Dette er blitt politimesternes viktigste våpen

I mars i år ruller Gjøvik politistasjons ti år gamle Volvo XC70 hundebil inn på verkstedet. Den slitne traveren, med 496.500 lange kilometere på samvittigheten, skal inn til EU-kontroll. Resultatet er nedslående: Sju toerfeil, og bruksforbud.

Politidistriktet må telle på knappene. Først blir hundebilen – politistasjonens eneste – vedtatt ikke reparert. Problemet er at Innlandet politidistrikt ikke har råd til å kjøpe inn nye biler før i 2017, og behovet for nye kjøretøyer er stort. Ny hundebil vil sannsynligvis ikke bli prioritert.

– Dette vil medføre at vi ikke har kjøretøy til å ha med godkjent hund på jobb, hvilket er ganske trist, sier politibetjent Morten Nordland.

En hundefører med hund, men uten bil. Det trengs et mirakel. Påsken kommer som bestilt.

400 millioner mindre

Årets politibudsjetter er ikke lystig lesing for politidistriktene. Selv om budsjettet – i år som tidligere år – i kroner og øre er større enn året før, fører øremerkinger og effektiviseringskutt til at distriktene i praksis har mindre å rutte med. Mye mindre.

Politiforums beregninger viser at politidistriktenes handlingsrom er redusert med 133 millioner kroner fra 2015 til 2016. Dette kommer i tillegg til en tilsvarende reduksjon på hele 275 millioner fra 2014 til 2016.

På to år har altså politidistriktenes økonomiske handlingsrom blitt redusert med over 400 millioner kroner.

Bak dette tallet ligger det riktignok øremerkede midler som skal finansiere 1400 nye politistillinger til distriktene. Dette er en tilleggsbevilgning på flere hundre millioner kroner som politisk trekkes fram som et stort løft for politiet – samtidig kuttes budsjettet imidlertid ved hjelp av «ostehøvelprinsippet», noe som gjør at den reelle bevilgningsøkningen er langt mindre.

– Det medfører riktighet at politiet har fått økte budsjetter de senere årene, men dette har ikke gitt store endringer for Innlandet politidistrikt, sier nestleder Finn Arne Hvalbye i Politiets Fellesforbund (PF) Innlandet.

– For 2016 får for eksempel Innlandet politidistrikt 10,5 millioner kroner for å ansette i 27 nye politistillinger. Virkeligheten er at det fra samme budsjettet trekkes 0,7 prosent i effektiviseringsgevinst og 1 prosent til å finansiere sentrale prosjekter som blant annet IKT. Til sammen utgjør dette 10,5 millioner kroner, og dermed går regnestykket i null, fortsetter han.

Holder stillinger ledige

Politidistriktene er likevel pålagt å ansette nyutdannede politistudenter, til tross for at de totalt sett ikke har nok penger igjen til å betale for det. I praksis har politidistriktene to muligheter til å få regnestykket til å henge sammen:

• Holde stillinger ledige så lenge som mulig.
• Utsette nødvendige innkjøp av utstyr og kjøretøyer.

– Regnestykket går ikke sammen, sier økonomisjef Per Kristian Melleby i gamle Hedmark politidistrikt, nå en del av Innlandet politidistrikt.

Han bekrefter Hvalbyes virkelighetsbeskrivelse.

– Dette betyr at vi må holde tilbake på vakanser og innkjøp av biler. Foreløpig har vi ikke fordelt de nye stillingene. Vi kommer til å måtte skyve ansettelsene så langt vi overhodet vi klarer, for det er denne muligheten vi har til å styre.

Det politiske måletidspunktet for politibemanningen er 31. desember hvert år. Da må distriktene ha foretatt ansettelser i tråd med bevilgningene, for å unngå kutt i neste års budsjett. Et halvt års besparelse på lønninger, kan være det som får budsjettet i balanse.

Tilbakemeldinger Politiforum får fra politidistriktene, viser at dette ikke er unikt for Innlandet politidistrikt.

– Det eneste stedet vi i praksis kan frigjøre penger på raskt, er fra lønnsbudsjettet. Det er selvsagt hverken mulig eller ønskelig å senke lønningene, og med et krav om et visst antall politibetjenter er eneste mulighet å redusere antallet sivile stillinger, sier Ole Sæverud, fungerende politimester for det som tidligere var Troms politidistrikt.

Når de sivile stillingene ikke besettes, betyr det også at politiutdannede blir satt til å gjøre sivile oppgaver.

– Vi sier ikke opp sivile stillinger fordi vi ikke trenger dem, og jeg setter ikke politifolk til å jobbe i skranken fordi det er lurt. Det er en rekke oppgaver som andre gjør bedre enn politifolk. Men jeg får den summen jeg får, og jeg får de kravene jeg får, understreker Sæverud.

Endret ordlyden

Overfor Budstikka, beskriver også visepolitimester Terje Nybø i tidligere Asker og Bærum politidistrikt et politi «på sparebluss», som er nødt til å holde stillinger ledige.

– Utgangspunktet akkurat nå er at vi ikke kan erstatte noen. Det betyr at årets budsjett i praksis kan føre til en nedbemanning lokalt hvis vi ikke finner andre løsninger, sier han til avisa.

PFs lokallagsleder i Møre og Romsdal politidistrikt, Linn Kathrin Knudsen, bekrefter trenden:

– For å få hjulene til å gå rundt må vi holde stillinger vakante, det er for 2016 snakk om 25 stillinger. Det er ikke spesielt sivile stillinger som er utsatt. Hos oss er fordelingen jevn mellom sivile stillinger og politistillinger. Det vil si at alle ledige stillinger er budsjettregulatorer, sier hun.

Politiforum får høre fra en rekke kilder i politiet at Politidirektoratet (POD) ikke har noen innvendinger mot at politidistriktene holder stillinger ledige for å spare penger – dette bekrefter også avdelingsdirektør Frede Hermansen delvis i et intervju i dette bladet.

Men dette var imidlertid ikke intensjonen. Da Justis- og beredskapsdepartementet sendte ut sitt tildelingsbrev for 2016 til POD, understreket de overfor direktoratet at:

«Politidistriktene og særorganene må starte ansettelsesprosessene tidlig på året, slik at målet om at de nyutdannede skal tilbys jobb så tidlig som mulig etter endt utdanning, nås».

I PODs disponeringsskriv til politidistriktene og særorganene, er imidlertid ordlyden endret noe:

«Politidistriktene og særorganene må starte ansettelsesprosessene slik at de nyutdannede tilbys jobb så tidlig som mulig».

Punktet om at ansettelsesprosessene må starte «tidlig på året», er utelatt. Dermed kan politidistriktene forholde seg til den mindre forpliktende formuleringen «så tidlig som mulig», noe som ifølge tilbakemeldingene Politiforum har fått betyr at nyutdannede politistudenter kan måtte vente til langt utpå høsten før det åpner seg jobbmuligheter.

Visepolitimester Nybø i Asker og Bærum sier til Budstikka at økonomien også vil gå ut over mulighetene til sommervikarer.

– Vi har ikke råd til å ta inn studenter fra Politihøgskolen som sommervikarer. Jeg synes det er veldig leit. I stedet må personalet gå over i andre skift om sommeren. Jeg tror det er tilfelle i mange av landets politidistrikter.

– Svært stramt budsjett

I Øst politidistrikt er det politimester Steven Hasseldal som sitter med regnearket og forsøker å stable tallene. Han strever med å unngå at tallet med to streker under, blir rødt.

– Det er bare å erkjenne at vi har et svært stramt budsjett for Øst politidistrikt i 2016, sier Hasseldal til Politiforum.

Politidistriktene Østfold, Follo og Romerike er slått sammen, og har nå rundt 1700 ansatte. Ingen av de gamle politidistriktene går inn i sammenslåing med en positiv egenkapital og penger i banken.

– Utfordringen er at vi har hatt inntrekk av penger fra budsjettet i tre år på rad. Vi blir tillagt en gevinst for det som kalles avbyråkratisering, og det trekkes inn penger til sentrale prosjekter. Til sammen er det trukket inn 52 millioner for disse tre politidistriktene. Inntrekkene blir aldri erstattet. Stadig vekk skrur man skruen lenger og lenger inn, og handlingsrommet blir borte, sier Hasseldal.

Politiforums beregninger viser at Øst politidistrikt har 12 millioner kroner mindre i frie driftsmidler enn de tre gamle distriktene hadde i fjor. På to år, er nedgangen på nesten 56 millioner kroner.

Nå går både Hasseldal og resten av politi-Norge inn i tidenes ombygging av politiet med et sett av oppgaver som pengene ikke vil dekke.

− Dette vil merkes, sier Hasseldal.

Han møter også budsjettåret 2016 med et overforbruk på 13 millioner kroner fra i fjor. Overforbruket var blant annet knyttet til den såkalte Lime-saken, som alene kostet 12 millioner kroner, samt kostnader ved innføringen av «easy transfer» på Gardermoen hovedflyplass. Etter det Politiforum kjenner til, lovet POD i utgangspunktet å ta ekstrautgiftene ved Lime-saken.

– Her er det nok ulik forståelse av hva som er kommunisert. Det var nok en oppfatning på Romerike at man ville få dette dekket, men det var aldri intensjonen at saken skulle dekkes helt og fullt fra POD. Dialogen rundt dette har ikke vært tilstrekkelig avklarende. Lærdommen vår er at vi i fremtidige saker må avklare dette i større grad på forhånd, svarer politimesteren på spørsmål om det stemmer.

– Er det at dere ikke fikk pengene en vesentlig årsak til underskuddet i 2015 regnskapet?

– Det er riktig at vi ville være i balanse om vi hadde fått dekket merforbruket i Lime og «easy transfer».

– I realiteten ansettelsesstopp

Samlet betyr dette at hver post på budsjettet må snus opp ned for å finne ut hvor det er innsparinger å hente.

– Selvsagt skal vi nøye se på hvor vi kan spare penger. Det har vi gjort i flere år nå. Vårt problem er at politisk ledelse tar ut en påstått effektiviseringsgevinst av politireformen før vi har hatt mulighet til å ta innsparingen. Men jeg er ikke tvil om at dette vil merkes, gjentar Hasseldal.

Politiforum erfarer at Øst politidistrikt må operere med rundt 100 færre stillinger i 2016, sammenlignet med 2015, for å møte budsjettkravet. På spørsmål om dette stemmer, svarer politimesteren følgende:

– Vi ligger 3,9 politistillinger under målkravet ved utløpet av april. Hvor mange stillinger vi må holde ledige fremover, er helt avhengig av den løpende utviklingen. Jeg ser for meg at vi skal ytterligere ned for å komme i mål. I 2015 hadde vil flere politiansatte i jobb enn vi var pålagt. Vi avstemmer nå bemanningen vår opp mot budsjettet. Det betyr at det blir færre i jobb. Vi er pålagt å drive i balanse. Økonomireglementet trumfer nettovekstkravet.

– Har du i praksis en netto ansettelsesstopp?

– Det varierer litt i distriktet og hvilke typer stillinger vi snakker om. Vi prøver så langt som mulig å verne de prioriterte oppgavene. Når det gjelder politistillinger så må vi ta ned bemanningen flere steder fordi man ligger over nettokravet. Det er også noen steder man må under nettokravet fordi budsjettet ikke strekker til. Det betyr i realiteten ansettelsesstopp der.

– Hvor mange nyutdannede politifolk vil du ansette i år?

– Vi satser på at vi skal ansette 26 nyutdannede i år også, men tidspunktet for når de er på plass er ikke klart, svarer Hasseldal.

Samtidig er et større andel ansatte trukket bort fra annet politiarbeid for å jobbe med etableringen av den nye distriktstrukturen.

– Det gjør at vi har færre til å gjøre jobben.

Må nedbemanne 63

Kristin Aga er lokallagsleder for PF i Oslo politidistrikt. Hun sier det nå er krisestemning i distriktet på grunn av den økonomiske situasjonen. Prosentbaserte «ostehøvelkutt» rammer Oslo hardt i kroner og ører, på grunn av størrelsen på budsjettet.

– Mindre frie driftsmidler gjør at vi kutter jevnt over. Vi ønsker ikke ostehøvelkutt, men heller tydelige prioriteringer på hva vi skal gjøre mindre. Her må også POD være tydelige, sier Aga.

Samtidig er store summer bundet opp i øremerkede tiltak som ikke er fullfinansiert.

– Vi har veldig mange øremerkinger, blant annet til stillinger i bombegruppen, Beredskapstroppen og DKP Livvakttjenesten. Problemet er at disse stillingene koster dobbelt så mye som de pengene vi får til å ansette for. Årsaken til det, er at lønna er på et helt annet nivå, og krever mer kostbart utstyr. Resultatet er at for hver tildelte stilling, må en annen stå ledig, sier Aga.

Selv om Oslo politidistrikt i utgangspunktet er forespeilet en bemanningsøkning i 2016, kan resultatet bli noe helt annet.

– De nye stillingene blir ikke ansatt før i slutten av desember. Vi skyver problemet foran oss. Det er stopp på alt, og det blir ikke fylt opp når noen går av. På ordensavdelingen og kriminalavdelingen må vi nedbemanne 63 stillinger bare for å komme i balanse. Og de som erfaringsmessig rammes hardest, er stasjonene ute. Da går det på forebyggingen løs, og da havner vi bakpå på et område hvor suksessen til reformen skal måles, sier Aga, og legger til:

– Vi opplever at det ikke er samsvar mellom det justis- og beredskapsdepartementet sier skal prioriteres, og de midlene som kommer ut til distriktene. Dette er bekymringsfullt i reformperioden som vi nå er inne i.

Stenger politivakta

Et konkret resultat av budsjettsituasjonen er at den eneste døgnåpne politivakta i Oslo, på politihuset på Grønland, kommer til å bli stengt på kveldstid og nattetid alle dager.

– Slik det ser ut nå, blir det etter klokka sju på kvelden ingen åpne politivakter i hele Oslo. Det er ganske dramatisk. Da er det kun 112-henvendelser som gjelder. Jeg har forståelse for at dette gjøres på grunn av økonomien, men av hensyn til publikum er det ikke bra. Samtidig gjør også arbeidsgiver det vi etterspør her, de er tydelige på hva vi ikke kan prioritere, sier Aga.

Hun understreker at det også er et positivt tilsnitt til denne beslutningen, i det at det kan bidra til flere politifolk på gata.

– Men vi er bekymret, sier hun.

– Hva med innkjøp av biler og utstyr, blir det prioritert?

– Biler er lagt helt på is. Informasjonen vi sitter på, tilsier at det ikke blir kjøpt inn nye biler i 2016.

Oslo politidistrikt - i likhet med flere andre distrikter - får også problemer fordi POD i år brukte lenger tid enn vanlig på budsjettildelingen. I årets tre første måneder styrte politidistriktene i realiteten uten budsjetter, uten å vite hvilke summer de egentlig hadde å forholde seg til.

– Det har fått ringvirkninger, sier Andrea Mandt, sekretær i Oslo politiforening.

– Fordi vi lenge har styrt uten budsjett, har Oslo politidistrikt allerede nå et merforbruk. Det må vi spare inn resten av året, i tillegg til at budsjettet i utgangspunktet er trangt, fortsetter hun.

Reduserer båttjenesten

Eksemplene på hvordan budsjettsituasjonen slår ut på politidistriktene, er mange. Agder politidistrikt så seg nødt til å sende ut en pressemelding hvor de viste til at de «må iverksette tiltak som vil bety at enkelte tjenestetilbud blir redusert i sommer».

Årsaken: Stram økonomi.

– Den operative patruljeringen og beredskapen skal ikke reduseres. Liv og helse og alvorlig kriminalitet skal prioriteres. Publikum skal og kan føle seg trygge. Men det vil være noen tjenester, som på grunn av stram økonomi, vil rammes, sier stabssjef og leder av Felles Operativ enhet, Bård Austad i pressemeldingen.

Ett tiltak er en begrenset sjøtjeneste i sommermånedene, når turistene og hyttefolket strømmer til. Samtidig meldes det om at noen lensmannskontorer «vil ha begrenset åpningstid eller holde stengt deler av sommeren, i større utstrekning enn tidligere».

– Vi har i mange år måttet redusere ekspedisjonstidene ved flere tjenestesteder om sommeren. I år må det kanskje utvides noe. Dette gjør vi for å ikke måtte redusere antall operative patruljer ute. Det er denne tjenesten som er det viktigste. Det er den som redder liv, sier Austad i pressemeldingen.

Fra Nordland politidistrikt får Politiforum melding om at den økonomiske situasjonen også rammer beredskapen. Instruktør Vegard Kristiansen ved politihuset i Bodø sier til Politiforum at det i år har blitt utdelt personlig MP5 til operative mannskaper ved politihuset – i seg selv et positivt tiltak.

Problemet er at det det ikke fulgte med personlige magasiner.

– Nå er vi en situasjon der det ligger felles magasiner i bilene, og felles beredskapsmagasiner på våpenrommet. I forbindelse med en beredskapsøvelse og massevarsling av mannskaper, opplevde man å kunne stille over 20 mannskaper på cirka 10 minutter, men kun halvparten var operative med MP5, da det ikke fantes nok magasiner, sier Kristiansen.

Dette ble rapportert inn som en uønsket hendelse, sammen med behovet for flere magasiner.

– Det ble avslått på grunn av økonomi.

Biler bør byttes

Det har blitt sagt og skrevet mye om politiets bilpark de siste årene. Kjøretøysituasjonen er høyst variabel rundt om i Politi-Norge. Noen politidistrikter har maktet å fornye bilparken fortløpende, mens andre har et stort etterslep – og i år blir politibiler nok en gang salderingspost.

– Vi kommer ikke til å kjøpe nye kjøretøyer i det hele tatt i 2016, sier økonomisjef Melleby fra gamle Hedmark politidistrikt.

– Vi har gått to år nå uten å kjøpe Vito, det er utfordrende. Men det er en såpass stor investering. I fjor kjøpte Hedmark kun tre Passater. Vi har tjenestebiler som kjører opp mot 10.000 kilometer i måneden, og da må du ha en viss utskiftingstakt på bilene. Etter tre år bør de byttes ut, for slitasjen blir veldig stor på en bil som går så mye.

Tre år med 10.000 kjørte kilometer i måneden, blir 360.000 kilometer. Melleby kjenner til biler i distriktet som har kjørt mye lenger – over 500.000 kilometer – og som burde blitt skiftet ut.

– Det er nok lite realistisk å tro på. Vi burde også hatt en plan for forpliktende utskiftning av biler, men det er ikke noen vits å lage investeringsplan for biler så lenge man må saldere budsjettet med biler.

Resultatet blir ofte at bilene kjører til de bryter sammen. Akkurat slik lensmann Hogne Rosø i Nesna i Nordland politidistrikt opplevde, da han tidligere i år måtte lyse fred over minnet til sin trofaste Volvo V70. Den orket ikke mer etter 405.000 kilometer og 15 år i politiets tjeneste.

Bilen ble ikke anbefalt reparert, men da Politiforum var i kontakt med lensmannen, visste han ennå ikke om den var i dårlig nok forfatning til at den ikke kom til å bli reparert.

– Tiden får vise om den vil stå opp som en fugl Fønix med ny motor, eller om han gjenfødes som en ny BMW. Her setter vi vår lit til Vår Herre i Politidirektoratet, sa Rosø.

Mirakelet på Gjøvik

Om høyere makter tar affære overfor Nesna lensmannskontor, gjenstår å se. Da påsken kom til Gjøvik, benyttet imidlertid en annen sliten traver av en politibil muligheten til å stå opp fra de døde: Hundebilen til Gjøvik politistasjon.

Mirakelet var et faktum.

– Den lever et turbulent liv i en uforutsigbar hverdag. Det ble vedtatt å reparere den, sier politibetjent og hundefører Nordland.

Han er ambivalent, men moderat positiv til beslutningen.

– Det ble gjort, selv om det er ugunstig for oss som bruker den, for det er en dårlig bil. Men alternativet var å ikke ha bil. Det var et valg mellom pest og kolera, sier han.

Mye tyder i hvert fall på at hundebilen fra Gjøvik er velsignet. Fredag den 13. mai benyttet den muligheten til å runde en halv million kjørte kilometer – uten noen form for problemer.

LES OGSÅ:

Politidirektoratet: – Resultatene er viktigst

Justisminister Anundsen: