Når etikken går lengre enn lovverket

Politimester Johan Brekke i Innlandet sier politiet ikke har anledning til å vandelssjekke en hundeselger. Det trenger han uansett ikke gjøre. Det fremstår som åpenbart at politidistriktets ansvarlige for hundekjøpet hadde god kjennskap til at hundeselgeren var straffedømt. Begge tilhørte politiets lille hundemiljø og begge hadde lederansvar i et miljø der de fleste kjenner godt til hverandre.

Unnskyldningen om at politidistriktet ikke visste, blir for unnvikende. I det hele gir hundekjøpet grunn til å etterlyse større etisk bevissthet når det gjelder hvem et politidistrikt gjør forretninger med. 

LES MER: Politiet kjøpte hund av narkodømt – Noen dager senere bet den en tiåring

I tillegg til de spørsmål som kan knyttes til anskaffelsen av hunden, kan det også stilles spørsmål ved habiliteten til en av testerne som testet hunden på vegne av Politihøgskolen (PHS). Det tidligere vitneprovet i straffesaken mot hundeselgeren, viser at testeren var i en form for relasjonen med selgeren som forsvareren mente var nyttig. Uten at det fører til noen ny test når dette blir kjent. 

PHS mener habiliteten er ivaretatt, fordi to personer gjennomførte mentaltesten. Skolen mener det ikke gjør noe om en av de to har et litt tett forhold til hundeselgeren.

Det er gjort en del grep for å ivareta politiets tillit i samfunnet. Personer med anmerkninger på rullebladet blir ikke tatt inn på PHS. Politiansatte opplever store begrensninger i ekstrajobbene de kan påta seg, nettopp for å forhindre interessekonflikter. Som politi holder man seg selvfølgelig borte fra miljøer som ikke er forenlig med jobben som politi.

Så kan man spørre: Hvor lenge er en person kriminell? Skal en som en gang gjorde noe dumt, for alltid være stemplet som kriminell? Skal vedkommende for bestandig være avstengt fra å handle med politiet?

Politimester Brekke toer sine hender, og vil ikke svare på om han ser noe problematisk med dette. Samtidig mener PHS at habiliteten er ivaretatt. Ingen tar selvkritikk.

Problemet er at det i dag hefter stor tvil om hvor god denne hunden egentlig er, når den uten forvarsel og uten å bli provosert, biter en forbipasserende 10-åring. Publikum må være trygge på at hunder i politiets eie ikke gjør slikt.

Jentas mor har begjært hunden avlivet. Settepolitidistriktet Trøndelag har avslått dette, med begrunnelsen at hunden er verdifull for politiet.

Det oppstår inhabilitet hvis det foreligger særlige forhold som er egnet til å svekke tilliten til beslutningstakers upartiskhet. Nær personlig eller kollegial tilknytning, kan i gitte tilfeller være et slikt forhold. Vi vurderer dette som et grensetilfelle.

Det framstår som åpenbart at de som står for en slik test og en slik vurdering, ikke skal ha noen forbindelse til den som selger hunden som gir grunn til å betvile habiliteten.

Tilliten til testsystemet, tilliten til politiets hundetjeneste, tvilen knyttet til den ene testerens habilitet og tvilen om hundens egnethet tilsier etter vårt syn at det ville vært klokt av PHS å innkalle hunden til en ny test, gjennomført av personer uten tilknytning til selgeren. En uhildet og objektiv test av hunden er høyst nødvendig.

PHS viser til at politihundemiljøet er lite, og at kjennskap mellom tester og selger ikke er til å unngå. Det er nettopp derfor man ikke skal ha overbærenhet med habilitetsreglene. Tvert imot forsterker dette behovet for en uhildet testing av hunder, for å forhindre spekulasjoner om at det ligger andre motiver til grunn for å godkjenne en hund.

Omdømmemessig har Innlandet politidistrikt nå en utfordring. Av og til er det ikke nok å bare kunne jussen. Vi mener politidistriktet har opptrådt uskjønnsomt ved å handle hund av en narkotikadømt, tidligere politimann. Og vi mener PHS burde ha foretatt en ny mentaltest av hunden som følge av tvil om både habilitet og hundens egnethet.

Politidirektoratets manglende interesse for å selv å vurdere saken er også underlig. Vi forstår det er sårt å erkjenne feil. Men det er verre at politiet nå risikerer at den samme hunden skambiter et nytt barn.

Tapt tillit kan værte tungt å vinne tilbake.