FAGARTIKKEL
Kritiske hendelser knyttet til politiet – med fokus på kultur og ledelse
Det blir rettet kritikk mot politiet i de fleste land, ofte knyttet til dramatiske hendelser. Kultur og ledelse pekes på som viktige forklaringsfaktorer. I Norge blir hendelsen på Kongsberg diskutert. Måten ledere tolker, omtaler og håndterer hendelsen, vil skape kultur.
Publisert
Casey-rapporten (2023) beskriver problemene i London-politiet. Den peker på institusjonell rasisme, sexisme, maktovergrep og intern mobbekultur. Giftig kultur og unnfallen ledelse framheves som forklaringsfaktorer. Kulturutvikling og bedre lederskap kreves.
Rick Muir, leder for den engelske politiforeningen, understreker behovet for å jobbe med kultur i engelsk politi, og at den må endres ved hjelp av kompetent lederskap.
I USA i juni 2020 preget dødsfallet til Georg Floyd media. Han døde som en følge av politibrutalitet. En rådgivningsgruppe pekte på behovet for å endre kulturen og utvikle ledelsen i politiet.
I Sverige studerte Holgersson og Knutsson (2020) gjengvold. De konkluderte med at svensk politi ikke er en lærende organisasjon, og at lederskapet var for svakt.
I Norge var holdninger, kultur og ledelse sentrale begreper i Gjørv-rapporten (2012). I evalueringsrapporter om Politireformen fra DFØ, er kultur og lederskap gitt mye omtale. I Rolleforståelsesutvalgets rapport (2023) omtales begrepet kultur 11 ganger.
I disse dager opptar hendelsen på Kongsberg oss. En opprørende video viser politibrutalitet. Media forteller om uriktige politirapporter. Politiets tillit står på spill.
Måten saken blir håndtert på vil påvirke tilliten til politiet og politiledere.
Spesialenheten etterforsker saken. Etterforskningen vil belyse hele hendelsen og det som førte til den. Domstolen skal avgjøre saken. Trolig vil vi se et organisatorisk etterspill. Det er naturlig at kultur og ledelse får oppmerksomhet.
Menneskelige konstruksjoner
Når mennesker jobber sammen over tid, utvikles kultur. [...] Kulturen er organisasjonens personlighet.
Organisasjoner er en menneskelige konstruksjoner, et verktøy for å løse bestemte oppgaver. Organisasjoner kan ikke eksistere uten mennesker. Et politidistrikt kan ikke eksistere og utføre samfunnsoppdraget sitt uten menneskene i ulike roller i politidistriktet. Når mennesker jobber sammen over tid, utvikles kultur.
Kultur er ifølge Schein (2010) mønsteret av felles delte grunnleggende antakelser blant menneskene som arbeider sammen i en organisasjon, måten de løser problemer på som de har erfart har fungert godt, og som læres av nye medlemmer i organisasjonen.
Kulturen er organisasjonens personlighet. Kultur uttrykker mål gjennom verdier og overbevisninger, og veileder aktivitet gjennom delte antakelser og gruppenormer. Slik er kulturen styrende for beslutninger og hverdagspraksis i politiet.
Det å forstå kulturen i politidistriktet bidrar til en forståelse av de komplekse sidene ved det. Å bruke lederskaps- og det kulturelle perspektivet på hendelsen, kan gi ideer om hvordan man kan forebygge slike hendelser i framtiden.
Kvaliteten på politilederskap
Kvaliteten på politilederskap har betydning for polititjenestene som produseres, på arbeidsmåter, beslutninger, etiske vurderinger, resultater og samfunnsmessige effekter. Lederne og ledelsespraksisen har betydning for medarbeidernes motivasjon, holdninger og hvordan de føler seg sett og ivaretatt. For internt og eksternt samarbeid, og for evnen til å søke og ta til seg ny kunnskap. Politilederes verdier og måten de praktiserer lederskap på, har stor betydning for åpenhet og tillit.
Politilederes verdier og måten de praktiserer lederskap på, har stor betydning for åpenhet og tillit.
Lederskap og kultur er sammenflettet, (Schein, 2010). En rekke politiforskere har også understreket at politilederskap er nært knyttet til og påvirker kulturen, (Cockcroft, 2013, 2019, Schafer, 2013 og Cordner, 2016). Cockcroft (2019) konkluderer med at for å forstå politilederskap, må man forstå politikultur og vice versa. Han advarer mot å betrakte kultur på en for enkel og overflatisk måte.
Kvaliteten på lederskap utvikles av formell utdanning, praktisk erfaring, veiledning og evnen til å lære, og å stille kritiske spørsmål og reflektere.
Styrk ledelseskompetansen
Hendelsen på Kongsberg opptar mange. Saken har fått mye plass i media. Den blir kommentert og kritisert av ulike aktører. Hendelsen vurderes antakelig i ulike spor, blant annet det strafferettslige, i det ligger deler av Spesialenhetens arbeid.
HMS-sporet er aktuelt. Det kan også plasseres i et administrativt og i et læringsspor. Så er det fagforeningssporet og politikersporet. Medias er nevnt. Hendelsen diskuteres trolig i det uformelle sporet der kolleger i politiet snakker sammen om hva som har skjedd, hvorfor og mulige tiltak.
Dyktige politiledere er kloke og handlingsorienterte.
Det er gode argumenter for lederskaps- og det kulturelle sporet. Dyktige politiledere er kloke og handlingsorienterte. Den måten politiledere reagerer på kritikkverdige hendelser som den på Kongsberg, skaper kultur. Politilederne har stor betydning for politiets hverdagspraksis og politiorganisasjonens personlighet.
Politiledernes lederskapskapasitet, individuelt og kollektivt, bør derfor gis prioritet i tiden som kommer.
Realisering av en master i politiledelse kan være et bidrag til å styrke politiledernes ledelseskompetanse og slik utvikle kulturen i politiet.
