Politiarbeid på stedet mangler opplæring om æresbasert vold

Nærpolitireformen bygger hovedsakelig politianalysen hvor det fremgår at ulike utviklingstrekk i befolkningen, herunder «til dels markante endringer i befolkningssammensetningen» stiller nye krav til hva som er god polititjeneste.

I politianalysen står det at «rett kompetanse og riktig informasjon vil øke sannsynligheten for å lese situasjonen riktig og dermed også øke forutsetningene for å handle rett».

Det stilles videre krav om at politiet skal arbeide kunnskapsbasert.

For å oppnå dette må organisasjonen blant annet ha tilstrekkelig informasjon, kunne analysere informasjonen og kjenne risikomiljøer. 

Politidirektoratet fremhever at nærpolitireformens mål blant annet er «et mer enhetlig politi som leverer likere polititjenester med bedre kvalitet over hele landet» og «med bedre kompetanse og kapasitet».

Politiets kjerneoppgaver og borgernes krav på rettsvern

Politiets kjerneoppgaver er å trygge og verne den samlede befolkningen gjennom å forebygge, stanse, etterforske og i retteføre straffbare handlinger, samt fremme borgernes rettssikkerhet, jfr. politiloven § 1, 2.ledd og politiinstruksen § 2-1.

På et overordnet plan er politiets plikt til å sikre det enkelte individ forankret i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK).

I tillegg har kvinner og barn særrettigheter som særlige sårbare personer gjennom henholdsvis kvinne- og barnekonvensjonene.

Far-sønn-relasjonen

Kollektivistiske familiestrukturer hvor ære står sentralt knyttes til et utvidet familiebegrep, og er bygd opp rundt far-sønn-relasjonen. Storfamilien kan også omfatte familiemedlemmer i hjemlandet.

Kvinner knyttes til familien via ekteskap som medfører at de sosiale båndene til biologisk familie brytes. Mannens rolle knyttes til forsørgelse, eiendom og makt – ikke bare i Norge, men også i hjemlandet. Kvinnens oppgave er å føre slekten videre, og barn tilhører mannens storfamilie hvilket gjør det nødvendig å kontrollere kvinners seksualitet.

Æresbegrepet er således knytte til kvinnen.

Æresbaserte handlinger knyttet til kontroll av familiens kvinner i kollektivistiske familiestrukturer har som formål å bevare eller gjenopprette familiens ære. Æresbaserte handlinger er dermed ikke enkeltstående handlinger, men må settes i en større kontekst som del av en prosess knyttet til formålet.

Æresdrap, grov vold og tvangsekteskap

Handlingene omfatter spennet fra streng/ekstrem sosial kontroll til grov vold, tvangsekteskap og æresdrap.

Det utvidete familiebegrepet vil ved mistanke om æresbaserte straffbare handlinger regelmessig utløse både medvirknings-, gjentagelses- og bevisforspillelsesproblematikk.

Både mannlige og kvinnelige medlemmer av storfamilien vil være potensielt mistenkte.

Drapsetterforsker og mangeårig politiforsker Asbjørn Rachlew har i sin doktorgradsavhandling knyttet til justisfeil (etterhvert avvik fra straffesakens optimale utfall), fremhevet hypotesetesting (abduktiv logikk – søken etter den sterkeste forklaring) som forskningsbasert etterforskningsmetode for å hindre justisfeil.

I korthet bygger hypotesetesting som etterforskningsmetode på å oppstille alternative hypoteser for hva som kan har skjedd, og deretter samle inn informasjon som er egnet til å støtte oppunder, svekke eller avkrefte hypotesene hvor den den beste testen av en hypotese er å forsøke å avkrefte den.

Oppklaringspress og bekreftelsesfeller

Hypotesetesting som metoden fremheves av artikkelen «Politiavhøret» av Asbjørn Rachlew og Ivar Fashing som det beste verktøyet for å evaluere politiets etterforsking generelt og politiavhøret spesielt, og bør prege alt arbeid ved innhenting, vurdering og bedømming av strafferettslige bevis.

Rachlew fremhever i sin doktorgradsavhandling at premature slutninger, kombinert med oppklaringspress skaper et miljø der ulike bekreftelsesfeller (confirmation bias) vil kunne prege etterfølgende informasjonsinnsamling.

Videre vil straffesakskjeden ha en tendens til å ratifisere feil som begås på et tidligere stadium av saken.

Desto høyere saken når i straffesakssystemet, jo mindre er sjansen for at feilen blir oppdaget og korrigert. Hypotesetesting som etterforskningsmetode ved «Politiarbeid på stedet» vil sikre at enkeltstående handlinger settes i en større kontekst knyttet til å bevare eller gjenopprette familiens ære. 

Adekvate hypoteser danner videre grunnlaget for de ulike straffebestemmelser som vil være aktuelle, og dermed den taktiske og tekniske etterforskningen knyttet til bevissikring på stedet.

Mangler opplæring

Selv om politipatruljen forventes å utføre langt mer etterforskning i alle typer saker, omfatter ikke opplæring i «Politiarbeid på stedet» så langt, verken opplæring i etterforskningsmetodikk knyttet til hypotesetesting eller nødvendig fenomenkunnskap knyttet til æresbaserte handlinger i et flerkulturelt samfunn.

Ved æresrelatert kriminalitet vil kombinasjonen av politipatruljens kompetanse knyttet til hypotesetesting som etterforskningsmetode og kulturforståelse samt fenomenkunnskap om æresbaserte handlinger som etterforskningskompetanse, være avgjørende.

Dette for at politiet allerede i etterforskningens initialfase er tilstrekkelig kompetent til å avdekke om enkeltstående handlinger er ledd i en prosess knyttet til å bevare eller gjenopprette ære.

Til tross for forankring i politiets kjerneoppgaver og krav i politianalysen om kunnskapsbasert politiarbeid, samt identifisering av utfordringer knyttet til et flerkulturelt samfunn, vil «Politiarbeid på stedet» så langt ikke føre til at politiet innfrir lovnader om bedre og mer  likeverdige polititjenester og høyere rettssikkerhet for kvinner og jenter i kollektivistiske familiestrukturer.

Konsekvensen kan være at særlig sårbare personer utsettes for alvorlig og grov æresbasert kriminalitet.

Artikkelen bygger på fagoppgaven i studiet «Kulturforståelse og mangfold» ved Politihøgskolen. Formålet med oppgaven var å undersøke om politireformen gjennom delprosjektet «Politiarbeid på stedet» fører til bedre og mer likeverdige polititjenester, samt høyere rettssikkerhet også for kvinner og jenter som utsettes for æresbasert ekstrem kontroll og vold i kollektivistiske familiestrukturer. Giersten ønsker også å belyse betydningen av kulturforståelse som etterforskningskompetanse.