«Midlertidig ansatt – da kan du ha krav på fast stilling!»

Vi har et ferskt eksempel fra en sivilt ansatt i Øst politidistrikt, som hadde vært ansatt i gjentatte etterfølgende midlertidige stillinger over en periode på rundt to år, på avdelingen for utstedelse av pass. 

Etter to år var det over og ut. Det syntes en standhaftig soldat i lokalavdelingen til Politiets Fellesforbund (PF) var ugreit.

Forbundsstyret i PF var enig i med ham – og de kjørte saken til domstolen. Det ble ikke nødvendig med dom fordi partene ble enige, og nå har den sivilt ansatte fått fast stilling.

Fjernet usikkerhet

Med ett var usikkerheten ved midlertidighet fjernet som dugg for solen. Skydekket sprakk over ham, og utsiktene til en trygg tilværelse, stabil økonomi og andre fordeler med fast stilling materialiserte seg. Årevis med utrygghet er byttet ut med stabilitet.

Eneste skår i gleden er at det tok så lang tid. Først når saken ble brakt inn for domstolen og vi fikk Justis- og beredskapsdepartementet (les: Politidirektoratet) som motpart, løste det seg.

Saken er et eksempel på at det nytter å kjempe.

Hva skal til?

Reglene om midlertidige stillinger finner vi i statsansattloven. At man kan ansette folk i kortere perioder, skyldes et behov for fleksibilitet, blant annet i forbindelse med praksisarbeid og vikariater. 

Denne muligheten har man også i politiet, hvor man på visse vilkår kan ha midlertidig ansatte.

Har du vært i en slik stilling lenge kan du imidlertid ha krav på fast ansettelse jf. statsansattloven § 38. Akkurat hvor grensen går for når kravet om fast stilling slår inn, er det ikke lett å si, men når det nærmer seg to år bør du i hvert fall vurdere å kreve fast stilling.

Lovgivers utgangspunkt er jo at staten skal ansette i fast stilling, men hvis det har oppstått et behov av midlertidig karakter, er det greit å ansette for kortere tid. 

Kravet er at arbeidet må være av «midlertidig karakter». Kravet må foreligge på tidspunktet hvor du blir ansatt.

Begrenset oppdrag

Typiske eksempler hvor det lov å ansette folk midlertidig, er ifølge forarbeidene arbeid som krever spesielle kvalifikasjoner eller et oppdrag som er avgrenset med en naturlig avslutning. Typiske tilfeller er prosjekter eller oppgaver som avhenger av bevilgede midler.

Typiske tilfeller som ikke faller innenfor retten til midlertidig ansettelse, er oppgaver som utføres permanent og som er en del av politiets faste arbeidsoppgaver.

Utstedelse av pass er et typisk eksempel på en oppgave som er permanent, og ikke på noen måte et arbeid som oppfyller vilkårene for å kunne ansette midlertidig. Noe annet kan for eksempel være i en periode fram mot sommerferien hvor man erfaringsmessig vet at det er et ekstra høyt trykk. Da kan man ansette folk til å ta unna en slik topp for en kortere periode.

En snever adgang

Adgangen til midlertidig ansettelse skal være snever, og man skal ikke kunne organisere seg bort fra lovens hovedregel ved å begrunne behovet med for eksempel et høyt arbeidsbehov. 

Høyesterett fastslo dette allerede i 2006, og de konstaterte da at et konstant og forutsigbart udekket behov for arbeidskraft krever større grunnbemanning, kan ikke løses med midlertidige ansatte i lang tid.

Er du usikker på om din situasjon kan gi deg fast stilling og dette er noe du ønsker, så sjekk det opp. Vit også at det er arbeidsgiver som har bevisbyrden for at vilkårene for midlertidig ansettelse er oppfylt.