Kommunikasjon og kritikk på arbeidsplassen

Godt samarbeid fordrer at kommunikasjonen flyter bra. Kommunikasjon innebærer det å gi og motta kritikk på mer eller mindre konstruktive måter, men kritikk kan være vanskelig å håndtere.

Hva som ansees for å være kritikk og hvordan vi mennesker mottar og bearbeider tilbakemeldinger varierer i stor grad. Vi er forskjellige og det skal være rom for det, også på en arbeidsplass.

Undersøkelser viser at rundt en av tre ansatte ofte eller av og til opplever å befinne seg i dårlige relasjoner på jobb. En av ti ansatte oppgir å ofte eller av og til befinne seg i konflikter – det være seg både med kollegaer så vel som overordnede.

Disse tallene forteller oss at samarbeid og kommunikasjon på arbeidsstedet er et høyaktuelt tema.

Evolusjonspsykologi

Det er helt normalt å føle det som utfordrende å stå i kommunikasjon med en annen der dialogen har innslag av det som oppfattes som korrigering, justering eller kritikk. Hva er det egentlig som gjør oss såpass sårbare for nettopp dette? Jeg synes at evolusjonspsykologien belyser fenomenet på en god og forståelig måte:

Som sosiale vesener har vi mennesker opp igjennom vår historie vært avhengige av flokken for å overleve. Utfrysning og utstøtelse fra de andre rundt oss, har tidligere vært ensbetydende med død. Gruppene vi har tilhørt har hatt sine klare, inndelte arbeidsoppgaver til det beste for samholdet og overlevelse på gruppenivå. Gruppen var med på å skape både individets identitet i form av spesifikke, tildelte arbeidsoppgaver, i tillegg til følelsen av det å bety noe i den store sammenhengen og dermed gi oss en følelse av tilhørighet.

I moderne tid benytter vi store deler av livet vårt på jobb. Vår identitet og dannelse av viktige relasjoner blir nå tett knyttet til jobben, som dermed blir en vesentlig arena for vårt velvære og vår psykiske helse. Arbeidsstedet vårt blir altså et middel for selvrealisering, og ikke utelukkende en inntektskilde eller noe som gagner samfunnet.

Minefelt for samarbeid

Evolusjonen i sin rene form er på mange måter beinhard; overlevelse trumfer emosjonell velvære. For at mennesket som art skulle kunne overleve, ble individet tildelt evnen til å kjenne på skam i tillegg til en (over)utviklet angst for negativ vurdering. Vi ble rett og slett svært sensitive for andres blikk og vurderinger. Dette hindret oss i å utfordre flokkens regler, og motiverte til samarbeid. Riset bak speilet ble unngåelse, konformitet og krumme nakker når andres blikk ble for skarpe.

Freud mente at dette førte til det han kalte for signalangst; et psykisk forsvar som fremkaller angst ved uakseptable eller forbudte impulser. Angsten fungerer her som en ubevisst avvergingsmekanisme som holder de forbudte impulsene unna vår bevisste oppmerksomhet, og dermed ikke kan settes ut i live. Vi forblir konforme.

Angst og skam motiverer oss til endring gjennom en svært menneskelig prosess: Det å sammenligne oss selv med andre og sørge for å justere oss inn mot normen igjen, dersom andres ord eller handlinger skulle tilsi at vi er i ferd med å tøye strikken for langt.

Alt i alt er altså kommunikasjon som innebærer å gi og motta justeringer, et aldri så lite minefelt for samarbeid og trivsel på jobb. Det å være klar over hva som ligger bak følelser som oppstår i slike situasjoner, gjør at man kan minimere nedslagsfeltet, og dermed skape rom for et bedre samarbeid og en bedre arbeidsplass.

Du har herved fått en rask innføring i nettopp dette. Herfra er det opp til deg.