Samfunnet er avhengig av et politikorps bestående av både spesialister og generalister. Samtidig kan du risikere at arbeidsgiver, til tross for at det ikke er noe å utsette på din arbeidsutførelse, kan bestemme at du som spesialist må gjøre noe annet, selv om du har lyst til å fortsette i jobben.

Enkelte steder kan du spesialisere deg for en periode før du går ut på alder, mens du i andre spesialiteter kan arbeide karrieren ut. Særlig en gruppe ansatte har, slik jeg forstår det, endt i et spor hvor de risikerer å satse alt på en spesialisering, mens arbeidsgiver ved instruks kan sørge for at de ikke får fortsette – som for eksempel hundeførere.

Det er greit å være oppmerksom på at dette kan ramme deg, fordi det får betydning for hvordan du kan planlegge og bygge karriere. For tenk deg at du har lagt ned år med trening og innsats. Forsaket og ikke blitt prioritert i videreutdanning. Alt fordi du hadde et brennende ønske om å jobbe i dette fagsporet karrieren ut.

Så finner arbeidsgiver ut at nok er nok. Finn deg noe annet å gjøre!

Styringsretten

Satser du på en hel yrkeskarriere som hundefører, risikerer du plutselig å stå på bar bakke – hvis arbeidsgiver bestemmer seg for at du maksimalt kan ha to tjenestehunder. Arbeidsgiver viser til styringsretten. Se her, dette kan vi bestemme!

Ifølge Statens personalhåndbok gir styringsretten arbeidsgiver «rett til å ansette, til å si opp arbeidstakere, samt til å organisere, lede, fordele og kontrollere arbeidet (hvem som skal gjøre hva, når og hvordan)».

«Den såkalte grunnpregstandarden utgjør en særskilt beskyttelse av arbeidstakeren. Den innebærer at arbeidsgivers adgang til å gjøre endringer i arbeidsavtalen er begrenset. Endringer som går ut over stillingens grunnpreg kan kun skje gjennom avtale med den enkelte arbeidstaker», heter det videre.

Gir styringsretten arbeidsgiver rett til å sette en begrensning i antall hunder du har før du må gi stafettpinnen videre, og at det kan skje uten innvirkning eller avtale med deg? Om det er rettslig gangbart, skal jeg ikke mene noe om i denne artikkelen. 

Jeg reiser spørsmålet om dette er innenfor arbeidsgivers styringsrett, for å få dere til å tenke risiko i valg av spesialisering.

Spesielt om man ser hen til at et av formålene bak politireformen var å skape bedre og mer robuste fagmiljøer, er det betimelig å stille spørsmål ved om ikke denne type avgjørelser er stikk i strid med dette formålet.

Din risiko

Flere hundeførere vet at de per nå får ha maksimalt to hunder. Dette har arbeidsgiver bestemt, og den det gjelder må enten akseptere annen polititjeneste eller finne en stilling utenfor etaten.

For en politiansatt som har brukt hele livet sitt – fritid som arbeidstid – på å spesialisere seg og skaffe mengdetrening for å være best mulig rustet til å jobbe i hundetjenesten, er dette virkeligheten i dag. Det kan bli konsekvensen; at du kan få godkjent en hund, to hunder eller et visst antall hunder før du må slutte. Ikke for alle, men for noen.

At arbeidsgiver mener dette er mulig, kommer som følge av en påstand om at hundeførerne fyller en funksjon og at den da uansett årsak kan fjernes. Helt uten å følge reglene for oppsigelse. Du som velger en slik type spesialisering risikerer med andre ord å store omveltninger og omkostninger.

Min vurdering er at dette er noe dere må være klar over. Kanskje er det en løsning å få avklart dette ved hjelp av andre, heller enn en evig dialog mellom partene på arbeidsplassen.