Ytringsfrihet, monstre og velmente påminnelser

PU-sjef Morten Hojem Ervik utdyper i Politiforum 2. februar hva han har ment med å kritisere politiinspektør Arne Johannessen for «manglende rolleforståelse». Ervik er ikke enig i min tolking av hans første innlegg som at han har kritisert Johannessen for politifaglige ytringer. Ervik understreker at han synes ytringsfriheten er viktig, men gjør gjeldende at det må vises «varsomhet» så befolkningen ikke tviler på at politiet er underlagt politisk kontroll. Derfor ga han Johannessen en «velment påminnelse» om god rolleforståelse.

Vi er enige om at ytringsfriheten er viktig. Det har jeg da heller ikke vært i tvil om at Ervik mener. Ei heller har jeg vurdert hva Erviks intensjon har vært med å kritisere en politiansatt for å ha ytret seg offentlig. Jeg er opptatt av virkningen.

Velment påminnelse i full offentlighet

I PU-sjefens vokabular er det en «velment påminnelse» når en politileder med politimesters rang går ut i offentligheten og kritiserer en politiansatt for «manglende rolleforståelse». Det virker mer nærliggende å se en slik reaksjon som en forholdsvis streng uformell sanksjon. Hvis dette skulle bli en vanlig reaksjonsform blant landets politimestre, er det grunn til å frykte at det ville ha en nedkjølende effekt på politifolk som vil ytre seg om politifaglige spørsmål som er oppe til debatt.

Ytringsfrihet som ideal og som realitet

Politifolks lojalitet er ikke bare til politiledelsen og justisministeren, men til oss alle. At en ytring er preget av politisk retorikk, hindrer ikke at den har politifaglig betydning.

Johannessen reiser spørsmålet om bruken av «monster»-retorikken letter etterforskningen, straffegjennomføringen og rehabiliteringen. Det er åpenbart et politifaglig spørsmål. Man kan ha ulike syn på betydningen av ministerens uttalelser. Spørsmålet er om det er i samsvar med Grunnloven § 100 å søke å etablere en rolleforståelse i politiet som går ut på at slike spørsmål ikke kan debatteres av politiansatte. Det vil innebære at politifolk får lov til å debattere det meste, bare ikke det de faktisk har best greie på.

Politiet må være i dialog med befolkningen, sier Ervik. Men kanskje deler av befolkningen er interessert i fagfolks vurdering av om monsterretorikken hemmer eller fremmer etterforskingen av disse sakene. Hva med politiets dialog med dem? Blir den fremmet av «velmente påminnelser» om «rolleforståelse»?

Ros og ris

Det er vanskelig å se det annerledes enn at Ervik ikke ville hatt innsigelser dersom en politiansatt hadde rost justisministerens språkbruk. I så fall ville jo ingen kunnet tro at den ansatte ville motarbeide ministerens signaler. Men dette reiser et grunnleggende spørsmål om ytringsfrihet: Uten frihet til å kritisere, gir ros ingen mening.

Det ville være interessant om politifolk som var uenige med Johannessen, tok til motmæle i sak. Kanskje finnes det argumenter for at det er forsvarlig, til og med ønskelig, at justisministeren uttaler seg skarpere enn det politi og påtalemyndighet vil gjøre. Det kunne blitt en interessant debatt.

Men å rette kritikk om «manglende rolleforståelse» mot en fagperson som mener monsterretorikken virker mot sin hensikt, skaper ingen dialog med den befolkningen politiet er satt til å tjene.

FØLG DEBATTEN:

• Arne Johannessen: «Justisministeren bryt ein av kjerneverdiane i politiet»
• Morten Hojem Ervik: «Vår oppgave er å følge opp justisministerens tydelige føringer, ikke gå henne i rette i begrepsbruken»
• Morten Holmboe: «Det er grunn til å spørre om hvilken rolleforståelse som ligger til grunn, når en politileder kritiserer en ansatt for å ytre seg om politifaglige spørsmål»
• Kommentar: Å sette ord på det aller verste
• Morten Hojem Ervik: Min intensjon er ikke å skremme bort viktige stemmer i politiet fra å delta i debatten