Avventer dom i Vinstra-saken

Skyteepisoden på Vinstra hadde sin siste dag i tingretten på fredag. Gjennom uken har vitner, sakkyndige, fornærmede og tiltalte forklart seg om episoden der en politimann ble skutt i ryggen med en hagle den 26. november i fjor.

Saken har gått for Nord-Gudbrandsdal tingrett, som av praktiske årsaker ble satt på Lillehammer.

Tvunget psykisk helsevern

I utgangspunktet ble det tatt ut tiltale for overtredelse av straffelovens § 233, jf. § 49 – drapsforsøk – og overtredelse av § 127, første ledd – for ved vold å ha hindret politipatruljen i å utføre tjenestehandling.

I løpet av uken endret påtalemyndigheten syn på saken, og la ned påstand om at mannen som løsnet skudd mot politiet dømmes til overføring til tvungent psykisk helsevern på grunn av tiltaltes helsetilstand.

LES OGSÅ: – Det var som å bli truffet av en spiss stålspade med stor kraft

Dette ble begrunnet med at aktor mente at det ikke forelå tilstrekkelig bevis for at tiltalte var tilregnelig i gjerningsøyeblikket. Tvilen, etter at retten hadde gått gjennom bevisene, mente han var såpass stor at terskelen som må passeres, ikke var nådd:

– Derfor mener jeg at det trygge og riktige i denne saken er for retten å konkludere med at tiltalte var utilregnelig da han skjøt, sier aktor Jo Christian Jordet.

Om retten finner tiltalte tilregnelig står tiltalen om drapsforsøk som påtalemyndighetens påstand.

Advokat Sigurd J. Klomsæt, forsvareren til den tiltalte, la ned påstand om full frifinnelse på alle punkter. Dette ble blant annet begrunnet i at den tiltalte handlet i nødverge mot politiet som påstått prøvde å ta seg inn i huset uten nødvendig hjemmel for dette.

– Min klient opplevde at han var i livsfare og påregnet å bli skutt til døde av politiet. Det var ham eller dem, sier Klomsæt, som understreker at den tiltalte har en lang, komplisert og påstått urettferdig historie med politiet.

– I vår situasjon må vi legge til grunn at NN trodde han var under angrep - at den tiltalte trodde det var han eller dem. En villfarelse om den faktiske situasjonen som stammer fra den tiltaltes psykose, sier statsadvokat Jordet, som påstår det vil være rettskapende om handlingen blir godtatt som nødverge.

– Det var ingen grunn for politiet å oppsøke min klient denne kvelden. Ingen grunn for bevæpnet politi å oppsøke ham – og det er ganske klart at han ikke utgjør den trusselen som PST har tenkt på i trusselvurderingen, sier Klomsæt.

Selve hendelsen fant sted én dag etter at den generelle bevæpningsordren gikk ut 25. november 2014. Politiet var bevæpnet på oppdraget som følge av dette, men løsnet aldri skudd mot den tiltalte.

At politiet bar våpen skal ha vært noe av motivasjonen til den tiltalte for å løsne skudd – han følte seg truet av disse våpnene, som politimennene på stedet er usikre på om han kan ha fått med seg at de bar i det hele tatt.

Saken har enkelte likhetstrekk med hendelsen i Salten, der en politimann ble forsøkt stukket i halsen med en kniv.

I tillegg til overføring til tvunget psykisk helsevern, la aktor ned påstand om inndragning av hagle og erstatningsutbetaling på 15 382 kroner til politiet.

– Et nøkternt krav

Bistandsadvokat i spørsmålet om erstatning til de fornærmede polititjenestemennene, Tone Ringstad, la ned påstand om erstatningsbeløp, etter rettens skjønn, på 100 000 kroner til politibetjenten som ble truffet av haglsamlingen i ryggen og 40 000 til betjenten som ble skutt etter, men ikke truffet.

Til forskjell fra dommen i Rt. 2014 s. 745, der den domfelte truet og løp etter flere politibetjenter med pistol og sverd, er det lett å skille de fornærmede og skadevirkningene i denne saken.

Advokat Ringstad mener kravet på 40 000 kroner er et nøkternt krav som står i forhold til den nevnte dommen, traumene og virkningene som har oppstått etter at politimannen ble skutt etter.

Kravet på 100 000 må sees i et annet lys enn nevnte dom:

– Politibetjenten har opplevd store fysiske reaksjoner i ettertid. Hendelsen har påvirket ham, familien, dagliglivet og fremtiden, sier Ringstad.

Også her ble det lagt ned påstand fra Klumsæt om frifinnelse for den tiltalte.

Ingen av partene ønsker å si noe om en eventuell anke.

– Nå får vi vente på premissene i dommen, før vi sier noe om det blir anket, sier Klumsæt.

Dommen forventes til midten av juli.