Manglende lederstøtte kan gi svekket trygghet i gata, advarer advokat

Det kan igjen føre til redusert trygghet i samfunnet, påpeker Jensen.

Prosedyreadvokaten i Zenit advokater har ti års erfaring som politimann i Vestfold, Drammen, Asker og Bærum og Oslo. Det han har sett utspille seg i forbindelse med Kongsberg-saken bekymrer ham.

Tendensiøs mediedekning

— Det har vært en så massiv, tendensiøs og ensidig dekning av denne saken. En av Dagbladets kommentatorer mente jo å se fra overvåkingsvideoen at det var en forsvarsløs person som fikk juling av politiet. Men det er ikke det jeg ser. Personen gjør jo kraftig motstand, sier Jensen.

28. april i år ga han et intervju til Dagbladet, der han slo fast at det han så på overvåkingsvideoen var lovlig politifaglig håndtering.

— Da var jeg en enslig svale. Sånn sett er det jo hyggelig å få støtte for mitt syn, sier Jensen etter Buskerud tingretts frikjennende dom fredag.

Han reagerer på at nesten ingen medier synes å ha vært interessert i politifaglige perspektiver underveis.

— Ingen medier har kontaktet meg etter intervjuet jeg ga til Dagbladet. De virker lite interessert i motstemmer, sier Jensen.

Baneheia-saken

I en kronikk som Politiforum i dag publiserer, trekker Jensen paralleller til den ensidige mediedekningen i Baneheia-saken og mener det er likhetstrekk i Kongsberg-saken.

— Også i Baneheia-saken løp alle mediene i samme retning og dekket saken skjevt. Bare det at mediene kaller det «politivold-saken» sier jo sitt. Dette er i seg selv et ladet og tendensiøst begrep, og da har du jo allerede tatt stilling til saken. Politivold forstås som overdreven og ulovlig maktbruk. Mediedekningen har vært høyst kritikkverdig, sier Jensen til Politiforum.

Han reagerer på at innlegget, som ble skrevet for å utfordre spesielt NRKs nyhetsdekning av Kongsberg-saken, er blitt refusert av statskanalen.

— I kronikken siterer jeg mye fra dommen, slik at folk kan gjøre seg opp en egen oppfatning. Viktige momenter kommer jo ikke fram i medienes dekning, sier Jensen.

Avviser kritikken

NRK avviser at refusjonen av kronikken hadde noe med kritikken av statskanalens mediedekning å gjøre.

«NRK Ytring må hver dag prioritere blant et stort utvalg innsendte tekster, som betyr at vi også må takke nei til noen. NRK Nyheter har like fullt hatt bred dekning i alle våre nyhetsflater etter at Buskerud tingrett valgte å frifinne politimannen på alle punkter fredag», skriver redaktør Kathrine Hammerstad i NRK Nyheter på e-post.

«Vi har latt flere kilder med ulik faglig bakgrunn og ståsted belyse dommen fra forskjellige innfallsvinkler, noe vi vil fortsette med i den videre dekningen inntil rettskraftig dom foreligger», skriver Hammerstad.

Mener politiledelsen viker unna

Advokaten er sterkt kritisk til den manglende støtten til operative mannskaper fra politiledelsen i Kongsberg-saken og andre saker der det kommer offentlig kritikk av politiet.

Både innsatsleder Arne Guddal i Sør-Øst politidistrikt, politiførstebetjent Vegard Kristiansen i Nordland politidistrikt og politibetjent Simen Kristoffer Thorvaldsen i Oslo politidistrikt har rettet hard kritikk mot politiledelsen for å kaste operative mannskaper under bussen når det gjelder.

— Det er trist at operative politifolk ikke får støtte noe sted, sier Jensen.

— Hva tror du er grunnen til at folk i politiledelsen er så tilbakeholdne?

— De vet vel hva de selv ser seg tjent med. Å ofre en politibetjent er vel bedre enn å sette sin egen karriere på spill og få en masse mediekritikk.

— Du mener det primært skyldes feighet?

— Det er i alle fall opportunt, svarer han.

Kan gi mer utrygt samfunn

— For få et robust politikorps som også er i stand til å beskytte folk også i de skarpe situasjonene må polititjenestepersonene også vite at de har noen i ryggen som også støtter dem. Det kan ikke være slik at du blir kastet under bussen for hver minste tendens til kritikk, sier Jensen og legger til:

— Uansett hva som skjer så kommer du så dårlig ut av det. Da blir det eneste fornuftige å være unnfallende og ikke operativ.

Advokaten forteller om egne erfaringer fra sin tid som operativ politimann.

— Da jeg var politimann opplevde jeg jo kolleger som kjørte lengst mulig unna når det nærmet seg stengetid på utestedene. Det var en slags form for selvbeskyttelse. Når du enten får juling eller kritikk og mister jobben, skal du være ganske tjukk i huet for å gå inn med fynd og klem. Det rasjonelle blir å holde seg unna, sier Jensen.

— Det var i en tid det ikke fantes smarttelefoner og der dynamikken var helt annerledes i dag. Jeg hører jo fra folk jeg kjenner at politikorpset i dag er blitt enda mer forsiktige enn de noen gang har vært før. Og den utviklingen vil selvsagt tilta hvis du aldri får støtte og blir dømt for enhver situasjon som mediene ikke liker.

— Det blir et mer utrygt samfunn for publikum?

— Ja. Noen ganger trenger samfunnet et handlekraftig politi, sier Jensen og fortsetter:

— Skulle du likevel oppleve å bli frikjent av en rakrygget domstol, har du allerede mistet jobben av en «handlekraftig» politimester, og blitt dømt i pressen og på sosiale medier. Du og familien er rammet kraftig, og antagelig mer effektivt enn ved formell straff.

Politidirektøren bør gå i seg selv

Han mener tiden er inne for selvransakelse på ledernivå i politiet, og støtter kritikken som allerede er fremsatt mot politiledelsen. Og mener den prosessen bør starte helt på toppen, mener han, med politidirektør Benedicte Bjørnland, som i en kronikk i Politiforum i går forsøkte å svare på den stadig sterkere kritikken mot hennes håndtering av Kongsberg-saken.

— Det er mange som burde bruke Kongsberg-saken til å ta selvkritikk. Dette burde starte på toppen av Politidirektoratet. Slik politidirektøren har uttalt seg er helt klart egnet til å forhåndsdømme politimannen i Kongsberg-saken, sier Jensen til Politiforum.

— Mener du politidirektøren bør beklage sine uttalelser om at videoen var skakende?

— Hun må selv vurdere sin håndtering, men uttalelsen var uheldig og egnet til å forhåndsdømme politimannen. Hun burde avstått fra å kommentere så tydelig og fordømmende uten å kjenne sakens faktum, sier Jensen og slår fast:

— Politimannen gjorde bare jobben sin.

Kritiserer Spesialenheten

Jensen stiller seg også bak kritikken mot Spesialenheten for politisaker, der innsatsleder Arne Guddal lørdag uttalte til Politiforum at Spesialenhetens opptreden i Kongsberg-saken representerer en trussel mot rettssikkerheten.

Guddal knyttet dette blant annet til at han som sakkyndig ble nektet å fremlegge for retten en detaljert analyse av overvåkingsvideoen og sakens øvrige dokumenter. Deler av hans vitneprov i retten ble også forsøkt avskåret av sakens aktor, påtalefaglig etterforskningsleder Marit Storeng fra Spesialenheten.

— Basert på Guddals uttalelser fremstår Spesialenheten og aktor som lite objektiv, sier Jensen og understreker at aktor har en lovbestemt og etisk plikt til å bidra til sakens generelle opplysning og ikke bare arbeide for en domfellelse.

— Det er et grunnleggende krav at alle i påtalemyndigheten skal opptre på en måte som fremmer en rettssikker og tillitvekkende strafferettspleie og opptrer objektivt. Dette innebærer at de også skal undersøke, vurdere og legge fram opplysninger som taler for en persons uskyld. Hvorfor tillater de da ikke at innsatsleder Arne Guddal får fremlegge rapporten sin? spør Jensen.

— Ikke overbevisende

Han mener begrunnelsen Spesialenheten ga i retten for å avskjære rapporten ikke er overbevisende. Aktor sa at det var retten, og ikke Guddal som sakkyndig, som skulle vurdere om politiinnsatsen 30. oktober i fjor var lovlig eller ikke.

— Det er ikke spesielt overbevisende. Guddal beskriver det politifaglige, det rent polititaktiske og faktiske. Retten skal så vurdere om maktbruken er legitim. Jeg stusser på at et aktorat, som skal være objektive, bruker så mye energi på å stanse fremleggelsen av rapporten hans. Jeg hadde forventet mer av påtalemyndigheten, sier Jensen.

Advokaten tror det er sannsynlig at Spesialenheten anker den frikjennende dommen, men slår fast at de egentlig burde la dommen stå.

— Dommen faglig sett grundig og solid, og i seg selv er det egentlig lite grunn til å anke. Men det tror jeg ikke blir det avgjørende momentet. Mediepresset og prestisje taler kanskje for en anke, sier Jensen og avslutter:

— At de to fornærmede allerede har anket er ikke overraskende. De har gratis bistandsadvokater og liten grunn til ikke å anke. Og det er deres rett.