Politijuss
«Det er skadevolder og ikke du som skal lide økonomisk for den urett du utsettes for»
Jeg har tidligere ymtet frampå at det kanskje i for liten grad fremsettes krav om erstatning fra tjenestepersoner som blir utsatt for vold og trusler i tjenesten. At det ikke gjøres skyldes trolig mange faktorer, men manglende kunnskap er nok en del av totalen.
Publisert
Dette er en faktabasert tekst om en spesifikk problemstilling eller tema.
At jeg nok en gang finner grunn til å skrive om temaet skyldes at vinden kan være ferd med å snu. Krav fremsettes i større grad, og det gis medhold.
Det er nå opp til dere at det ikke blir vindstille. Selv i foreleggsaker.
At du kan få erstatning har lenge vært sikker rett.
Ikke din utgift
Slik må det være. At det er skadevolder og ikke du som skal lide økonomisk for den urett du utsettes for.
Det er ikke du som skal betale egne utgifter eller få dårligere råd fordi en tilfeldig person har sørget for at du påføres utgifter og tjener mindre.
Det er ikke du som skal betale egne utgifter eller få dårligere råd fordi en tilfeldig person har sørget for at du påføres utgifter og tjener mindre.
Mitt mantra er at gode rutiner fra arbeidsgiver bør medføre at påtalemyndigheten fremmer kravet for deg.
Det bør verken være fagforeningen eller tilfeldige advokater som sørger for dette.
Hvis du blir klinket til mens du utfører din arbeidsplikt som politi og du få utgifter til legehjelp og ikke kan jobbe overtid fordi så er det en selvfølge at det er skadevolder som skal kompensere deg.
Hvem får tapet?
Som polititjenesteperson er du på jobb for staten, og det er din tjenestehandling som er beskyttet av lovverket, men du er også beskyttet som privatperson.
For deg personlig vil jeg tro det spiller liten rolle hvem og hva som er beskyttet når du pådrar deg utgifter og får redusert inntekt som følge av at du ble skadet i tjenesten.
Inne i uniformen befinner det seg tross alt et menneske.
Å, true, spytte, slå og sparke noen som sørger for at publikum skal være trygge, må møtes med en reaksjon.
Å, true, spytte, slå og sparke noen som sørger for at publikum skal være trygge, må møtes med en reaksjon. Det gjøres i dag i form av straff, og bør like ofte medføre erstatning.
Samfunnet ved påtalemyndigheten bør derfor fremme krav om at du får rettmessig oppreisning da du er mennesket som utsettes for den straffbare handlingen.
Slag, spark og trusler er godt innenfor hva som kan gi deg oppreisning. Spytt likeså!
Fra 5000 kroner og oppover
For å vise at dere ikke står alene, så gjelder dette også andre yrkesgrupper. Både lærere, helsepersonell og vektere står i sammenlignbare saker.
I et konkret eksempel stilte påtalemyndigheten opp for helsepersonell:
I forbindelse med at en hjelpepleier ga helsehjelp, tok pasienten hardt tak armene hennes og fulgte opp med et slag i hodet.
Resultatet? 10.000 kroner i bot og 5000 kroner i oppreisning. Vedtatt!
Ikke vent på at arbeidsgiver kommer på banen. Vær proaktive og fremsett kravet selv.
Slik bør det være for dere også. Jeg har imidlertid ingen tro på at dette blir automatisert i nærmeste framtid.
Ikke vent på at arbeidsgiver kommer på banen. Vær proaktive og fremsett kravet selv.
Klipp og lim
Her følger en formulering som hver og en av dere kan klippe inn i anmeldelsen eller rapporten deres:
«Det fremsettes krav mot mistenkte om oppreisning for de krenkelser jeg ble utsatt for jf. skadeserstatningsloven, § 3-5 (oppreisning). Erstatningskravet fremmet av meg og jeg anslår beløpet til å ligge i størrelsesorden 5000 – 15.000 kroner.
Mistenkte bes bli spurt i avhør om hen samtykker i å betale oppreisning, samt at hen informeres om at vedkommende må dekke sakens omkostninger til å fremme og inndrive kravet om hen ikke samtykker i kravet.»
