Forsker på løgn i avhør - Nå kan hun vinne Forsker Grand Prix

Forsker ved Politihøgskolen, Marthe Lefsaker Sakrisvold, forsker på løgn. Nå har forskningen hennes tatt henne til finalen i Forsker Grand Prix, som holdes i Stavanger på lørdag. 

Tirsdag ble den første delfinalen i Forsker Grand Prix holdt på Latter på Aker Brygge i Oslo. Etter at både publikum og ekspertpanelet hadde avgitt sine stemmer ble det klart at Halvor Høen Hval, forsker ved Universitetet i Oslo, og Marthe Lefsaker Sakrisvold fra Politihøgskolen var de to deltakerne som gikk videre til finalen. 

- Det er veldig gøy og uventet. Jeg hadde ikke trodd det, så det er selvfølgelig veldig stas, sier Sakrisvold. 

Hval vant delfinalen, med sin presentasjon av forskning på å gjøre batterier bedre og sikrere, og Sakrisvold kom på andreplass. Men når disse to møter de andre åtte finalistene i den store finalen på lørdag, er alle poengtavler nullstilt. Dermed er det helt åpent hvem som stikker av med seieren. 

Det arrangeres lokale finaler i Oslo, Trondheim, Tromsø, Bergen og Stavanger. De to beste fra hvert sted går videre til finalen. 

LES OGSÅ: Ny 22. juli-forskning: Derfor mobiliserte ikke politiet raskere

Fokuserer på folks uttalelser

Sakrisvolds forskning går ut på å se om det eksisterer tegn som gjør at vi kan skille det sanne fra det usanne. Hva kan etterforskere se etter, for å finne ut om personen i avhørsrommet lyver, eller snakker sant? 

For å finne ut av dette, har hun satt i gang et eksperiment. Hun har fått flere hundre mennesker til enten å lyve eller fortelle sannheten om hvor de var, og hva de gjorde på et spesifikt tidspunkt.

Disse kalles inn til et «avhør», hvor Sakrisvolds assistenter fungerer som etterforskere som avhører personene. 

- De som intervjuer personene vet ikke hvem som lyver. Det vet heller ikke de som transkriberer intervjuene. Etterpå får jeg lydopptaket av intervjuene, og transkripter, og så analyserer jeg dette, sier hun. 

Sakrisvold har valgt å kun fokusere på hva folk sier, og ikke kroppsspråk, i sin forskning på løgn. Hun ser også på hvordan det folk sier stemmer overens med forklaringer til personer man var sammen med, på tidspunktet for en hendelse. 

- Jeg ser ikke på hvordan personer fremstår eller ser ut. Jeg fokuserer bare på innholdet i hva de sier, forklarer hun. 

Og i sin jakt på å avdekke løgn, er det særlig en ting som peker seg ut. De som lyver holder seg ofte enda tydeligere til de samme detaljene i historien sin, enn de som snakker sant. 

Svaret ligger i detaljene

- Når folk forteller veldig like forklaringer, og gjentar det samme, tenker vi ofte at det høres troverdig ut. Når folk forklarer seg ulikt blir vi ofte mistenksomme av det. Men det jeg og vi har funnet ut, er at de som lyver er veldig strategiske og planlegger historiene sine, så de sørger for at alles historier er like. Derfor får de mye bedre til å fortelle like historier enn de som snakker sant, sier Sakrisvold. 

Hun forklarer at deltakerne som snakket sant ikke bekymrer seg så mye om at de skal fremstå troverdig, for de antar at de kommer til å gjøre det. De har en tanke om at de lever i en rettferdig verden, og de fokuserer i stedet på å være behjelpelige og fortelle det de husker, så godt de kan. 

Forskjellen kommer tydeligst til syne i de små detaljene i en historie, ifølge Sakrisvold. 

- Når du forteller om en hendelse, vil både de som snakker sant og de som lyver ha ganske samstemte forklaringer om de sentrale aspektene, som hvorfor de var der og hva som skjedde. Grunnen til det er at de som lyver har planlagt hva de skal si, mens de som snakker sant husker disse aspektene godt. Men når det kommer til mer perifere ting, som i utgangspunktet ikke er så viktig, klarer de som lyver å holde seg ganske samstemte også der, sier hun. 

Forklaringen på dette, mener hun er at de som lyver velger seg ut hvilke detaljer de skal fokusere på. Disse holder de dermed fast ved, og unngår og gå inn på andre detaljer.  

- De som snakker sant har mye lettere for å prate om ting de ikke husker så godt. Mens en person sier at en bil er rød, kan en annen person si at den var svart, for dette er ting som ikke var så godt lagret i minnet i utgangspunktet. De som lyver kan derimot ha blitt enige om at bilen er rød, og holde seg til dette, sier Sakrisvold. 

LES OGSÅ: Forskning på politihunder: Kan sile ut de beste når de er et halvt år

Finaleklar

Lørdag står hun igjen på scenen, når hun og forskningen hennes konkurrerer i finalen av Forsker Grand Prix. Hver av de ti deltakerene får fire minutter på å fortelle så lettfattelig som mulig, om forskningsresultatene sine. Og deretter skal en vinner kåres. 

- Jeg tror det blir like gøy som under delfinalen. Det kommer jo til å være utrolig flinke deltakere, for det er de to beste fra hver sted som går videre. Jeg synes uansett at det er veldig stas å få gjøre dette en gang til, sier hun. 

Oppdatering 1. oktober: Det var Daniel Vethe, ved Institutt for psykisk helse ved NTNU, som til slutt ble kåret til Norges beste forskningsformidler i den nasjonale finalen av Forsker Grand Prix 2019. 

LES OGSÅ: Dette skjer med hjernen din på nattevakt