Hvem får Æresprisen?
19 personer fra 11 politidistrikter og særorganer ble nominert til Politiforums Ærespris. Nå har juryen plukket ut de fem beste kandidatene. Stem på din favoritt her!
Fristen for å nominere til Politiforums Ærespris gikk ut 2. desember, og opptellingen viser totalt 19 nominerte personer.
I tillegg ble også Asbjørn Rachlew nominert, men den nominasjonen ble kjent ugyldig da han vant prisen i fjor og det kun er mulig å vinne en gang.
Rachlew var den tredje vinneren av Politiforums Ærespris, etter Monika-varsler Robin Schaefer og kriminaltekniker Eva Ragde.
Nominasjoner fra hele landet
Mest gledelig blant årets nominasjoner, er at de fordeler seg på hele 11 politidistrikter og særorganer, og således speiler hele politi-Norge.
– Vi er fornøyde med å få nominasjoner fra alle landsdeler, og ikke minst med at vi har fått såpass mange gode nominasjoner. Det var ingen lett oppgave for juryen å plukke ut våre fem favoritter i år, fordi det var så mange gode kandidater å velge mellom, sier Politiforum-redaktør og juryleder Ole Martin Mortvedt.
Han skulle gjerne sett at flere kvinner ble nominert, men er ellers glad for god respons til Æresprisen også i år.
Fem favoritter
I tillegg til Mortvedt, består juryen av lederen i Politiets Fellesforbund, Sigve Bolstad, samt politiinspektør Grete Lien Metlid og politibetjent Gunn Hege Høgberg fra Oslo politidistrikt.
Dette er juryens fem favoritter, i urangert rekkefølge:
- Espen Molland
- Hans Roar Rasmussen
- Morten Helland
- Per Fronth
- Wictor Furøy
Stem på din favoritt
Under kan du lese presentasjoner av kandidatene og hvorfor de er nominerte, og stemme på din favoritt fram til 6. januar 2019.
Du finner avstemingen helt nederst i saken!
Vinneren blir kåret på bakgrunn av resultatet av avstemmingen og juryens stemmer, hvorav leserstemmene teller 20 prosent og jurystemmene 80 prosent.
– Nå håper vi at Politiforums lesere kjenner sin besøkelsestid, og stemmer på sin favoritt, oppfordrer Mortvedt.
Vinneren blir presentert i neste Politiforum og på Politiforum.no i begynnelsen av februar.
Her er de fem nominerte:
Espen Molland
Politiførstebetjenten nomineres for sitt 12-årige virke i ungdomsgruppa i Sandefjord, hvor han har gjort «en ekstraordinær innsats for barn og ungdom og deres foreldre», de siste årene som leder. I forbindelse med politireformen, er ungdomsgruppa nå nedlagt, til store protester fra lokalmiljøet i Sandefjord.
Molland beskrives som en «ildsjel […] som har bygget tillit og gode relasjoner med ungdommer og foreldre både i fredstid og når det har stormet». Han er «profesjonell og kunnskapsrik», og hans «tydelige respekt for andre mennesker gir en stor tillit til politiet i Sandefjord», heter det i nominasjonen.
Politiførstebetjentens innsats har gjort ungdommen i byen tryggere på politiet, og gjør at de ser at politiet er mennesker. «Den relasjonen er utrolig viktig for ungdommene, spesielt de som har det tungt i hverdagen», understrekes det i nominasjonen. Molland gis også æren for at byen i dag har et eget ungdomshus, hvor politiet jevnlig er innom for å bygge relasjoner.
Han «har stilt opp til alle døgnets tider for ungdom, foreldre og kollegaer som har hatt behov for nødvendige samtaler», står det videre. Molland trekkes også fram som en raus og tilstedeværende kollega som «alltid stiller opp for å organisere og skape gode øyeblikk for andre», blant annet gjennom en felles 17. mai-feiring for alle kolleger med familier.
Hans Roar Rasmussen
Den tidligere lensmannen nomineres for sin utrettelige innsats over mange år for å komme til bunns i det såkalte Sjøvegan-drapet fra 1998. Da den 59 år gamle Marie-Louise Bendiktsen ble funnet voldtatt og drept i sitt nedbrente hus, ble lensmannsførstebetjent Rasmussen satt på saken. Han ga aldri opp.
«Uten hans innsats hadde politiet ikke hatt noen mistenkte i saken», skrives det i nominasjonen. For da det i sommer – 20 år etter drapet – ble gjort en pågripelse i saken, var det Rasmussen som fikk æren, både fra tidligere kolleger og kvinnens pårørende.
«For Rasmussen ble ikke dette en sak han kunne overlevere til andre, fordi han tok ansvaret i den bygda han bodde og jobbet», understrekes det i nominasjonen. Rasmussen ble senere selv lensmann, og i nominasjonen pekes det på at «saken ikke hadde stått der den er i dag, uten at Rasmussen personlig hadde holdt liv i den».
Underveis har Rasmussen hatt «tøffe konfrontasjoner innad i eget distrikt» for å unngå at saken ble henlagt. Kombinasjonen av «en etterforskers utrettelige arbeid», DNA-spor og digitale spor, «bringer nå håp om at drapet på en 59 år gammel kvinne endelig kan bli oppklart».
Morten Helland
Helland nomineres for sin innsats i forbindelse med en alvorlig ulykke ved politiets øvingsarena på Birkenes i Agder 10. oktober 2017. Under opprydding etter flom, ble en kollega av Helland alvorlig skadd i en eksplosjon. Resolutt tar Helland koordineringsansvaret, og bidrar med øyeblikkelig, livreddende førstehjelp.
«Syv kollegaer av ypperste klasse, koordinering, handlekraft, ro og kompetanse på akutt førstehjelp reddet livet til vår kollega», heter det i nominasjonen. Helland nomineres derfor også på vegne av de andre kollegene som var involvert i den dramatiske redningsaksjonen.
Politifolkenes «øyeblikkelig livreddende førstehjelp» og raske beslutninger, blir avgjørende for utfallet. Med store blødninger, indre og ytre skader, blir den skadde kollegaen fraktet i politiets transportbil til sykehuset, mens det hele veien gis førstehjelp fra politifolkene. Kollegaen er i dag tilbake i jobb.
«Ansatte i Agder politidistrikt er takknemlig over å få beholde en god venn og kollega, men også stolte over at vi har så dyktige kollegaer med spisskompetanse på akutt livredning blant oss», skrives det i nominasjonen.
«Dette var et godt eksempel på hvordan politiet kan jobbe i team, bevare roen, og ha evne til å koordinere oppgaver i en kritisk situasjon».
Per Fronth
Hovedverneombudet i Sør-Øst politidistrikt har de siste årene stått fram som en tydelig og uredd kritisk stemme i politiet. Gjennom en rekke leserinnlegg i blant annet Politiforum, har Fronth satt søkelyset på de problematiske sidene ved politiet.
Da debatten om bevæpning av politiet raste som verst i 2015, gikk Fronth – den gangen lokallagsleder for Politiets Fellesforbund i Vestfold politidistrikt – i rette mot politikere som var kritiske til den midlertidige bevæpningen. De siste årene er det konsekvensene ved den pågående politireformen han har vært mest opptatt av.
Fronth nomineres i hovedsak fordi han er «en seriøs og solid kritiker», og for sin «evne til å synliggjøre utfordringene politiet står i». Men i nominasjonene trekkes det også fram at han har gjort «et strålende arbeid» som hovedverneombud, og hans langvarige engasjement som tillitsvalgt for Politiets Fellesforbund i Vestfold.
Wictor Furøy
Politiførstebetjenten har jobbet operativt i Oslo i 22 år, og er i dag avsnittsleder på Sentrum politistasjon. Furøy nomineres for sitt sterke engasjement for den operative politijobben, for sitt lederskap, og for hvordan han tar vare på sine medarbeidere. I nominasjonen pekes det på hvordan politiførstebetjenten «alltid stiller opp for dem» og jobber «beinhardt for at de skal få så gode arbeidsforhold som mulig nå midt i reformen og alt stresset de opplever med det».
I nominasjonen vises det til hvordan Furøy håndterte en vanskelig personalsak, for å ivareta både kollegene og personen som var involvert – fordi «han brenner» for at slike saker skal behandles riktig. «Jeg ble meget imponert over hvor mye tid han brukte på denne saken, tok kontakt med tillitsvalgte, politifaglig støtte, HR, ringte og støttet vedkommende», understrekes det.
Resultatet, ifølge nominasjonen, er at Furøy nyter en stor tillit som leder. Politiførstebetjenten innehar «alle verdiene om åpenhet, modighet, og så videre som politiet ønsker seg hos sine ledere», skrives det videre. «Jeg har møtt mange flinke politiledere men så langt er det Wictor som har gjort det desidert beste inntrykket på meg», understrekes det i nominasjonen.