Fysisk trening for patruljeansatte i politiet – et arbeidsgiveransvar

Studien undersøkte patruljeansattes egenvurdering og motivasjon for fysisk trening, samt hvordan patruljetjenesten legger til rette for fysisk trening i dag, med hensikt å utvikle kunnskap om hvordan fysisk trening kan fremmes blant patruljemannskap i politiet.

Fysisk form og ferdigheter som utholdenhet og styrke er viktige og nødvendige egenskaper for patruljemannskaper.

Studiens hovedfunn viser at patruljeansatte vurderer fysisk trening som viktig for deres arbeid primært av to hensyn: For å være i stand til å utføre arbeidsoppgavene i patruljen på en tilfredsstillende måte og av helsemessige årsaker.

Selv om det er mye stillesittende arbeid i patruljen, vil de patruljeansatte i mange situasjoner stå overfor tilfeller hvor de er avhengig av fysisk styrke og utholdenhet for å kunne utføre sitt arbeid på en tilstrekkelig måte.

Videre opplever patruljeansatte at en god fysisk form gir dem overskudd og større mental kapasitet i operative situasjoner. Annen forskning viser til det samme.

God fysisk form påvirker patruljeansattes oppdragsløsning på en klart positiv måte, også psykologisk sett. Patruljeansatte drives både av indre og ytre motivasjon i tilknytning til disse faktorene.

Arbeidsgiveransvaret

I regjeringens «Handlingsplan for fysisk aktivitet 2020-2029» løftes fysisk aktivitet frem som viktig i et samfunnsmessig perspektiv. Livsstilssykdommer og inaktivitet koster samfunnet store verdier. Regelmessig fysisk aktivitet kan blant annet forebygge hjerte- og karsykdommer, diabetes, enkelte kreftformer og forbedre generell fysisk og psykisk helse.

Flere studier knyttet til skiftarbeid og nattevakter peker på betydningen trening har på søvnkvalitet.

Statens arbeidsmiljøinstitutt viser til at fysisk aktivitet er helsefremmende, gir overskudd og bidrar til lavere sykefravær. Regjeringens handlingsplan fremlegger at arbeidslivet er en naturlig og viktig arena for å fremme fysisk aktivitet, og stadfester at trening i arbeidstiden er et folkehelsetiltak.

De nasjonale, faglige anbefalingene for fysisk aktivitet, slår fast at voksne bør være fysisk aktive i minimum 150 minutter med moderat intensitet eller 75 minutter med høy intensitet per uke.

De angitte variablene er minimumsanbefalinger, og det fremheves at økt aktivitet gir større helsegevinst. 300 minutter moderat fysisk aktivitet eller 150 minutter med høy intensitet er derfor mer optimalt i et helseperspektiv.

Arbeidsmiljøloven (AML) slår fast at politiet som arbeidsgiver har et ansvar for å fremme fysisk aktivitet, hvor AML § 3-4 sier at «arbeidsgiver skal, i tilknytning til det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet, vurdere tiltak for å fremme fysisk aktivitet blant arbeidstakerne».

Rundskriv G-124/91 fra Politidirektoratet, videreført i 2004/03059-1254.3, slår fast at politiansatte har mulighet til å trene inntil 1 time i arbeidstiden i uken, såfremt tjenesten tillater det.

Patruljeansatte rapporterer imidlertid at de sjelden eller aldri får trent i arbeidstiden. De viser til manglende tilrettelegging med bakgrunn i høyt arbeidspress, lav bemanning og uklare føringer fra ledelsen på området.

Studiens anbefalinger

Studien drøfter virkemidler som utøvelse av ledelse, overlappende vaktsett og årlige fysiske tester som virkemidler for å fremme fysisk trening. Med bakgrunn i dette fremmes flere konkrete implikasjoner for politiledelse og patruljeansatte.

Blant annet fremkommer behovet for mer tydelige retningslinjer for fysisk aktivitet i arbeidstiden for patruljeansatte. En anerkjennelse av betydningen av fysisk trening i det operative arbeidet, samt i et helsemessig perspektiv, er nødvendig å ha som underlag i utformingen.

Retningslinjene bør være nasjonale for å unngå store lokale variasjoner, og for at alle tjenestesteder skal være forpliktet til å forholde seg til disse.

Politiledelsen bør i større grad enn i dag evne å kommunisere retningslinjene til sine medarbeidere, og tørre å prioritere trening i arbeidstiden over andre arbeidsoppgaver. Dette vil også kunne bidra til å styrke organisasjonskulturen og samholdet blant patruljeansatte. Å være en del av en kultur med sterkt fellesskap, kan virke svært motiverende og bidra til at patruljeansatte opprettholder fysisk trening over tid.

I et overordnet perspektiv bør retningslinjene i større grad enn i dag sette fysisk trening for patruljeansatte på dagsorden, og videre fokusere på konkrete virkemidler som retter seg mot indre motivasjon og kultur.

Fremfor dagens ordlyd hvor trening i arbeidstiden kan foretas «dersom tjenesten tillater», anbefales det en ordlyd som ansvarliggjør arbeidsgivers plikt til å legge til rette for fysisk trening i større grad. For å imøtekomme Helsedirektoratets nasjonale råd for fysisk aktivitet, bør treningstid til rådighet i arbeidstiden per uke også utvides fra dagens ene time til minimum to timer.

Politiledelsen anbefales videre å ta i bruk overlappende vaktsett som virkemiddel for at patruljeansatte skal få benyttet seg av trening i arbeidstiden. Dette er vist å være et konkret og relevant tiltak med potensiale for stor effekt.

På tross av at dette medfører økonomiske kostnader, er gevinstene knyttet til fysisk aktivitet, både i utførelsen av operativt arbeid og i et helseperspektiv for de patruljeansatte, vist å være ikke ubetydelige.

Årlige fysiske tester som virkemiddel for å fremme økt fysisk trening kan imidlertid ikke ensidig anbefales. Det kan være egnet som et supplement til øvrige tiltak, men fokuset bør isteden rettes mot å fremme patruljeansattes indre motivasjon nettopp gjennom tilrettelegging for trening i arbeidstiden og ved å gi rom for autonomi og selvbestemmelse.

Til sist må patruljeansatte ivareta sitt selvstendige ansvar for fysisk trening og fysisk form. Det er avgjørende at patruljeansatte prioriterer fysisk trening fremfor andre arbeidsoppgaver der det er mulig.

Patruljeansatte bør også fokusere på å dyrke den indre motivasjonen ved å rette treningen sin mot fysiske aktiviteter de finner glede i. Selvbestemmelse og autonomi er avgjørende for å opprettholde motivasjon for fysisk trening over tid. Selvbestemmelse vil kreve en viss involvering og engasjement fra de patruljeansatte selv.

Ved å bidra aktivt i fellesskapet på patruljeavsnittet, for eksempel ved å delta på felles treninger eller arbeide mot et felles mål, kan patruljeansatte også bidra til å bygge en sterk kultur som løfter frem fysisk trening.