvor du er øverste leder i akutte situasjoner og har overordnet ledelse også for andre etater, sier Filstad.

Innsatsleders kompetanse

Hun legger til at noe av grunnen til at arbeidet på Gjerdrum fungerte godt, også handlet om samarbeidet med helsevesenet og brannvesenet. Filstad har i flere år forsket både på politiledelse og politireformen, og vil i dette prosjektet også se på om reformen har hatt innvirkning på samarbeidet mellom etatene.

– Etter 22. juli gikk mye av kritikken på at ressursene ikke fant hverandre, men det gjorde de på Gjerdrum, sier Filstad.

Hun sier de ønsker å finne ut av hvordan innsatsledelsen skjer, hvordan den forberedes og hva som kreves av innsatslederne når de er ute.

– Hvilken kompetanse må man ha som innsatsleder? Hvordan lærer man seg å bli innsatsleder? Vi vil se på hvordan det legges til rette for det i en praktisk hverdag, og hvordan man lærer i etterkant av hendelsene. Da ser vi på alt fra emosjonell mestring, hvordan man «skrur seg av og på» og hvordan man tar beslutninger. Innsatsledere må ta beslutninger på kort tid, basert på innhenting av informasjon som der og da vil være begrenset, for å få oversikten som skal til for å lykkes, sier Filstad.

Samhandling i politiet

Selv om forskningen i hovedsak retter seg mot innsatslederne, vil de også se på andre funksjoner i politiet og samhandlingen dem imellom.

– Selv om vi snakker om innsatsledelse i Gjerdrum, var veldig mange involvert, blant annet etterretning, etterforskere, operasjonssentralen og stab. Vi ser på tverrfagligheten, for det er ingen roller i politiet du kan se på isolert sett. De henger sammen. Vi er i startfasen av forskningen, og jeg tenker at dette kan bli et stort forskningsprosjekt. Men det avhenger av at vi får med oss flere forskere etter hvert, sier Filstad.

Hun presiserer at de ikke skal evaluere innsatsen og hva som var bra eller mindre bra, men skal forske på alt som involverer god innsatsledelse og forsøke å få tak i kompleksiteten rollen innebærer. Gjennom dette vil de som forskning se på hva som fungerte og ikke, uten å lage en bedømmende evaluering. Forskningsfunnene skal etter hvert munne ut i en rapport, men forskningen skal også brukes i foredrag innad i politiet.

– I kraft av stillingen jeg har publiserer vi også internasjonalt i politijournaler, sier Filstad. Foreløpig er det for tidlig å si noe om når forskningsresultatene vil være klare.