Nå kan du få politigrad og politimyndighet uten politiutdanning

Den 1. mai gikk søknadsfristen ut for stillingen som leder for seksjon for patruljetjeneste i Arendal. Stillingen innebærer overordnet ansvar for operativ tjeneste og beredskap i Østre Agder driftsenhet i Agder politidistrikt.

Blant arbeidsoppgavene er veiledning av innsatsleder og mannskap i operative forhold, deltakelse i planlegging av patruljetjenesten, og ansvar for at operative oppgaver i driftsenheten blir «risikovurdert og utført på beste måte».

Men stillingen krever ikke politiutdannelse. I utlysningsteksten formuleres kvalifikasjonskravet slik: «Politi(høg)skole og/eller annen relevant utdannelse». Stillingen lyses ut som en sivil stilling, med stillingskode som seksjonssjef, og ikke som politistilling.

Samtidig opplyses det om at den som ansettes «gis grad som politioverbetjent med politimyndighet».

I praksis åpner dette for å gi politimyndighet til personer uten politiutdanning, noe som får fagforeningen til å reagere.

– Det vi ser nå, er at stillinger vi mener det er åpenbart burde vært utlyst med krav til utdanning fra Politihøgskolen (PHS), blir utlyst som sivile stillinger. Så er spørsmålet: Kan disse personene da inngå i en 24 timers politiberedskap? spør Sigve Bolstad, leder av Politiets Fellesforbund (PF).

Dette svarer Agder politidistrikt om ansettelsene.

– Handler om beredskapen

For med full politimyndighet, kommer handlingsplikt – altså plikt til å gripe inn i situasjoner hvor det vil være naturlig for politifolk å handle.

– Har du politigrad, så er du politi 24 timer i døgnet. Da har du plikt til å gripe inn når som helst, ved for eksempel ulykker, innbrudd, ran eller pågående voldshandlinger, enten du har uniform på deg eller ikke. Hvilken kompetanse har du for å gripe inn i en slik situasjon hvis du ikke har politiutdannelse og bare blir tildelt politimyndighet som en del av stillingen du får? Dette handler om politiberedskapen, sier PF-lederen.

Han mener det er åpenbart at arbeidsgiver ikke har tenkt på konsekvensene ved denne praksisen, og skisserer en hypotetisk situasjon:

– Si at du er uten politiutdannelse, men har fått tildelt grad. I full uniform er du på vei tilbake til politihuset etter et møte. Så skjer det noe, en voldshandling, som krever inngripen kjapt. Hva gjør du da? Du kan ikke si at du ikke har kompetanse til å gripe inn, at dette er noe du ikke kan noe om. Publikum ser en politimann som ikke griper inn. Derfor handler dette også om tilliten til politiet.

Bolstad understreker at denne saken ikke handler om at han og PF ikke ønsker sivile inn i norsk politi.

– Vi ønsker sivil kompetanse velkommen i norsk politi. Det er det behov for. Men ikke i stillinger hvor det åpenbart stilles krav til politikompetanse fra PHS, sier han.

Mange utlysninger

Politiforum er kjent med en rekke seksjonslederstillinger som lyses ut på lignende måte. Stillingen som seksjonsleder for seksjon kriminalvakt og arrest ved Skedsmo politistasjonsdistrikt, er en av dem. Der er kvalifikasjonskravet «Politiskole/Politihøgskole og/eller annen relevant høyere utdanning». Også her tildeles politimyndighet og distinksjon som politioverbetjent.

Det har vært mange slike utlysninger, sier Bolstad.

– Vi har ingen oversikt, men tilbakemeldingen vi får er at det er stadig flere. Tilbakemeldingene kommer fra våre lokallag, fra ledere og fra ansatte i norsk politi. Også fra personer utenfor PF, som er bekymret for denne utviklingen. Det er et viktig poeng at dette ikke bare er noe vi i PF sentralt reagerer på, understreker han.

Foranledningen til at en rekke seksjonsleder og avsnittslederstillinger i politiet nå utlyses som sivile stillinger, er en henvendelse fagforeningen Politijuristene sendte til Politidirektoratet (POD) i fjor høst. Der stilte foreningsleder Sverre Bromander spørsmålstegn ved lovligheten av å lyse ut disse stillingene som politistillinger – hvor det stilles absolutt krav til politiutdannelse, og hvor også særaldersgrense er inkludert.

Som et resultat av dette, satte POD en rekke pågående ansettelsesprosesser på vent, i påvente av en vurdering av Bromanders spørsmål. Konklusjonen som kom 7. november i fjor, var at POD «er av den oppfatning at lederstillinger ikke omfattes av bestemmelsen i aldersgrenseloven §2b. Der lederstillingen i vesentlig grad består av å delta i det operative politiarbeidet, kan stillingen likevel oppfylle vilkåret i loven».

Den vurderingen, skrev POD, måtte politidistriktene ta selv når de lyste ut stillinger.

– Når stillingen som leder for patruljeenheten i Arendal lyses ut som en sivil stilling, da setter vi spørsmålstegn ved konsekvensene av PODs rundskriv. Vi har for eksempel ikke fått noen tilbakemelding på hva POD mener det vil si å være politioperativ. Innebærer det turnus? Det vet vi ikke, sier Bolstad.

Sterkt uenige med POD

Resultatet er at det kan synes vilkårlig om det stilles krav til politiutdanning eller ikke for det som er identiske stillinger. Når Nordland politidistrikt lyste ut stillingen som seksjonsleder for patruljeseksjonen i Bodø tidligere i år, ble det for eksempel stilt krav til utdanning fra Politihøgskolen/Politiskole. Stillingen ble utlyst som en politistilling – med særaldersgrense.

For tilsvarende stilling i Arendal, kreves det imidlertid ikke politiutdannelse, og når den utlyses som en sivil stilling, følger heller ingen særaldersgrense med for den som blir ansatt. Selv om den som får jobben, har politiutdannelse.

– Her er vi sterkt uenige i måten POD har håndtert dette på. Vi gjennomførte pensjonsforhandlinger tidligere i vår, og ble enige om at særaldersgrensen skal gjennomgås til høsten. Partene var enige om dette, sier Bolstad.

Han mener dette er et forsøk fra POD på å omgå særaldersgrensen under en prosess hvor det ansettes en rekke nye ledere i politiet.

– Det har vært liten eller ingen medbestemmelse her. Ingen prosess. Og tidspunktet mener vi blir helt feil, all den tid særaldersgrensen skal diskuteres til høsten. Det mener jeg uavhengig av hva man faller ned på da, understreker PF-lederen.

– Praksis i mange år

Assisterende politidirektør Håkon Skulstad sier til Politiforum at det «ikke alltid er slik at man må ha politiutdannelse for å ha en lederstilling i politiet».

– Det utarbeides en jobbanalyse før kunngjøring av en stilling. Jobbanalysen beskriver stillingens ansvarsområder, oppgaver, kompetanse og kvalifikasjonskrav. Her vurderes også om politimyndighet er nødvendig i stillingen, og om tjenesten stiller spesielle krav til fysiske eller psykiske egenskaper. Politidistriktene jobber godt med dette, for å sikre at stillingen besettes med den rette kompetansen, sier Skulstad videre.

– Hvilken hjemmel brukes for å tildele politigrad og full politimyndighet til personer uten politiutdannelse?

– Politimyndighet følger av den politigraden den ansatte er ansatt i. Politigrad tildeles kun medarbeidere med utdanning fra Politihøgskolen eller jurister. Dette har vært praksis i mange år.

Til Bolstads bekymring om mulige konsekvenser av at personer uten politiutdannelse kan få politimyndighet, og således bli en del av politiberedskapen, svarer Skulstad følgende:

– Politigrad tildeles kun medarbeidere med utdanning fra Politihøgskolen eller jurister. Dette har vært praksis i mange år, og er ikke noe nytt som har kommet i den senere tid, eller gjennom politireformen. Utøvelsen av politimyndigheten må tilpasses kvalifikasjoner og de godkjenninger den enkelte har. Dette gjelder både politiutdannede og jurister. Alle politiutdannede har for eksempel ikke IP4-godkjenning, noe som særlig gjelder flere politiledere.

Har tillit til distriktene

Skulstad sier vurderingen av hva det betyr å i «vesentlig grad» delta i det operative politiarbeidet, gjøres i forbindelse med jobbanalysene i hvert enkelt politidistrikt. At tilsvarende stillinger – som leder for patruljeseksjonen i henholdsvis Arendal og Bodø – lyses ut forskjellig, har han ingen innvendinger mot.

– Vi har tillit til at distriktene besetter stillinger med den rette kompetansen for å løse de oppgavene som er lagt til stillingen, sier assisterende politidirektør.

– PF-leder Bolstad mener dette handler om at man vil omgå særaldersgrensen i ansettelsene av en rekke nye politiledere ved å lyse lederjobbene ut som sivile stillinger. Hva mener POD om denne påstanden?

– Vi er av den oppfatning at lederstillinger i etaten som hovedregel ikke omfattes av særaldersgrensen. Der lederstillingen i vesentlig grad består av å delta i det operative politiarbeidet, kan stillingen likevel oppfylle vilkåret i loven. Arbeids- og sosialdepartementet er enig i denne lovforståelsen. Politiet følger de lover og regler lovgiver har pålagt oss å følge. Ved kunngjøringer må vi forholde oss til kvalifikasjonsprinsippet, som stiller krav om at søkergrunnlaget ikke skal begrenses uten saklig grunn.