I ett distrikt tjener politi­lederne dårligere enn i resten av landet

Ifølge en oversikt over lederlønninger for desember 2017, ligger Møre og Romsdal politidistrikt langt under landsgjennomsnittet. Dette gjelder både lederstillinger som politiinspektør, politiførstebetjent og lensmenn.

Den største lønnsforskjellen finnes mellom politiinspektørene i Møre og Romsdal og andre politiinspektører. 

På nordvestlandet har politiinspektørene en årslønn på noe over 686.000 kroner, med 75,6 i gjennomsnittlig lønnstrinn.

Til sammenligning tjener en politiinspektør ellers i landet godt over 105.800 kroner mer – 793.000 kroner og et gjennomsnittlig lønnstrinn på 80,4. 

• Se hele oversikten nederst i saken

Møre og Romsdal ligger altså nærmere fem lønnstrinn under landsgjennomsnittet.

Best ut kommer Oslo, som ligger hele seks lønnstrinn over gjennomsnittet på politiinspektør-lønninger.

En politiinspektør i Oslo tjener 280.000 kroner mer enn en politiinspektør i Møre og Romsdal. Det tilsvarer rundt 950.000 kroner. 

Lokallagsleder Linn Kathrin Knudsen er ikke fornøyd. 

– Dette er for dårlig. Møre og Romsdal må ha budsjettmessig dekning til å tilby våre ansatte samme lønn som resten av Politi-Norge, så det at vi har lavest budsjett og lavest bemanning er ikke greit. En av målsetningene med politireformen er jo at vi skal ha ett politi. Da må politidistriktene ha like forutsetninger, mener hun.

• Se oversikten nederst i saken

Store forskjeller

Politistasjonssjefene i Møre og Romsdal ligger noe over landsgjennomsnittet, med en årslønn på 722.400 kroner.

Her kommer Agder politidistrikt dårligst ut, med en årslønn på over 611.700 kroner.

Det er hele 93.100 kroner under landsgjennomsnittet. 

Men Møre og Romsdal kommer dårligst ut også blant lensmenn og politiførstebetjenter.

Igjen er det Oslo politidistrikt som topper begge lønnsstatistikkene, hvor for eksempel en politiførstebetjent tjener opp mot 50.000 kroner mer enn en politiførstebetjent i Møre og Romsdal.

Lokallagslederen i Møre og Romsdal viser til at distriktet kom godt ut på måloppnåelse-statistikken for 2017. Blant annet har politidistriktet svært god oppklaringsprosent på grov vold og seksuelle overgrep, kort saksbehandlingstid på ungdomssaker under 18-saker, god saksbehandlingstid på voldtektssaker og distriktet mangler kun én retur for å nå målet.

Dette gjør at Møre og Romsdal ligger på 4.plass blant alle landets politidistrikter - med en oppklaringsprosent på over 61 prosent, ifølge ferske straffesakstall fra Politidirektoratet.

Det er langt over landsgjennomsnittet på nærmere 56 prosent. Nederst ligger Oslo politidistrikt med en oppklaringsprosent på 34,8 prosent.

Derfor mener hun at det til tross for at politidistriktet er mindre folkerikt enn for eksempel Oslo, så er det ingen grunn til at Møre og Romsdal skal komme dårlig ut på lønnsstatistikken.

Knudsen håper derfor på en kraftig forbedring nå når alle lederne skal reforhandle lønna si nå i februar.

– Jeg håper det blir en endring. Lønnsnivået må løftes og bør gjenspeiles det nivået som er ellers i landet, sier hun.

– Viktig for at politireformen skal lykkes

Leder for Politilederne i Politiets Fellesforbund (PFPL), Lars Reiersen deler Knudsens
kritikk. 

– Det er jo lederne som er på å motivere de ansatte. Det at de ligger desidert lavest i Møre og Romsdal vil være en faktor som gjør at egen motivasjon blir svekket. Nå skal politireformen begynne å virke, og derfor er et av de sentrale punktene nemlig ledelse for at hele reformen skal lykkes, sier han.

Reiersen håper at politimesteren er villig til å rette opp lønnsforskjellene raskt.

Og nettopp det sier politimesteren at han skal ta tak i.

– Jeg kan ikke forskuttere et forhandlingsresultat, men vi har som målsetting at vi skal begynne å rette opp åpenbare skjevheter. Ledelsen og de ansatte har felles mål på dette området, svarer politimester Ingar Olav Bøen til Politiforum. 

Bøen sier det finnes forståelse hos sentral politiledelse for at det er utfordringer på lønnssiden. 

– Jeg vil aktivt brukte Hovedtariffavtalens bestemmelser for å utjevne forskjeller, men vi trenger å få styrket vårt budsjett for å heve lederlønnsnivået på nivå med sammenlignbare distriktet. Vi har lagt fram saken for Politidirektoratet, og opplever å møte forståelse for at situasjonen er vanskelig.

Større forskjeller etter nærpolitireformen

Under Politiets Fellesforbund sitt årsmøte på Lillehammer i november 2017, tok politidirektør Odd Reidar Humlegård nettopp opp problemstillingen med de lave lederlønningene i Møre og Romsdal politidistrikt.

• LES: Politisjefen er ikke fornøyd med lønnsutviklinga i politiet. Nå vil han diskutere lønnsmodellen

Bøen forklarer årsaken til at politidistriktet lenge har ligget i bunnen av lønnsstatistikken når det gjelder lederlønninger.

– Fordelingsmodellen «Fürst og Høverstad» har historisk sett gitt Møre og Romsdal politidistrikt et betydelig strammere budsjett enn mange andre distrikt. I tillegg har vi en utfordrende geografi med tanke på lange avstander, fergeforbindelser og lignende, noe som gjør det kostbart å drifte distriktet. Vi har god kostnadskontroll, og vi vil påstå at vi drifter distriktet nøkternt. Men over tid har gamle Sunnmøre politidistrikt og Nordmøre og Romsdal politidistrikt også hatt en svakere lønnsutvikling enn andre politidistrikt. Lønnsforskjellen har blitt enda større under politireformen.

Noe av årsaken til lave politilederlønninger skyldes også et meget stramt budsjett, som igjen for store konsekvenser i hele organisasjonen, mener politimesteren.

Nå har forskjellene blitt så store, at de er umulige å overse, mener han.

• LES OGSÅ: Reformen har sin pris

– Grunnet et stramt budsjett har politidistriktet forsøkt å unngå en stor lønnsglidning, men med så store lønnsforskjeller som nå har oppstått, blir konsekvensene for store til at dette kan fortsette. Konsekvensene har blant annet vist seg i form av at arbeidsgiver har forklaringsproblemer når det gjelder de store lønnsforskjellene internt i politiet – sett vekk fra de store byene med et generelt høyere lønnsnivå – at det er færre kvalifiserte søkere til lederstillinger og ikke minst misfornøyde ledere.