Avhør når tilliten er tynn

I 2021 fremkom det i politiets innbyggerundersøkelse at 80 prosent har svært eller ganske stor tillit til politiet. FAFO gjennomførte en undersøkelse i 2016 om tilliten til politiet blant elever på videregående skoler i Oslo og omegn. Undersøkelsen viste at tilliten blant elevene med innvandrerbakgrunn fra Asia og Afrika, var vesentlig lavere. Kun 56,8 prosent av denne gruppen oppga at de har tillit til politiet.

Oslo besto per januar 2019 av 34,3 prosent barn og unge med innvandrerbakgrunn. Ifølge SSBs sannsynlighetsprognoser, vil det i Oslo i 2060 være 51 prosent barn og unge med innvandrerbakgrunn. Dette er altså en befolkningsgruppe i vekst.

Instruksverket

I politiets instruksverk går det tydelig frem at det er vår jobb å tilrettelegge for enhver som skal i avhør. Det at vi har delegert myndighet, stiller krav til utførelsen vår. Det er ikke slik at vi står fritt til å tolke rollen vår. Vi skal ikke handle vilkårlig, og valgene vi tar skal være godt begrunnet – også hvordan vi møter et ungt menneske som kanskje misliker politiet. Som profesjonell er det viktig å ikke gå i forsvar, selv om den andre part oppfører seg aggressivt eller er fiendtlig innstilt.

I Riksadvokatens rundskriv om avhør fra 2016, står det at avhører skal skape trygge rammer og god kontakt. I rundskrivet om straffesaksbehandlingen, er det beskrevet at politiet skal opptre på en måte som virker tillitvekkende for publikum. Det bør sånn sett ikke være noen tvil om at vi skal gjennomføre et avhør uten å skade tilliten. Men hvordan gjør vi det?

Det å skulle ta imot et vitne som kanskje ikke har tillit til politiet og politiets arbeid, kan by på utfordringer i et avhør. Det kan bli mer krevende å etablere et samarbeid. Kanskje kan oppgaven også virke frustrerende i en hektisk hverdag.

Teorien viser at det likevel er viktig at politiet evner å vise forståelse for vitnets situasjon. Vi bør også inneha kompetanse til å møte brukere som er annerledes enn oss selv. Selv om politirollen er godt beskrevet i instrukser, gir det likevel rom for ulike politistiler og ulike tilnærminger til publikum.

«Mentoren» lykkes

Den danske studien «Gadedrenge», tar for seg det operative politiets møter ute på gata med unge, danske menn med en annen etnisk bakgrunn. Studien viser at politibetjenten som setter personen i sentrum og evner å ha forståelse for vitnets situasjon og bakgrunn, er den typen politi som bygger mest tillit. De omtaler politistilen som «mentoren».

Mentoren er den politistilen som vinner mest tillit, men er også den stilen som krever mest tid. Mentoren tar seg tid til å forklare og gir informasjon i enhver situasjon.

Det å bruke tid på å gi informasjon og forklare, er noe som gjentar seg i teorien. Det samme funnet er også trukket frem når man har sett på norsk politis opptreden ved «stopp og sjekk». Dersom man ikke har en legitim grunn til kontroll, vil det vekke sinne, frustrasjon og manglende samarbeid i den som møtes – mens det fungerer motsatt dersom politiet evner å forklare kontrollen, og gir den kontrollerte mulighet til å gi sin versjon av saken.

Hvordan politiet møter publikum er også sett på i en norsk masteravhandling fra 2021. Forskeren har sett på politiets bruk av empati i avhør. I denne avhandlingen anbefales det at avhører forsøker å sette seg inn i avhørtes sted, og utviser empati. Kvaliteten på kontakten mellom avhører og avhørte, vil ha betydning for hvor mye og hva den avhørte velger å fortelle.

Tillit og etterforskning

På den ene siden har politiet en viktig og krevende oppgave med å innhente informasjon for å oppklare og forebygge kriminalitet. Men politiet bør også arbeide på en slik måte at tilliten styrkes. Uten tillitt hos befolkningen, vanskeliggjøres informasjonsinnhentingen.

Når vi vet at tilliten til politiet over tid har vært lavere for en gruppe av befolkningen, og at dette samtidig er en befolkningsgruppe i vekst, er det kanskje grunner til at vi bør strekke oss litt ekstra når vi møter dem i avhør.

Undersøkelser tyder på at det er en gruppe i samfunnet som ikke anser politiets løfter om at trygghet for borgerne gjelder for dem. Dette er noe vi bør være bevisste på når vi tar dem imot i avhør.

På tross av at det kan være krevende å møte en fiendtlig holdning når man kun har gode intensjoner, ligger det i rollen at jeg skal møte vitnet på en god måte, og anerkjenne vitnets situasjon og bakgrunn. Å ha fokus på personen og bakenforliggende årsaker, viser seg å være den best egnede måten å tilnærme seg ungdommen på for å bygge tillit. Trygghet hos avhører er tillitsvekkende, og kan smitte over på den du prater med. Teorien peker også på viktigheten av å forklare grundig for å skape tillit.

Avslutningsvis poengteres det at det ikke bare er avhørere i Oslo som må jobbe for å bygge tillit når tilliten er lav. Politiet er en stor organisasjon, og må ha felles mål og strategier. Men i min oppgave har det vært viktig for meg å se på hvordan jeg, i min hverdag, bør møte denne gruppen i avhør, slik at det blir et godt møte.